Rett av meg å omplassere hunden?

[AnonymBruker]

Hei! Jeg har en hund/valp på 9 mnd. I de siste månedene har jeg vurdert å få et nytt hjem til han, pga jeg føler jeg ikke lenger kan gi ham det han fortjener og krever av mosjon og stimuli. Før jeg skaffet meg hund visste jeg at det å ha hund innebærer masse ansvar, og at hunden blir kjønnsmoden og ofte kan bli vanskelig å ha med å gjøre. Jeg var forberedet på alt dette, men nå, over et halvt år etterpå har jeg gått på en smell. Jeg visste ikke at jeg ville komme til å slite med det så mye som jeg har gjort denne siste måneden.

Jeg sliter psykisk, og enkelte dager er det slik at jeg ikke våger å gå ut døra engang, det er derfor jeg tenker på voffen min, for det fortjener han ikke, han skal ha TURER!

Det er ingenting galt i hunden, han er en normal 9 mnd gammel hund, som er kjønnsmoden og nysjerrig på alt, og at jeg er så syk som jeg ofte er blir dette forferdelig for både meg og hunden. Jeg vet at hunder ofte roer seg etter 1 årstid, men jeg vil også tenke på hundens fremtid med meg som eier, som er så ustabil jeg elsker han uendelig, og det er derfor jeg ikke vil at han skal bo hos meg, som kanskje ikke alltid "våger" å ta han med på tur. Det er så vondt å i det hele tatt tenke tanken på at noen andre kanskje skal ha min herlige bamse, men jeg føler det er best for hunden, for en slik hund bør få den omsorgen den fortjener. Jeg er bare så redd for at han skal havne i feil hender, og jeg aner ikke hvordan jeg skal gå frem

Går det ann å snakke med oppdretter, om det er en sjanse for at oppdretter vil ha hunden i flokken sin? Pleier dette å være vanlig?

Er så redd for hva folk rundt meg vil si, hva jeg skal svare når de sier jeg er egoistisk og dum som omplasserer og gir opp hunden min. Jeg liker ikke å tenke på det slik at jeg gir han opp, jeg vil bare det beste for han. Hadde jeg visst jeg skulle bli sånn etter så kort tid med hunden, eller bli sånn i det hele tatt, hadde jeg ikke skaffet meg hunden i det hele tatt, ærlig talt Jeg er så flau og skuffet over meg selv.

Noen som er enige i at jeg burde finne et nytt hjem til han, eller er jeg helt på trynet?

Vet ikke hvor andre steder jeg skal spørre, er helt i villrede nå.

Setter pris på råd og erfaringer. Er t.o.m redd for reaksjoner her, for dette er en klassisk "unnskyldning" for å omplassere hunden. Det er ikke det at jeg ikke gidder å trene med han, gå på turer, og gi han mental trening, men jeg klarer det bare ikke:(

Hva skal jeg gjøre?

[Gjest Survival]

Jeg mener at omplassering er det riktige valget ja. Men det er så jævla synd at så mange mennesker må omplassere etter å ha kjøpt valp fordi de ikke takler hunden, har dårlig tid, har psykiske plager, osv. Folk bør gjøre bedre research. En hund er et LIV! Den skal ikke flyttes mellom fra hjem til hjem og få nye eiere hele tiden.

Du klarer ikke gå tur, jeg ser den, but still.

[AnonymBruker]

Men sørger du for at han har det bra NÅ? Og så går du "bare" og bekymrer deg for at du en gang i fremtiden ikke skal klare det?

Om det er sånn at du bekrymrer deg for at du kanskje ikke skal klare det, så kan det faktisk være at denne hunden er perfekt for deg. Har du høy nok samvittighet og elsker hunden så vil du ikke svikte den. På samme måte vil den gjøre deg til et mer lykkelig menneske.

Men er det sånn at du ikke klarer å ta deg av hunden per dags dato så bør du omplassere den.

Jeg er helt enig i det Survival skriver om at hunden er et liv og skal i prinsippet slippe å bytte hjem.

[power pus]

Edit: Postet i feil tråd.

Endret 11. november 2011 av power pus

[Chelmon]

Vet at unge hannhunder kan være helvete, det er fristende å gi opp og akkurat der og da lurer du på hva da du tenkte da du trodde det kom til å bli ille men ikke så grusomt som det er blitt. Tror de fleste av oss med hannhund har vært der.

Jeg synes IKKE du skal gi opp, om du føler det ikke går når han er 2 år greit - men det kommer kommer til å gå bra. Hva slags hund har du? Dersom du ikke har en husky eller spesielt "løpe løpe" rase så går nok dette helt fint så lenge han får masse masse hjernetrim og aktiviteter inne så han blir sliten på den måten.

Tips til hva dere kan gjøre inne:

Triks, lydighetsøvelser (fot, sitt, dekk, apportering), target trening, godbitsøk, lære han å hente tøy fra maskin/lukke dører/skuffer etc.

Kanskje du kan lufte ham ute når det er midt på natten eller veldig tidlig så han får løpt og kost seg litt? (bruk langline og tren innkalling så slipper du ekle situasjoner om du ikke har inngjerdet hage e.l)

Kjenner du noen andre med hund slik at han kan bli sosialisert med andre hunder + får løpe ute etc? Hvis ikke kan du kanskje prøve å finne noen på nett slik at hunden din får lært seg alt han må lære av andre hunder?

Dette greier du, jeg vet det er ille men du kommer ikke til å angre om 1 års tid når du har verdens beste kompis som hjelper deg gjennom dagene.

[Aurora M.]

Men sørger du for at han har det bra NÅ? Og så går du "bare" og bekymrer deg for at du en gang i fremtiden ikke skal klare det?

Om det er sånn at du bekrymrer deg for at du kanskje ikke skal klare det, så kan det faktisk være at denne hunden er perfekt for deg. Har du høy nok samvittighet og elsker hunden så vil du ikke svikte den. På samme måte vil den gjøre deg til et mer lykkelig menneske.

Men er det sånn at du ikke klarer å ta deg av hunden per dags dato så bør du omplassere den.

Jeg er helt enig i det Survival skriver om at hunden er et liv og skal i prinsippet slippe å bytte hjem.

Enig i dette jeg.

Jeg synes du skal sette deg ned og skrive hvordan en dag arter seg for hunden din, både en god og en dårlig en, og hvor mange det er av hver av dem. Så kan noen av de fine hundemenneskene her inne si hva de synes.

Det er tydelig at du er veldig glad i hunden din og føler stort ansvar for den, og du skal ikke undervurdere betydningen av det! Når man er deprimert eller syk og svekket på andre måter, får selvtilliten seg ofte en knekk. For noen arter det seg på den måten at en føler man ikke mestrer (eller ikke kommer til å mestre) noe, mens det i realiteten ikke går ut over omgivelsene i den grad man tror. Det er også lett å bli overmannet av tanken på framtiden, og om hvordan man skal klare dette ansvaret i mange år framover.

Så jeg synes du skal ta utgangspunkt i hvordan det er pr. idag. Ikke hvordan du føler at det er, men hvor mye hunden faktisk får av stimuli, lek, turer osv. Dette kan du jo også gjerne legge fram for en hundetrener, veterinær el.lign, og høre hva de synes. Og hvis det er "godkjent", så bør du legge vinn på å ta en dag av gangen framover.

[Kosemose]

Hunder i den alderen er "mye" ja, men hunder vil jo fortsette å være "mye" livet ut, selv om de ikke er så viltre og krevende/utagerende når de blir eldre. Men de trenger jo fortsatt 2-3 turer HVER ENESTE DAG, mental stimuli og masse omsorg. Det behovet forsvinner IKKE selv om hunden blir roligere og mindre krevende. Så hvis problemet ditt er at du ikke kan gå turer med hunden eller gi ham stimuli, så har du vel nesten ikke noe valg, slik jeg ser det. Og å tenke at det går over fordi hunden ikke krever like mye senere, er i mitt hode veldig feil. Behovene er de samme selv om hunden ikke er like masete.

[Aristocat]

Det viktigste er at du setter hundens behov først.

Klarer du ikke å ta deg av den, er det best å omplassere den til noen som kan ta vare på den skikkelig.

Ja, det er dumt å skaffe seg hund uten å tenke langsiktig, men det er bra at du innser din begrensning og tenker på hundens beste.

[Gjest Illiya]

Du har en hund i verste alderen nå, som krever mye av alt.

Hvis du skriver litt mer om hverdagen din, og hva slags hund du har, så tror jeg du kan få gode råd.

Har du mulighet til å aktivisere han inne i en overgangsperiode? Har du mulighet til å komme deg ut i skogen, der du kan gå tur uten å møte særlig mange? Har du venner eller familie som kan hjelpe deg litt med å ta han med ut på tur?

I så fall er dette godt nok for hunden din akkurat nå, og også i perioder senere, når du har problemer.

Å omplassere en aktiv unghund er ikke så enkelt. Og har du først omplassert, har du ikke noe du skulle sagt lenger. Det finnes ikke nok gode hjem til alle hunder som skal omplasseres, så sjansen for at han får det dårligere hos andre enn han har det hos deg, er dessverre stor. Det er lettvindt å skaffe seg en omplasseringshund, og dessverre like lettvindt å kvitte seg med den igjen.

Husk at han er krevende NÅ. Det går over. Du er syk NÅ, sjansen er stor for at du blir bedre igjen. Så tenk deg godt om før du omplasserer. Du elsker hunden din, og han har det nok godt hos deg, selv om han ikke får det han trenger akkurat NÅ. Men det er ikke sikkert den eneste og beste løsningen er omplassering.

[AnonymBruker]

TS her.

Er veldig fortvilet. Jeg elsker hunden av hele mitt hjerte, derfor er dette så vanskelig.

Jeg føler jeg ikke har krefter til noe lenger. Jeg jobber i en tilrettelagt bedrift pga sykdom, men det er alikevel lange dager (7 timer), og jeg er utslitt når jeg kommer hjem, og har ikke krefter til noe spesielt lang tur. Jeg legger meg tidlig om kveldene, ca 21:30, og står opp 06:00, men jeg har ikke krefter til mer en 5 min med hunden før jeg går på jobb.

Jeg har en Samojedhund, og den er som nevnt i startinnlegget 9 mnd. Jeg bor i en ganske liten sentrumsleilighet, og jeg føler han ikke får den plassen han trenger. Min far hadde lyst å ta den til seg, men mamma vil desverre ikke dette, pga hun hadde ikke klart å holde han igjen, han er så sterk og pga hun er litt engstelig for hunder.

Jeg føler jeg svikter den kjære hunden min hele tiden, og at jeg ikke burde skaffet meg hund i det hele tatt

Gråt i timesvis i går kveld, er så fortvilet, jeg vil savne han så vanvittig og jeg vil ikke han skal tro jeg ikke bryr meg eller ikke elsker han, at det er derfor jeg vurderer dette, men fordi jeg vet ikke om jeg klarer å følge han opp slik han fortjener det.

Vet ennå ikke hva jeg bør gjøre

[AnonymBruker]

Skjønner ikke helt hvorfor du skaffet deg hund i det hele tatt.

[AnonymBruker]

Jeg har vært i samme situasjon som deg ts, og jeg valgte å omplassere hunden selv om det var en tung avgjørelse, men hunden har det fint i dag og jeg tok den rette avgjørelsen. Jeg forstår din fortvilelse, men ring oppretter. Hvis ikke oppretter kan hjelpe, kan enten Fod eller Mattilsynet/dyrebeskyttelsen hjelpe til med å skaffe et nytt hjem til hunden din.

Man kan bli syk, jeg har slitt med angst i mange år og hadde en lang og bra periode da jeg skaffet meg en hund, men så fikk jeg "tilbakefall".

Håper det ordner seg til det beste, både for deg og bikkja.

[Gjest otrivin]

Det var dumt av deg å kjøpe hund, da. Stakkars hund.

Men for å svare på spørsmålet ditt, veldig mange oppdrettere har med i kjøpeavtalen at hvis man ikke skal ha hunden lenger skal de orienteres først for de gjerne vil ta den tilbake i såfall, men det kan du sikkert lese i kontrakten din om de har. Du kan jo evt bare ringe og spørre uansett.

[HopelessFear]

I dette tilfellet vil jeg si at omplassering er det beste alternativet. Men før du finner omplasserer, så snakk med oppdretter, noen oppdrettere tar tilbake hunden og finner nye eiere, om den nye eieren ikke greier å ha hunden på en eller annen måte. Håper det ordner seg for vofsen din.

[Gjest uAnonymBruker]

Som andre her sier også, ta kontakt med oppdretter. Mange oppdrettere har i kontrakten at hunder fra dem ikke skal selges uten at de er informert.

Forøvrig syns jeg angst er en ræva unnskyldning for å kvitte seg med hunden sin, men meg om det. Hvis hunden ikke har det bra hos deg så er det helt klart at den må få et nytt hjem.

[AnonymBruker]

Synes det er unødvendig å være så hard mot TS her. Er det en mulighet å henge opp en lapp på en dyrebutikk og etterlyse noen som er villig til å lufte hunden for deg? Frivillighetssentralen?

[AnonymBruker]

Hvis det er angst som er tilfellet, hvorfor ikke bruke hunden som medhjeper til å bekjempe angsten?

Bruk hunden til å komme deg ut, press deg selv fordi hunden har behov. Mange sier at når det gjelder angst, så bør man eksponere seg, tørre å prøve. Hva er bedre enn en hund da?

Men det er ikke sikkert det er det som er ts sitt problem. Så dette var kun et innspill til de som sliter med angst. En hund tar gjerne bort fokus fra deg selv, samtidig som man kommer seg ut. Så det kan være positivt i de rette tilfellene.

[AnonymBruker]

Tror faktisk dørstokkmila også spiller en rolle her. For om du først har passert den, så kan du antagelig gå et stykke. Spiller ingen rolle da, når du først har kommet deg ut.

Så ta nå det ansvaret du har, og press deg selv ut til en liten tur på ettermiddagen eller kveld. Vet at mange som sliter psykisk går ut med hundene sine sent om kvelden, det kan vel du også gjøre?

[AnonymBruker]

Dette må være toppen av latskap.

Synes du skal dra deg opp fra sofaen og komme deg ut av døra med den stakkars hunden din - det ER faktisk ikke så vanskelig.

[Alvina]

Dette må være toppen av latskap.

Synes du skal dra deg opp fra sofaen og komme deg ut av døra med den stakkars hunden din - det ER faktisk ikke så vanskelig.

Fan hvor frekk du og enkelte andre er!!! Hvorfor uttale seg om andres angst. Jeg forstår ts fordi jeg har vært i nesten samme situasjon selv. Angst er veldig energitappende og ofte følger det med depresjon på kjøpet.

Skjerpings!