Oppgitt!

[AnonymBruker]

Må bare få det ut en plass....dessverre ble det her.

En en jente som føler livet er skikkelig bad for tiden. Er i fast jobb, har eget hus og bil.

Det er ingen mangel på materiell ting, så problemene er mest på det følelsesmessige planet.

Lurer også på om jeg er ulykkelig forelsket i en person jeg vet jeg ikke kan få. Det er en veldig god kollega og venn av meg som jeg har god kontakt med, men som jeg er ganske sikker på jeg aldri vil få.

Problemet er at vi begge er jenter og jeg er 100% sikker på at hun er hetero. Vi har en veldig flørtete tone, men det kan vel hvem som helst ha mellom seg uten at det betyr så mye. Tror kanskje jeg legger mer i det, enn hva jeg bør. Går kanskje å håper på noe mer....og blir desto mer skuffa.

Mister matlysten, blir irritert og generelt helt utav det.

Prøver å fortelle om mine "problemer" til min forelder, men der er det ikke mye sympati og trøst å få.

Der er det er klar tale om å slutte å klage og være fornøyd. Ja, greit nok, men det går fakstisk an å være litt empatisk. Min forelder er mest opptatt av hvem jeg får sms av, har besøk av og hvor jeg skal. Ikke så mye av hvordan jeg har det osv. Kjenner jeg blir sur av sånt. Kan ikke folk bry seg??

Er mye sur og irritert på jobben også. Men, alt henger vel sammen, så ordner en ting seg så følger vel det andre etter?? Håper i hvert fall.

Hva skal jeg gjøre? Gå i meg selv og ta et skikkelig oppgjør med livet mitt?

Er vel egentlig bare meg selv så kan gjøre noe med saken, men spørsmålet er hvordan??

Hadde satt pris på noen gode tilbakemeldinger. Takk

[Leonaen]

Lån boken "tenk deg glad". Der får du hjelp til å bedre forstå din egen tankegang. Gå i deg selv og prøv å finne ut av den virkelige årsaken til at du er "ulykkelig". Prøv å snu tankene om til å handle om det positive. Vær ærlig med denne kvinnen. Vær ærlig med deg selv.

Det kan være mørketiden som spiller litt inn.

Dette er bare forslag...Vær bevisst på hvordan du tenker og hva du tenker om denne kvinnen og andre ting i livet.

Vær stolt av den du er og tenk masse positivt :D

Selvom foreldrene dine ikke spør rett ut om hvordan du har det, så betyr ikke det at de ikke bryr seg De har kanskje sin egen måte å vise det på. De er jo interresert i hvem du omgås med og hva du gjør.

Ikke la alt stå og falle på den kvinnen du er betatt av.....