Redd for å gå tilbake til jobb etter permisjon

[AnonymBruker]

Ja, her sitter jeg og skal tilbake til jobb om en uke. Har hatt permisjon med sønnen min, og har vært borte i litt over 14 mnd (hatt litt ferie, ulønnet perm osv). Og jeg kjenner jeg begynner å bli skikkelig redd for å starte opp igjen... Ikke pga barnet og sånt, han klarer seg fint i barnehage. Men ift jobben.

Jeg er redd for at jeg er glemt (ikke blitt invitert til julebordet i år bl.a), at jeg ikke kommer inn i miljøet igjen, redd for å ikke strekke til, ikke klare jobben godt nok. At jeg har vært hjemme med barn gjør det ikke bedre, jeg vet hva folk tenker (mye sykefravær, mindre pålitelig osv) og hva de kan mene om mødre. Jeg slet med svangerskapsdiabetes og gikk opp MYE, og er en del tyngre enn jeg var. Finnes ikke komfortabel med meg selv i det hele tatt.

Mye av frykten er nok helt ubegrunnet, og mannen trøster som best han kan. Men jeg kjenner jeg sitter med noe jeg føler nærmer seg panikk eller angst når jeg begynner å tenke på dette... Jeg gråter av ingenting, sover dårlig, konstant klump i magen. Vet ikke helt om jeg i det hele tatt klarer å manne meg opp til å møte på jobb om en uke...

Dette ble en utblåsning, og dere tenker sikkert deres. Men det er godt å få det ut, og kanskje noen har tips til meg?

[AnonymBruker]

Hvorfor inviterte de deg ikke på julebord?

Var du ny å jobben da du først begynte å jobbe der? Hadde du jobbet der lenge før du gikk ut i permisjon?

Er det dårlig miljø på jobben din?

[CoffeeCup]

Det beste er nok bare å hoppe i det, så skal du nok se at de fleste bekymringene var ubegrunnet.

Skjønner at du føler det du gjør, kan nok tenke meg det er vanlig. Men du kommer nok fort inn i det igjen, og jeg tviler på at folk forventer at du er helt på nett den første uka

Lykke til! Du har det i deg

[AnonymBruker]

Hvorfor inviterte de deg ikke på julebord?

Var du ny å jobben da du først begynte å jobbe der? Hadde du jobbet der lenge før du gikk ut i permisjon?

Er det dårlig miljø på jobben din?

Det er ikke noe dårlig miljø, men ikke noen kosemoseklubb heller. Veldig profesjonelt. Har jobbet der i 6 år totalt, minus 14 mnd i permisjon da. Har ikke vært "superpopulær", men har da hatt inntrykk av at jeg var likt av de fleste. Mulig invitasjonen bare er blitt borte, men jeg tør ikke spørre etter den nå i hvertfall...

TS

[Caramba]

Invitasjon til julebordet får du nok når du er på plassen din. Du er nok bare litt glemt, med jobb så er det ofte litt "ute av syne, ute av sinn".

Kjenner følelsen av å grue seg, det er fordi du har vært så lenge borte at det føles helt uvirkelig å skulle jobbe igjen. Pust med magen, prøv å ta det med ro. Etter en uke eller to føles det naturlig å jobbe igjen. Det viktigeste nå er at du faktisk begynner i jobben igjen og kommer deg tilbake i hverdagen. Det er sikkert bra for deg for å få opp selvfølelsen. Tror alle mødre som har vært i permisjon føler seg litt uttafor og ut-datert i starten, men det er utrolig hvor fort man kommer inn i det igjen.

Jeg har vært i to permisjoner, begge gangene føltes det like absurd å skulle være 8 timer på jobb hver dag igjen, men nå er det helt naturlig.

[AnonymBruker]

Det beste er nok bare å hoppe i det, så skal du nok se at de fleste bekymringene var ubegrunnet.

Skjønner at du føler det du gjør, kan nok tenke meg det er vanlig. Men du kommer nok fort inn i det igjen, og jeg tviler på at folk forventer at du er helt på nett den første uka

Lykke til! Du har det i deg

Invitasjon til julebordet får du nok når du er på plassen din. Du er nok bare litt glemt, med jobb så er det ofte litt "ute av syne, ute av sinn".

Kjenner følelsen av å grue seg, det er fordi du har vært så lenge borte at det føles helt uvirkelig å skulle jobbe igjen. Pust med magen, prøv å ta det med ro. Etter en uke eller to føles det naturlig å jobbe igjen. Det viktigeste nå er at du faktisk begynner i jobben igjen og kommer deg tilbake i hverdagen. Det er sikkert bra for deg for å få opp selvfølelsen. Tror alle mødre som har vært i permisjon føler seg litt uttafor og ut-datert i starten, men det er utrolig hvor fort man kommer inn i det igjen.

Jeg har vært i to permisjoner, begge gangene føltes det like absurd å skulle være 8 timer på jobb hver dag igjen, men nå er det helt naturlig.

Takk for gode svar!

Jeg tror (håper!) jo også det er ubegrunnet, men jeg har skikkelige problemer nå, og det er både fælt og flaut... Voksen dame som er redd for å jobbe, det hjelper ikke på det heller.

Men jeg jobber med meg selv, og har en fantastisk mann heldigvis, så jeg håper det går litt over før jeg må på jobb igjen. Har prøvd å holde litt kontakt med jobben i permisjonen, men det er ikke naturlig å bare "ta en tur" dit, så det har blitt med noen møter med sjefen. Det skal jeg i hvertfall prøve å gjøre oftere neste gang.

TS

[AnonymBruker]

Råder deg også til ikke å bekrefte fordommene mange kanskje har mot deg at det blir lite jobb og mye babyprat, private telefonsamtaler, må gå fra jobb fordi babyen mistet en sokk i barnehagen etc. Også må du slanke deg skikkelig så får du nok igjen respekten.

[AnonymBruker]

Råder deg også til ikke å bekrefte fordommene mange kanskje har mot deg at det blir lite jobb og mye babyprat, private telefonsamtaler, må gå fra jobb fordi babyen mistet en sokk i barnehagen etc. Også må du slanke deg skikkelig så får du nok igjen respekten.

Det er en selvfølge. Det siste var bare unødvendig teit.