Skyrim, Elder Skrolls

[Mann 42]

Jeg liker at spill skal være vanskelige, så jeg syns det er bra at man ikke kan selge alt mulig over alt, og at man ikke veit hvor disse usynelige kistene ligger

Spillet er stort sett utrolig lett, og det er jo omtrent umulig å dø, så jeg takker ja til alle småting som gjør det bittelitt vanskeligere.

Hvis du vil at det skal være bittelitt vanskeligere, så kan du forsøke å spille som magiker. Da er f.eks dødsdraugene seriøst bad news. Særlig de som bruker pil og bue, eller som behersker "unrelenting force" eller andre dragerop. De kverker deg før du skjønner hva som skjer. Ja, jeg snakker her om magiker i forhekset pyjamas, ikke en genuin battlemage med kickass rustning og skikkelige våpen.

[Karmosin]

magiker i forhekset pyjamas

Sist jeg spilte strevde jeg faktisk litt med drepingen før jeg fikk gjennomført Boethiah Shrine-questen. De jeg skulle kverke var ikke kjempetøffe, men det var vanskelig å se dem og flere ganger var det noen som snek seg bak meg og sto der og hakket lystig i vei uten at jeg la merke til det.

[Mann 42]

Sist jeg spilte strevde jeg faktisk litt med drepingen før jeg fikk gjennomført Boethiah Shrine-questen. De jeg skulle kverke var ikke kjempetøffe, men det var vanskelig å se dem og flere ganger var det noen som snek seg bak meg og sto der og hakket lystig i vei uten at jeg la merke til det.

Måtte man ta livet av noen flere enn offeret?

Jeg likte ikke trynet på den arrogante kjerringa som liksom var leder, så jeg slaktet ned hele menigheten og lo eplekjekt av Boethia selv. Alle vet jo at hun/han/det er maktesløst alle andre steder enn akkurat ved tempelet der han/hun/det kan manifestere.

Men det VAR seriøst oppoverbakke. Jeg fant ut at den eneste måten å ta dem på, var å bakke unna mens jeg gurglet i meg potions på løpende bånd og kastet lyn og flammer og atronacher det beste jeg var kar om. Men ned gikk de. Offerdolkene solgte jeg i Windhelm for cash money. NOW, who`s the bitch?

[Karmosin]

Når man har ofret noen (takk for nå, Lydia, du skulle nok ikke irritert meg med å sitte på soverommet mitt hele tida) må man pludre med Boethiah og da får man flimrete tunnelsyn, er vel halvveis på et daedraplan elns. Mens man har det dårlige synet starter Boethiah et møljeslagsmål for å kåre sin neste champion. Man får ibenholtrustning til takk (etter en tur innom forrige champion, med litt trist utfall for ham). Det var noe så inni baret vanskelig å holde styr på hvor alle de religiøse gærningene var under det basketaket, på grunn av flimringen.

Jeg liker forresten veldig godt interageringen med daedriske fyrster i Skyrim. Spesielt moropåsane Sanguine og Sheogorath.

[Mann 42]

Når man har ofret noen (takk for nå, Lydia, du skulle nok ikke irritert meg med å sitte på soverommet mitt hele tida) må man pludre med Boethiah og da får man flimrete tunnelsyn, er vel halvveis på et daedraplan elns. Mens man har det dårlige synet starter Boethiah et møljeslagsmål for å kåre sin neste champion. Man får ibenholtrustning til takk (etter en tur innom forrige champion, med litt trist utfall for ham). Det var noe så inni baret vanskelig å holde styr på hvor alle de religiøse gærningene var under det basketaket, på grunn av flimringen.

Jeg liker forresten veldig godt interageringen med daedriske fyrster i Skyrim. Spesielt moropåsane Sanguine og Sheogorath.

Joda, DE var morsomme. Men min erfaring er at man TRENGER strengt tatt ikke noe hjelp fra daedra, og jeg viste fingeren til alle som ville ha meg til å gjøre noe "umoralsk". Jeg skaffet meg bare et par daedriske gjenstander, og spilte spillet uten å ta livet av noen som ikke angrep meg først. Men alle daedriske gjenstander som jeg har hatt fingrene i, var ikke egentlig så hot stuff at det gjorde noe. Muligens med unntak av den orkisk utseende kølla til Mologh Bal, eller hva han het. Men den får til gjengjeld folk til å se stygt på deg og komme med kommentarer som "Get that mace away from me!" Dessuten fortærte den like mange sjeler som den fanget. Så ingen bonus der.

Unntaket var det magiske skjoldet som man får fra daedraen for "tasks, order and pestilence". Det kan faktisk skjerme deg mot mesteparten av drageild og praktisk talt alt en magiker kan sende din vei. I prinsippet en magisk barriere som ikke trekker noe magicka. Neat.

Endret 24. april 2012 av Mann 42

[Yme]

Hvis du vil at det skal være bittelitt vanskeligere, så kan du forsøke å spille som magiker. Da er f.eks dødsdraugene seriøst bad news. Særlig de som bruker pil og bue, eller som behersker "unrelenting force" eller andre dragerop. De kverker deg før du skjønner hva som skjer. Ja, jeg snakker her om magiker i forhekset pyjamas, ikke en genuin battlemage med kickass rustning og skikkelige våpen.

Jah, det kan jeg tenke meg hadde sugd. Magien i skyrim er rimelig ubrukelig uansett :gjeiper:

Skjold og sverd er det eneste som duger, ingen andre skils i det hele tatt (bortsett fra litt i speach og light armor)...

Tror grunnen til at mange syns det er vanskelig, er fordi de har for mange forskjellige skils... Det betyr at hver av levlene de får, består av feks halvparten kamp og halvparten tradeskils... Monsterene levler opp sammen deg, så om man har fokusert for mye på å lage ting, har man driti seg ut, fordi da er ikke kampegenskapene dine så bra som de burde ha vært på levelen man er i.

Skjold og sverd! Fantastisk... Man kan løpe gjennom rekker med fiender og bare meie dem av veien med skjolde, og hågge dem til helvete mens de ligger der og spreller, forbanna drauger!!

Ellers så er dual wielding helt sinsykt... Bare hold inn høyre og venstre "skyter" så dreper man drager og alt, på bare noen få slag

[Mann 42]

Jah, det kan jeg tenke meg hadde sugd. Magien i skyrim er rimelig ubrukelig uansett :gjeiper:

Skjold og sverd er det eneste som duger, ingen andre skils i det hele tatt (bortsett fra litt i speach og light armor)...

Tror grunnen til at mange syns det er vanskelig, er fordi de har for mange forskjellige skils... Det betyr at hver av levlene de får, består av feks halvparten kamp og halvparten tradeskils... Monsterene levler opp sammen deg, så om man har fokusert for mye på å lage ting, har man driti seg ut, fordi da er ikke kampegenskapene dine så bra som de burde ha vært på levelen man er i.

Skjold og sverd! Fantastisk... Man kan løpe gjennom rekker med fiender og bare meie dem av veien med skjolde, og hågge dem til helvete mens de ligger der og spreller, forbanna drauger!!

Ellers så er dual wielding helt sinsykt... Bare hold inn høyre og venstre "skyter" så dreper man drager og alt, på bare noen få slag

Den er ikke direkte ubrukelig, men man har ikke god nok beskyttelse, ikke engang om man har makset ferdighetene på magisk beskyttelse og har fått muligheten til å utstyre seg med dragehud i 30 sekunder eller så. Det trekker forresten sinnsykt mye krefter. Wards beskytter bare mot magiske angrep. Morsomt nok så kan man bruke wards mot drager og den råtne ånden deres. Drageild er en slags besvergelse, så om du har gode ferdigheter der, kan du faktisk stå der i bare pysjen og chante både ild og is bort. Og det finnes en ferdighet som gjør at din magiske kraft LADES når noe angriper deg. Så det var litt morsomt. Ikke noe er som å stå stødig i blåsten fra en ancient og vente til han trekker pusten før du steker ræva hans med en lynstorm direkte fra helvete. Det er nesten så jeg lurer på om jeg må spille det IGJEN snart.

Men enig med deg. Ikke noe er som gode våpenferdigheter, kickass våpen (fortrinnsvis enchantet, og gjerne med noe som lader din stamina og helse mens den suger det ut av motstanderen) og gjerne en daedrisk rustning, eller noe frescht i drageskjell. "Is that armor made from DRAGON SCALES!!?" Yeah, baby, og gjett hvor jeg fikk skjellene fra! Det stemmer, akkurat som i legenden.

[Yme]

Hehehe, jeg syns ikke det der hørtes så værst ut i det hele tatt!

Men sånn jeg liker det, er å finne meg en skikkelig elendig rustning... Helst en av de første man kommer over. Fur armor feks! Så bruker jeg den gjennom hele spillet, uten enchantments eller noe magisk piss...

Samme med sverd og skjold. Bruker det første jeg finner, helt fri får hekseri i sånt satandyrkelse som det, og løper rundt i Skyrim og føkker opp folk... Helst alvene, for de er så forbanna duste!

Skjold er utrolig vakkert, for det kan man kjøre opp i nesa på folk, og løpe gjennom en hel rekke med fiender så de bare preller av meg som barnetårer! Alle skal dø, og de skal bli drept av en magiløs dust, med dårlig utstyr, og bare butikkjøpte potions (siden jeg utelukkende levler 1handed, light armor, spech craft og shield.)

ALLE SKAL DØ!!! (Spesielt alvene)

[Mann 42]

Hehehe, jeg syns ikke det der hørtes så værst ut i det hele tatt!

Men sånn jeg liker det, er å finne meg en skikkelig elendig rustning... Helst en av de første man kommer over. Fur armor feks! Så bruker jeg den gjennom hele spillet, uten enchantments eller noe magisk piss...

Samme med sverd og skjold. Bruker det første jeg finner, helt fri får hekseri i sånt satandyrkelse som det, og løper rundt i Skyrim og føkker opp folk... Helst alvene, for de er så forbanna duste!

Skjold er utrolig vakkert, for det kan man kjøre opp i nesa på folk, og løpe gjennom en hel rekke med fiender så de bare preller av meg som barnetårer! Alle skal dø, og de skal bli drept av en magiløs dust, med dårlig utstyr, og bare butikkjøpte potions (siden jeg utelukkende levler 1handed, light armor, spech craft og shield.)

ALLE SKAL DØ!!! (Spesielt alvene)

Ja, det skal sies at Skyrim har gitt meg et helt nytt perspektiv på alver. Før tenkte jeg at de var magiske og vidunderlige, nå tenker jeg at de er en gjeng oppblåste, arrogante, rasistiske fascister som fortjener alt de kan få. Iallfall høyalvene. Uødelig, my ASS!

Men svart-alvene er litt kule.

Men jeg er ikke helt enig med deg i din koonservative holdning til rustninger, enchantments og magi. Det er GØY å være litt uovervinnelig. Det er så sjelden man er det IRL. Forøvrig så stopper jo progresjonen opp hvis man ikke utvider aktiviteten. Før eller siden er det bare magi du kan levle opp med. Eller enchantments. Eller whatever. Jeg har pleid å bruke enchantments litt for å få mer krefter, men det er en fin måte å få mer erfaringspoeng, også. Det er sånn: Alt du kjøper eller selger, gir deg mer speech. Hver gang du kaster soul trap eller enchanter noe, eller bruker en soul gem, så får du mer enchantmen-poeng. Og alt som er enchantet, stiger i verdi. Så jeg pleide å kjøpe tomme soul gems, fange sjeler over alt der jeg kom til med en soul trap, enchante all junken jeg plukket opp, og selge det for høyere pris enn jeg ellers ville fått. Og når jeg kom litt opp i gradene på enchantments, så kunne jeg enchante våpen som jeg hadde tenkt å beholde en stund. Hvis man har evnen til å transformere jernmalm til gull, så kan man utvide inntjeningen av poeng enda mer, for da får man poenger både for transformeringen, smiingen av smykker, enchanting av smykkene, og salg av dem etterpå. Men det blir unektelig til at man i perioder henger mye rundt smia i Windhelm.... Kanskje ikke så artig.

Uansett, det jeg syntes fungerte best, var å skaffe meg en disiplin som jeg var god på, gjerne en som fungerte bra i nærkamp, slik at jeg hadde noe å falle tilbake på når jeg havnet i en trengt situasjon.

Endret 25. april 2012 av Mann 42

[Karmosin]

Jeg elsker å smi. Det er noe av det morsomste jeg gjør sånn på si. Tror alt stæsjet jeg bruker nå har blitt oppgradert til Epic eller Legendary. Ho ho ho.

Jeg synes også det er gøy å være litt uovervinnelig. Men bare litt. Vil gjerne ha litt deng og motstand.

Forresten hadde jeg svart samvittighet etter å ha kommet i skade for å hjelpe en Thalmor-jævel. De svina! Det gikk opp for meg litt sent at jeg hadde prestert å tyste på en stakkars Nord.

[Mann 42]

Det er en ting jeg syns var litt kjipt. Man slipper opp for drager. Etter at jeg fikk dreis på de mest effektive ward spells, så begynte jeg å bruke dem på drager, og det utviklet seg etter hvert til regulær "dragon bashing". Jeg fartet rundt på alle tilholdsstedene. Men etter hvert sluttet de å respawne. Er ikke det litt chicken?

[Mann 42]

Jeg elsker å smi. Det er noe av det morsomste jeg gjør sånn på si. Tror alt stæsjet jeg bruker nå har blitt oppgradert til Epic eller Legendary. Ho ho ho.

Jeg synes også det er gøy å være litt uovervinnelig. Men bare litt. Vil gjerne ha litt deng og motstand.

Forresten hadde jeg svart samvittighet etter å ha kommet i skade for å hjelpe en Thalmor-jævel. De svina! Det gikk opp for meg litt sent at jeg hadde prestert å tyste på en stakkars Nord.

Jo, det er klart mer engasjerende når hver kamp kan bli den siste. Sånn sett er de fleste spill morsomst i begynnelsen, for da er absolutt alt en utfordring, og det skjer rett som det er at man må forsøke flere ganger før man finner "resepten" på den vanskelige situasjonen.

Jeg husker enda den første "orntlige" dragen jeg kverket. Det var veldig tidlig i spillet, og jeg hadde muligens vaset meg ut på landet litt før det egentlig er meningen at man skal dumpe borti nastye fiender. Det var en Blood Dragon som holdt til ved krypten til Olaf Oneeye. Du vet, der du finner verset til Olaf, som gir deg innpass hos skaldene i Solitude. Anyways: Jeg hadde bare en røten pil og bue, og et par dragerop, som var effektive. Alt annet var til nærkamp. Lydia døde i ett kjør (sannsynligvis fordi hun fløy i veien hele tida), og til slutt måtte jeg sette henne i pensjon i nabofylket, siden hun ikke skjønte betydningen av "vent her". Den siste kampen tok en drøy halvtime, pluss noen mislykkede forsøk, men endelig fant jeg noen steiner som jeg kunne springe frem og tilbake mellom og dekke meg. Å stikke nesa frem mens dragen pustet is var den sikre død på to sekunder, og jeg måtte bruke all magicka på healing mer eller mindre kontinuerlig. Det var et skikkelig rush. VM i fotball blir småpoteter i sammenligning.

[Karmosin]

Apropos det med å dø i ett kjør, jeg har gitt opp hest. De kreka er jo så lojale og hjelpsomme og skal sloss med alle fiender og flyr i veien og dauer som fluer. Da selveste Frost bestemte seg for å sparke en amper Blood Dragon, med forutsigbart resultat, orka jeg ikke mer. Nå er det meg mot røkla, uten hester, bikkjer eller house carls.

Men med Epic Nightingale Armor og noen virkelig nasty enhåndssverd, da.

Jeg har en bekjennelse: jeg velger rase og stæsj etter utseende. NPCene får aldri se meg som Argonian med sånn lattervekkende Forsworn Headdress og pelsskjørt. Åneidu, her raser en snerten rødhåret Imperial-frøken rundt i smekkert og skummelt sort, med nifse Ebony Blade equippa når jeg vil se ekstra kul ut.

Strengt tatt er jeg vel en Imperial-frue etter at jeg giftet meg med smeden i Riften.

[Lykkelitenen]

Haha, jeg kjenner meg igjen, jeg skal SE bra ut, med flammende rødt hår og grønne øyne, så her er det de samme rasene som går igjen. Untaket er dark elf, men i skyrim så disse ikke like bra ut, så det ble med ett forsøk der.

[Gjest Nenya82]

Jeg gidder heller ikke ha med noen av hjelperene mine utenom Shadowmere for den dør ikke så lett som de andre.

Syns de andre er mer i veien enn til hjelp,og stort sett klarer jeg meg bra selv Hvis ikke pleier jeg å bruke sanguine rose eller kalle på Valor. Funker like bra det.

[Lykkelitenen]

Eneste som virkelig har vært til hjelp er magen jeg plukket med meg fra riften og så giftet meg med. Han var sinnsykt dyktig og gjorde mye bra så lenge han holdt seg litt til siden og bare skøyt folk ned med lynene sine

[Mann 42]

Apropos det med å dø i ett kjør, jeg har gitt opp hest. De kreka er jo så lojale og hjelpsomme og skal sloss med alle fiender og flyr i veien og dauer som fluer. Da selveste Frost bestemte seg for å sparke en amper Blood Dragon, med forutsigbart resultat, orka jeg ikke mer. Nå er det meg mot røkla, uten hester, bikkjer eller house carls.

Men med Epic Nightingale Armor og noen virkelig nasty enhåndssverd, da.

Jeg har en bekjennelse: jeg velger rase og stæsj etter utseende. NPCene får aldri se meg som Argonian med sånn lattervekkende Forsworn Headdress og pelsskjørt. Åneidu, her raser en snerten rødhåret Imperial-frøken rundt i smekkert og skummelt sort, med nifse Ebony Blade equippa når jeg vil se ekstra kul ut.

Strengt tatt er jeg vel en Imperial-frue etter at jeg giftet meg med smeden i Riften.

Har du prøvd sverdene fra Hammerfell? De er KRUMME! Og faktisk ikke så verst.

[Id-Ma]

Tenkte vi kunne lage en tråd hvor vi kunne komme med tips, hjelp osv til de som måtte trenge det, inkludert meg selv, som spiller Skyrim . Jeg begynte på det i går, og hjelpe meg, her blir man avhengig!! Er det flere som spiller? Og hva syns dere??

vel, jeg spiller så mye at man nesten skulle tro det er helsefarlig. de to siste ukene har jeg spilt rundt 70 timer ( går også på skole )

Bare idag har jeg spilt siden kl.6. Har det på pc, xbox og ps3.

Så, elsker det!

spilt det i ett siden det kom ut ( fikk det ganske fort )

[Lykkelitenen]

Jeg runnet dragon age: origings, dragon age 2 og begynte å spille oblivion for litt siden, men nå er det skyrim igjen, ny save ligger klar til det blir dårlig vær igjen

[Giant Robot]

Jeg holder på med College of Winterhold i Skyrim.