Jeg har brutt kontakten

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hva jeg vil med dette innlegget. Trenger bare å få satt ord på mine tanker..

Jeg var sammen med en person, og vi slo opp for 1 mnd siden. Vi hadde det helt perfekt sammen. Bruddet var pent, vi ble enige om å være venner. Vi fortsatte å holde kontakten. Ringte hverandre ofte, og snakket helt vanlig.

Jeg elsker han fortsatt, og jeg vet at han også har følelser for meg. Men vi kan ikke være sammen pga av noen årsaker.

I går bestemte jeg meg for å slutte. Jeg "torturerte" meg selv nesten, mens vi var venner. Klarte ikke å lese, spise. Bare satt og ventet på at han skulle ta kontakt. Og det gikk utover min helse og utdannelse. Jeg klarte ikke helt å akseptere at vi "bare" var venner.

I går tok jeg farvel. Fortalte at jeg ikke klarte mer. Vi ønsket hverandre alt godt. Han sa jeg var det beste som hadde hendt han, og han ba om tilgivelse for å putte meg i denne situasjonen. Og nå er alt over.

Jeg klarer ikke å slette han fra facebook, eller slette våre bilder, meldinger osv.. Og jeg angrer samtidig på det jeg gjorde i går. Jeg har det så vondt nå. Hvordan kan jeg klare meg uten han? Men samtidig måtte jeg gjøre dette. Vi kunne ikke være sammen (vil ikke gå inn på årsakene her), og jeg klarte ikke å komme over han.

Noen som har noen kloke ord? Er det noen som har klart å komme over sørgeprosessen, og tatt opp kontakt igjen? Vil det ikke bare bli rart, med tanke på at det var jeg som avsluttet alt dette?

Hjelp.. Jeg holder på å knekke sammen av smerte.. Jeg elsker han så mye og dette gjør så utrolig vondt

[Gjest Gjest]

er dødfødt å prøve å være venner så lenge det er følelser inni bildet.

[Gjest Gjest]

Jeg vet ikke hva jeg vil med dette innlegget. Trenger bare å få satt ord på mine tanker..

Jeg var sammen med en person, og vi slo opp for 1 mnd siden. Vi hadde det helt perfekt sammen. Bruddet var pent, vi ble enige om å være venner. Vi fortsatte å holde kontakten. Ringte hverandre ofte, og snakket helt vanlig.

Jeg elsker han fortsatt, og jeg vet at han også har følelser for meg. Men vi kan ikke være sammen pga av noen årsaker.

I går bestemte jeg meg for å slutte. Jeg "torturerte" meg selv nesten, mens vi var venner. Klarte ikke å lese, spise. Bare satt og ventet på at han skulle ta kontakt. Og det gikk utover min helse og utdannelse. Jeg klarte ikke helt å akseptere at vi "bare" var venner.

I går tok jeg farvel. Fortalte at jeg ikke klarte mer. Vi ønsket hverandre alt godt. Han sa jeg var det beste som hadde hendt han, og han ba om tilgivelse for å putte meg i denne situasjonen. Og nå er alt over.

Jeg klarer ikke å slette han fra facebook, eller slette våre bilder, meldinger osv.. Og jeg angrer samtidig på det jeg gjorde i går. Jeg har det så vondt nå. Hvordan kan jeg klare meg uten han? Men samtidig måtte jeg gjøre dette. Vi kunne ikke være sammen (vil ikke gå inn på årsakene her), og jeg klarte ikke å komme over han.

Noen som har noen kloke ord? Er det noen som har klart å komme over sørgeprosessen, og tatt opp kontakt igjen? Vil det ikke bare bli rart, med tanke på at det var jeg som avsluttet alt dette?

Hjelp.. Jeg holder på å knekke sammen av smerte.. Jeg elsker han så mye og dette gjør så utrolig vondt

Det er ikke lett å komme med innspill når du ikke forteller hvorfor dere ikke kan være sammen.

[AnonymBruker]

Det er ikke lett å komme med innspill når du ikke forteller hvorfor dere ikke kan være sammen.

Vi er på 2 ulike stadier av livet. Jeg har nettop startet på universitet, mens han er snart ferdig. Derfor passet det ikke helt

Familiene våre er også et problem, men det går jeg ikke nærmere inn på.

Huff, dette gjør så vondt

[Rusken]

Ta tiden til hjelp, og vær masse sosial. Ikke lurt å sitte inne med tankene dine, og du må hvertfall ikke sjekke facebook profilen hans.

Tiden leger alle sår

[Gjest Nanette]

Det vil gjøre vondt før det blir bedre. Du har nok klart å innse at dette må til, men skjønner at det ikke føles særlig greit. Minn deg selv på hvorfor du gjør dette. Ikke glem det, for da er du tilbake igjen der du var og det vil du vel ikke? Du trenger nok å ta tiden til hjelp. Men ikke fall for fristelsen ved å oppta kontakten igjen for da vil du falle igjen.

[Rusken]

Og fyll tiden din! Last ned serier du liker godt, og la deg forsvinne inn deres verden for en stund. Lydbok er også en fin ting. Og vær masse, masse med venner som får deg til å le

[MissStiles]

Dere tok nok den rette avgjørselen. Er nok best for dere. Vanskelig å være venner med esken når det fortsatt er følelser med i bildet. Vær vennene dine og vær sosial! Ikke gå inn på facebook og sjekk profilen/statusen hans hele tiden.

[AnonymBruker]

Jeg skjønner VIRKELIG ikke hvorfor dere kan være sammen når dere elsker hverandre...

Jeg og kjæresten "kunne egentlig ikke" være sammen, men vi var begge villige til å gjøre hva som helst for å være sammen. Vi måtte tråkke på noen tær og gå over noen lik, bruke en haug med penger osv. Noen ofringer må kanskje til, og ja, det kan være tøft og vanskelig - men det er sååå verdt det til slutt. Jeg angrer ikke et sekund. He's the love of my life. Og jeg gir aldri slipp på ham igjen.

Nå vet jeg ikke hvorfor dere har det sånn. Men dette er nå mine tanker.

[Gjest *smak*]

Opptimisten i meg tenkte at hvis det fremdeles er følelser med i bildet, så kan dere kanskje finne tilbake til hverandre. Synes det at du er nettopp begynt på universitetet og han nesten er ferdig, er en dårlig grunn til å avslutte et forhold som jeg antar var fint... Håper dere finner tilbake til hverandre jeg...

[Gjest MorAase]

Om dere begge ikke er villige til å inngå kompromiss for å være med den dre elsker, vel, da elskere dere ikke. Grunnen du har oppgitt vil jeg anse som bortimot håpløs, teit, dustete og fjern.

[Gjest TS]

TS her..

Tusen takk for alle svar.

Det med 2 faser i livet er bare en av grunnene. Familien min liker ikke han, og hans familie liker ikke meg. Kort fortalt

Det går faktisk mye bedre nå. Er 4 timer jeg gråt sist. Og hjertet mitt har gått i dvalemodus virker det som. Smerten er borte. Men det er like greit, den var nesten uutholdelig.

Takk for svar, *smak*.. Jeg håper også innerst inne at vi ender opp sammen igjen. Klarer ikke å gi helt slipp

[Mr.Omg]

[Gjest TS]

TS HER... Nå er det 12 timer siden det ble over. Og jeg lever fortsatt. Herremann, som jeg savner han. Er så vant til å ha han rundt meg hele tiden. Men ikke mer nå..... Jeg får ta et minutt av gangen

[Gjest MorAase]

Kan vi få noen GODE grunner for at dere ikke er et par?