Er du en sparer, eller en sløser? Liker du å ha nye, dyre ting?

[AnonymBruker]

Jeg er ei jente i tidlig 20årene, merker jeg skiller meg veldig ut fra andre på min alder. Mens mine venninner shopper vekk pengene sine på å spise ute, kjøpe seg nye klær, ne elektronikk som pc og mobil, og ikke minst interiør til hjemmet, har jeg ingen interesse av det. Jeg har en del fine klær som jeg tidligere har kjøpt på salg, sånn sett kan jeg ofte gå i noe nytt, selv om det ble kjøpt i fjor. Jeg har en mobiltelefon som kostet meg 1000kr i innkjøp for 3 år siden, og den fungerer klokkerent enda, hva skal jeg med en Iphone eller annen form for ta-på-telefon ( heter alt det Touch?) når jeg greier meg med min egen. Og jeg trenger ikke å handle interiør til hjemme mitt så ofte, fordi her ser det jo OK ut.. I forhold til mine venninner så shopper jeg så og si aldri, det jeg synes er gøy er hobbyene mine, så det er ikke slik at jeg aldri bruker penger på noe eller noe morro, jeg bare gledes av mindre.

Til gjengjeld får jeg hele tiden høre hvor kult det er at jeg har hest, førerkortet, og bil samtidig som jeg ikke har verdens best betalte jobb. Det er fordi jeg er flink til å prioritere, og spare. Mens mine venninner shopper vekk pengene de har til overs, så har jeg spart lenge og har en pen sum i banken.

Så hvem er du?

[AnonymBruker]

Midt i mellom. Har ingen problemer med å skjemme meg bort med et dyrt plagg et par ganger i året, men liker ikke å hive pengene rundt meg så jeg sparer endel. Iphone har jeg foresten nettopp kjøpt meg, har alltid hardnakket sagt at nei, hva skal man med touchtelefon.. Nå har jeg dilla og vil ikke leve uten. :gjeiper:

[AnonymBruker]

jeg sløser, det er slik jeg er lykkeliggst. fant ut at jeg skulle spare i 2 år for å være "voksen og fornuftig", men det gav meg ingenting. jeg bruker derimot ikke penger på klær, intreør eller elektronikk, alle mine penger går til hestene, hundene, geitene og kaninene(å alle de andre dyra).

[AnonymBruker]

En sparer som liker å ha nye dyre ting.

Jeg sparer rundt 1/3 av lønnen min. Disse sparepengeen går etetrhvert med til luksusforbruk.

[AnonymBruker]

Ja takk, begge deler. Men så har jeg råd til det også.

[2shy]

Tja, jeg er litt begge deler. Før gikk alle pengene med til hest, mange tusen i mnd, så har jeg hatt perioder med shopping og sløsing på ting jeg ikke har trengt, og perioder med sparing.

Nå er jeg vel midt i mellom. Det er viktig å legge grunnlag for fremtiden og legge seg opp litt egenkapital, men for meg er det like viktig å leve og bruke penger på det jeg føler jeg har mulighet til og lyst til. Det er greit å ha en balanse.

Skulle jeg gjort 20-åra om igjen i forhold til økonomi, så hadde jeg nok helt klart skulle sløst mindre og spart mer.

[Viljaa]

Ja takk begge deler?

Jeg skal ikke skryte av at jeg sparer så mye, men siden jeg er student med veldig begrensede midler synes jeg at jeg klarer meg greit. Prøver å spare sånn rundt 22 000 i året, og å ha en buffer på 10 000 til nesten enhver tid (dog litt vanskelig med strengt budsjett). Men jeg unner meg også ting. Litt nye klær nå og da, og synes det er greit at de typene elektronikk jeg bruker mest funker.

Men ellers prøver jeg å skille mellom hva som er praktisk og nyttig å ha, og det som bare er impulser og statusobjekter. Merker at jeg er litt strengere med økonomien enn andre på min alder, men foreldrene mine har alltid vært nøye med å gi meg greie verdier på den kanten. De har høy inntekt, men foretrekker å slite ut ting før de kjøper nytt.

Selv ser jeg ikke verdien i å betale 4000 (eller å ha et dyrt abonnent) for feks en mobil eller å fylle skap med kosmetikk og klær som blir brukt en gang. Har jo noen bomkjøp på samvittigheten, men prøver å lære. ønsker heller å investere i en god og trygg bolig i fremtiden uten å ha vært avhengig av foreldres hjelp eller å ha lån opp til halsen.

[Lipstick]

Jeg er definitivt en sløser. Det jeg får inn, bruker jeg.

[Gjest badeand1]

Jeg er en kjempe kjempe sparer og veldig fornuftig med pengene.

[AnonymBruker]

Jeg er en kjempe kjempe sparer og veldig fornuftig med pengene.

Jeg også, men for tiden har jeg ikke så mye å spare av. Men sparer det jeg klarer, kjøper meg egentlig nesten aldri noe annet enn mat, husleie, toalettpapir og tamponger.

Bor sammen med en som mener at penger er til for å brukes kontinuerlig, så sliter litt med at han bruker opp det lille jeg kunne ha spart.

[Gjest Survival]

Både og. Som jeg nevnte i en annen tråd har jeg en god del penger å rutte med, siden jeg jobber ved siden av studiene, får litt stipend, og ellers har tjent opp penger gjennom hele oppveksten. Og ja, jeg bruker MYE penger! Ikke på tull og tøys. Som regel på nyttige ting jeg vil ha, som kanskje andre også vil ha, men som de ikke unner seg. Store ting som kan vare en god stund og som har verdi - altså ikke cafèturer og nye klær, selv om at de blir noe av det også.

Men hva så om jeg bruker mye penger? Jeg har jobbet siden jeg var 13 år og tjent mine egne penger. Det er trossalt MINE penger jeg bruker, penger jeg har fortjent ved å jobbe. I tillegg har jeg ingen barn som jeg trenger å tenke på. Samboer tjener også godt. Vi tenker som så at vi lever NÅ, og det er nå vi er unge, barnløse og frie. Det er nå vi kan nyte å ikke tenke så utrolig langt fremover (skal sies at vi sparer mye også, og investerer, så sånn sett tenker vi jo fremover også). Men vi tar oss denne tiden som er nå til å tenke på oss selv, reise, spise god mat, nyte livet vårt innimellom all jobben rett og slett!

[Aranciata]

En til "både og" her! Jeg tjener godt så jeg bruker en del penger, spesielt på reising, men jeg sparer også en del, i hvertfall 25% av det jeg tjener.

Jeg prover også å ikke bruke for mye på å spiste ute og på alkohol ute, som jo fort blir dyrt.

Ting jeg bruker penger på uten å spare er som sagt reising, og et par luksusvaner som pedikyrer og voksing av leggene.

[Anglofil]

Jeg er en sparer og bryr meg ikke om merker som sådan. Men jeg har noen favorittmerker som jeg helst kjøper (billige som dyre), men disse kjøper jeg nesten utelukkende brukt. Er ganske bevisst på pengebruken og sparer ganske mye hver måned.

Mvh Yvonne

[Gjest badeand1]

Jeg også, men for tiden har jeg ikke så mye å spare av. Men sparer det jeg klarer, kjøper meg egentlig nesten aldri noe annet enn mat, husleie, toalettpapir og tamponger.

Bor sammen med en som mener at penger er til for å brukes kontinuerlig, så sliter litt med at han bruker opp det lille jeg kunne ha spart.

Har dere felles økonomi da?

[Ego]

Jeg er en sparer som kjøper det jeg har lyst på!

Og da mener jeg ting jeg virkelig har lyst på. Finner jeg et par sko, en bok eller hva-det-nå-måtte-være som jeg virkelig vil ha, så kjøper jeg om jeg har råd. Ellers lar jeg være, og sørger for å overføre all 'rest' til sparekonto på slutten av måneden. Og denne kontoen rører jeg ikke for trivielle utgifter.

[AnonymBruker]

Jeg er 19.

Sparer det jeg kan hele tiden! Sparer vel heller for mye enn for lite. Glemmer vel egentlig at jeg lever i nået. Er jo ikke sikkert jeg får brukt de senere, hva vet man egentlig? Men jeg tar sjangsen, og sparer og sparer...

[AnonymBruker]

Jeg er snart 20, og er litt av begge deler. Elsker å shoppe men hater å bruke penger. Jeg vet det ikke gir noe mening på papiret, men det hjeper i hvertfall til at jeg ikke går konkurs. Jeg er vant med fine ting rundt meg, og har fått utrolig mye av en veldig snill pappa. Jeg har dyre vaner og er vel egentlig ganske snobbete om jeg tenker meg om - bare det beste er som regel godt nok. Men kvalitet over kvantitet. Jeg er student og har derfor ikke råd til å sløse så veldig mye. Mesteparten av pengene mine går til reise og skjønnhet, jeg bruker nesten bare dyre ting når det kommer til kropp, hud og hår, så det koster. Det går egentlig fint fordi jeg ikke har noen dyre hobbyer og heller ikke går på noen aktiviteter som koster mye penger. Det er også mange klasseturer og lignende jeg har stått over opp igjennom oppveksten fordi jeg ikke gidder å bruke så mye penger på en skitur f.eks. Men jeg føler meg heldig som bor i Norge med en solid oppvekst og gratis utdanning.

[Gjest MorAase]

Sparer og sløser. Ting jeg MÅ ha og ting jeg VIL ha sparer jeg til. Og jeg sparer til jeg kan kjøpe dyre solide ting som jeg VIRKELIG vil ha. Samtidig som jeg lett går på kino, kjøper en hamburger på god restaurant og spiser søtsaker og lignende i helgene. Når det kommer til te er jeg en snobb og kjøper og drikker bare den fineste te'en, og den koster.

Kutter jeg ut det siste har jeg nok en 1000 - 1500 kroner mer å rutte med hver måned.

[Mononoke]

Jeg er en sparer. Er veldig lite opptatt av materielle ting, duppeditter og det nyeste av det nye. Har en mobiltelefon som snart kommer til å ta kvelden, da regner jeg med at jeg kommer til å investere i en touch-telefon, men da går jeg mer etter pris og kvalitet enn hva som er det "kuleste". Kan legge litt penger i ting for å få kvalitet, men shopper generelt lite. Har mye penger på sparekonto, og sparer for øyeblikket for å få en solid egenkapital. Har alltid vært vant med å ha mye penger stående, man vet aldri hva som kan skje. Kjøper aldri ting på avbetaling, kredittkort er reserveløsning, har aldri betalt en krone i rente på det eller fått ett purregebyr på noe i hele mitt liv.

[Glynis]

Jeg sparer en hel haug, men bruker mye penger på klær og reiser i tillegg. Den stilen og kvaliteten jeg vil ha på klær og vesker finnes ikke til H&M- eller Bikbokpriser. Interiør går det dog svært lite penger på, da jeg flytter hvert semester.