Psykisk syk mor

[AnonymBruker]

Hei!

Er det noen her som har erfaring med barn som vokser opp med mor som er manisk depressiv?

Hvordan kan dette påvirke barna, og hvordan kan man "se" symptomer på dette når barna feks nærmer seg tenårene?

Vet noe om hvordan spebarn merkes av deprimerte mødre, men når barna blir eldre?

[AnonymBruker]

Manisk depressiv er vel ikke en diagnose som blir brukt i dag.

[AnonymBruker]

Jeg vet bare om en slik situasjon via venner som har hatt manisk-depressiv alenemor, og de sier at de skulle ønske at noen hadde passet litt bedre på dem. At det hadde vært et tilgjengelig besøkshjem, for eksempel, en annen voksen person å forholde seg til enn den syke moren innimellom.

[Gjest badeand1]

Manisk depressiv er vel ikke en diagnose som blir brukt i dag.

Hva så?

[vinterspeil]

Jeg har den diagnosen og har tre barn som nå snart er voksne.

Jeg tror nok at barna i perioder har vært preget av en mor som har ligget mye på sofaen og orket lite. Heldigvis har de hatt en far som de har bodd hos når det har vært som verst - samt at deres stefar er ansvarsfull og flink med dem.

Når jeg har hatt "oppturer" har vi gjort mye forskjellig morsomt sammen ... men mest av alt er det heldigvis bare vanlige hverdager.

Jeg er godt medisinert og i full jobb, så de merker lite til sykdommen nå. MEN de vet om den og skjønner at jeg av og til må hvile eller ta det med ro. Jeg tror åpenhet er veldig viktig. Når barna bare får kunnskap kan de klare mye.

[AnonymBruker]

Jeg har vokst opp med en psykisk syk mor. Er godt voksen i dag, men sliter mye med barndommen min. På den tiden jeg voskte opp, skulle barn skjermes, de skulle ikke få vite noe om innleggelser, dårlige perioder osv. Men så klart et barn fanger opp! Jeg utviklet et usunt reaksjonsmønster, jeg tok altfor mye ansvar, jeg hadde en barndom hvor jeg kjente på så mye skam og dårlig samvittighet.

Våget aldri å vise følelser, i frykt for hva de kunne trigge hos mor. Gikk på tå hev, og utviklet angst og depresjoner som veldig ung (men som ingen tok tak i).

Så mitt råd er: vær så åpen som mulig. Snakk med barna. Si ja takk til terapi for barn som syke foreldre i dag kan få. Hadde jeg blitt sett, fått mulighet til å forstå, og selvsagt fått hjelp, så ville jeg klart meg mye bedre i dag som voksen.

Ønsker deg lykke til Håper innlegget mitt hjalp deg noe.

[Viljaa]

Jeg har vokst opp med bipolar mor.

Takket være et stort nettverk av familie og slekt har jeg hatt det veldig stabilt og fint rundt meg. Jeg har fått vite det jeg trengte, og blitt skjermet for ting jeg ikke trengte å høre. Skal ikke lyve og si at det har vært roser hele veien, har vært mange perioder hvor jeg har savnet mamma uten å skjønne helt hvorfor jeg ikke kunne bo med henne hele tiden, men jeg har ikke noen direkte traumer, nei.

Det eneste jeg kan huske litt av var at jeg testet grenser mot far og andre i familien (mamma var jo syk, så jeg visste jo bedre enn å plage henne med mer) i tenåra. I den perioden syntes jeg det var vanskelig å akseptere, begynte å skjønne mer samtidig som jeg ville være som alle andre.

Men alt i alt så kom jeg fint ut av det.

[AnonymBruker]

Tusen takk for fine svar

TS

[AnonymBruker]

Husk at folk takler sykdommen svært forskjellig. Jeg er også bipolar, men det tror jeg ikke det er mange som vet. Er i full jobb og oppfører meg vanlig. Jeg blir dog veldig innesluttet de dagene det er som værst, og dem er det desverre ganske mange av.

[AnonymBruker]

Eksen til kjæresten min vet jeg går på antidepreiva og har i perioder vært innlagt på sykehus pga depersjon. vet ikke diagnosen, men den elste sønnen som har bodd m mora før hun fikk hjelp er blitt psykisk syk, går på samme antidep. medisin og sliter VELDIG med "tankene" i hode. han er nå voksen. barnevernet har mye oppfølging av familien, og mora går som sagt i terapi så de andre barna i huset er veldig harmoniske. En annen viktig forskjell er jo og at da elstemann ble født var mor og far bare tenåringer der mor hadde MANGE ustabile forhold med til dels voldelige menn, og sønnen ble tatt med inn i hvert av disse forholdene. mens yngstemann har hatt mer voksen foreldre (og steforeldre) og i tillegg har mor ett bredt støtteaparat rundt seg...