AnonymBruker Skrevet 12. november 2011 #1 Skrevet 12. november 2011 Mens naboen er på ferie, har deres katt fått to små kattunger, så jeg har liksågodt tatt de inn til meg... Natt til fredag så jeg at mammaen hadde orm, sånn små hvite biter i rumpa hennes, typisk bendelorm. Fredag fikk hun ormekur og i dag da hun bæsjet på kassen hang det er ca 20 cm lang orm ut av rumpa hennes, jeg måtte dra den ut (ca enda 10 cm). Har forstått at det er typisk spolorm? Og kan mennesker bli smitten? Har lest litt, at det ikke er vanlig men at det KAN skje. Som oftest at barn blir får i seg egg, etter å ha spist sand fra sandkasse hvor katt med orm har bæsjet... Men hvor lenge "lever" disse eggene? Katten har kun vært på gulvet her hos meg, som oftest bare ligget i kurven sammen med kattungene og kost seg der. Jeg har vasket hendene hver gang jeg har kost med henne, kaster bæsjen med en gang hun har gjort seg ferdig, og har skrubbet teppet hvor hun dro denne ormen etter seg, med sånn jiff våtklut. Så jeg burde vel være trygg for smitte?
Aurora M. Skrevet 12. november 2011 #2 Skrevet 12. november 2011 Det kan også være en bendelorm du så komme ut. De kan bli veldig lange. Grunnen til at du ser de små "riskornene" i baken på katten, er at den er leddet. Det kan selvsagt være spolorm, men jeg tror den største spolormen jeg har sett, har vært omlag 10 cm. Jeg synes du skal føle deg aldeles trygg når det gjelder smitte. Jeg har hatt utallige katter her som har vært full av orm av alle slag. Kattunger som enda ikke har fått ormekur (de blir smittet gjennom morsmelken) skiller ut "millioner" av egg hele tiden. De kan riktignok leve lenge i omgivelsene, men de trenger noe å overleve i, fortrinnsvis avføring. Jeg har hatt flere kattunger her i måndesvis som jeg har trodd har fått ormekur men som ikke har fått det (litt kommunikasjonssvikt), og jeg har derfor ikke merket noe før de har fått symptomer. Min egen katt f.eks var 8 mnd. før jeg begynte å mistenke orm (spiste som en hest og la ikke på seg). Hun var smittet gjennom morsmelken, og jeg hadde hatt henne "boende oppå meg" siden hun var 5-6 uker gammel.. Jeg har ekstremt mye fysisk kontakt med kattene fordi de svært ofte er skadet eller vanskjøttet. M.a.o er det noen som burde ha fått orm, så er det meg! Men det har altså aldri skjedd. Ikke har jeg hørt om noen andre "kolleger" som har blitt smittet heller, og her er det snakk om mange katter og mye nærkontakt. Håper det kan berolige deg litt. Når det gjelder disse to kattungene, så bør de få en kur ca fra 3-ukers alder (fortrinnsvis Drontal Vet), deretter en i 5-6 ukers alder. Mange kjører på flere kurer, men jeg tror slett ikke det er nødvendig. Disse kurene kan også være litt harde for sånne små kropper. Siden kattemor tydeligvis har vært endel plaget, så kan du godt gi henne og en ekstra kur om et par-tre uker. Du er forresten veldig snill og flink som tar vare på naboens katt på denne måten. All honnør til deg for det!
AnonymBruker Skrevet 12. november 2011 #3 Skrevet 12. november 2011 Takk for svar, det var beroligende ja! Hadde katt i maaange år, det var mye kos, mange klemmer, "kyssa" dem i pelsen osv, men fikk aldri orm, så vidt jeg vet. Men etter det jeg har lest, så merker ikke voksne mennesker nødvendigvis at de har det?
Aurora M. Skrevet 13. november 2011 #4 Skrevet 13. november 2011 Altså, hvis man skal begynne å gruble på alt man kan feile som man ikke merker noe til, så får man en veldig slitsomt liv. Jeg er sikker på at om du googler "innvollsorm hos mennesker" så er det hundrevis som påstår at de har det, uten at verken avføringsprøver eller annet viser noe. På samme måte som folk feiler alt mulig annet som ingen prøver finner ut av.. Nå er det slik at symptomer på mark i mage/tarm hos mennesker gir klare symptomer i form av kløe i endetarmen, hurtig vekttap m.m, og både egg og orm vises i avføringsprøver. Medisineringen er enkel (selv om noen påstår annet), og kjøpes reseptfri på apoteket. Mange av våre nye landsmenn har dessverre innvollsorm (fått et gjennom urent drikkevann eller mat) og har gjerne gått med det ubehandlet gjennom hele livet. De får medisiner og blir bra. Skal man begynne å tro på alle skremselshistorier man leser om både det ene og det andre, så blir man sprø (og det er vel verre enn noe annet). Noen skylder alt på candida, noen på borrelia, noen på mark, og atter andre på elektromagnetisk stråling. Listen er endeløs, og alle er de sikre på at det er dette ene som er årsaken til alle deres plager. Selv har jeg hatt 8-9 flåtter i år, og må vel ha hatt borti 50 stk. hele mitt liv. En gang måtte jeg igjennom en antibiotikakur fordi jeg fikk rød ring og symptomer på borrelia. Etter det har jeg ikke ofret det en tanke. Katten min har enda flått (i midten av november!), og siden hun har så tykk pels så kryper de ofte rundt i pelsen hennes. Jeg har en sykdom som gjør at jeg tåler flåttbitt ekstra dårlig. Men det stopper meg ikke fra å kose med henne på fanget, og la henne ligge i senga mi (under dyna) hver eneste natt. Jeg flyr selv også på fjellet gjennom alskens busker og kratt og høyt gress, og det i et flåttrikt område. Jeg pleier å si at jeg har mer enn nok med alt det som allerede faktisk feiler meg, om ikke jeg skal går rundt å bekymre meg for alt det jeg kan komme til å få i tillegg. Og når det gjelder spolormsmitte fra katt til mennesker, så er sjansen så ekstremt liten at den er bortimot ikke-eksisterende.
Brunhilde Skrevet 13. november 2011 #5 Skrevet 13. november 2011 ... Og når det gjelder spolormsmitte fra katt til mennesker, så er sjansen så ekstremt liten at den er bortimot ikke-eksisterende. Absolutt - og barnemark smitter ikke fra katt, i motsetning til hva mange synes å tro.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå