HJELP! Utrolig utfordrende 6-åring!

[Gjest anonym]

Jeg har en gutt på snart 6,5 år som jeg virkelig sliter med om dagen. Han kan være verdens snilleste gutt, men samtidig når vi bare ikke fram til han til tider.

Problemene den siste tiden har hovedsaklig vært at han bæsjer seg ut til tider. (Dette kan skje annenhver dag en periode, for så å kanskje skje en gang i mnd eller sjeldnere.) Vi har sagt til han gang på gang på gang at så lenge han gir oss beskjed om at det har skjedd uhell så blir vi selfølgelig ikke sinte for dette, men det "glemmer" han, og går heller med bæsjen i trusa til jeg eller andre lukter at han har gjort seg ut. Det har vært litt problemer med dette til tider (med gjerne flere måneders mellomrom) helt siden han sluttet med bleie, og helsesøster mente at det kunne ha med at han hadde "uhell" dersom det skjedde forandringer i livet hans (han hadd en periode da han begynte i ny barnehage, en periode da vi flyttet, en periode da han begynte på skolen, en periode nå osv(vi venter baby i mars)) , og dette er vel i og for seg kanskje vanlig, men HVORDAN kan jeg få han til å gi beskjed om slikt?? Spørr vi han om hvorfor han ikke gikk på do sier han "vet ikke", spørr vi han hvorfor han ikke fortalte at han hadde gjjort seg ut svarer han "vet ikke". Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre lenger.

Så kom det fram for noen dager siden at han erter andre unger både på skolen og på skolevegen. Han hadde også vært inne til rektor. Spørr man han hvorfor i alle dager han gjør sånt svarer han "vet ikke".

Han hører generelt sett ikke etter noe særlig på noen ting vi prøverr å lære han eller få han til å gjøre. Jeg har eks sikkert bedt han hundre ganger om at han MÅ vaske hendene med såpe og vann når han har vært på do, men alikevel "glemmer" han det.

I tillegg har vi problemer med å få han til å lære seg ting. Han kan ennå ikke sykle, fordi han (som han selv sier) "ikke gidder". Han vil ikke lære å stå på ski, han kan ikke lage fart på huska selv, han "gidder ikke" øve på å svømme om vi er i svømmehallen osv. Hvordan når jeg fram??? Jeg føler alt begynnerr å bli veldig håpløst!

Jeg vil ikke at gutten min skal bli mobbet fordi han ikke kan sykle, gå på ski, huske, sparke fotball eller noen av de tingene de fleste på hans alder mestrer, jeg vil hellerr ikke at han skal gjerrne gå en hel skoledag og lukte bæsj fordi han ikke "gidder" å si ifra! Jeg hadde et såsårt ønske da jeg fikk barn om at jeg skulle være den mammam ungen min kunne snakke med om UANSETT hva det skulle være, mens nå er det så og si håpløst for meg å snakke med gutten min.

HVA gjør jeg???

[AnonymBruker]

Kan ikke bidra med så mye, men kan iallfall fortelle hvordan mitt barn var i forbindelse med sykling. H*n hadde et eldre søsken som maste om tohjulssykkel og fikk det da h*n var 4 år. Lærte seg kjapt å sykle alene. Minsten fikk også tohjulssykkel i samme alder, men var lykkelig å sykle med støttehjul. Koden ble knekt et par år senere og da hos en kamerat. Noen har bare ikke interessen og da vil de ikke gi det som kreves.

Akkurat det med å bæsje på seg skjønner jeg er et mye større problem. Han er jo så stor at han går på skolen og det må da bli erting ut av det eller holder han seg til han er hjemme? Dette hadde jeg tatt videre med fastlege og helsestasjon.

[Gjest Mandalas]

Med såpass mange ting som skurrer så syns jeg uten tvil at dere skal ta kontakt med fastlegen og be om utredning hos bup. Rett og slett.

[k@ri]

Kanskje du kan prøve med et motiverende belønningssystem når det gjelder bæsjingen? Jeg hadde nok forsøkt å få gutten utredet, i allefall for å utelukke en slik årsak. Dette høres ikke ut som en kjekk situasjon for noen av dere. Men tror jeg hadde tatt tak i bæsjingen først. Jeg har en gutt på samme alder,og jeg hadde nok også blitt fortvilet over en slik atferd du beskriver. Hans eldre bror fikk to diagnoser da han var 14, han fikk medisiner mot adhd, og han/vi fikk et nytt liv. Etter år med atferdsproblemer... Stå på å ikke gi opp, det blir folk av de fleste. Og husk at alle familier har sitt... du er ikke alene om å slite

[Gjest lærer]

Hei

Vet du.. det høres ut som det er mange ting som ditt barn strever med. Synes du skal ta dette opp med skolen og fastlegen. Ev. kanskje be om en utredning. Det kan jo være at barnet ditt faktisk strever med noe som gjør at dette er vanskeligere for han å få til enn de andre. Om ikke så trenger han og dere hjelp for å få dette på plass.

Det er ikke noe artig å skille seg ut m. å ikke kunne sykle, gi fart på husken, bærsje i buksen o.l. Så det er kjempe viktig å ta tak i dette... men når jeg ser på det du skriver så virker det som dere har tøffe dager hjemme. Ikke glem å fokusere på det postive ( kan hende du gjør det, men ville diskutere problemet her ) Det er vanskelig når det er mest negativt å ta tak i men kjempe viktig ift. guttens selvfølelse!!!! For hver gang du gir tilsnakk skal han få skryt minst fem ganger. Fokuser på det han får til og skryt for hver minste tegn til positiv atferd.

Så må dere ikke gi opp sykling, svømmehall selv om han gir lett opp. Forsøk å gjøre det spennende for han. Involver dere i aktivitetene. La det bli en fin stund og ikke push han for mye dersom han ikke vil mer, men gjør det heller igjen ikke så lenge etterpå.

[AnonymBruker]

Har ikke noe svar på den do-problematikken, men lurer på om det er slik at han "ikke gidder" det meste av fysisk aktivitet? Mange ganger kan nok barn si at de ikke gidder ting når de egentlig er redde for f.eks fysiske/motoriske krevende aktiviteter, derfor spør jeg om dette.

Om du ser at han kan utfolde seg fysisk i andre aktiviteter gjelder neppe dette for din gutt, men om han avviser det meste av fysisk aktivitet, eller voldsom/herjete lek, kan du kanskje vise/introdusere ham forsiktig til fysiske leker som fotball, steg-for-steg der kanskje bare dere 2 leker med en ball - det kan jo virke skremmende med 20 stk som springer på banen samtidig og at det er lettere for ham og hans selvbilde og late som om han ikke gjør disse tingene fordi han ikke vil, ikke fordi han ikke kan/tør

[Leanne]

Hva har dere fått høre fra barnehagen da han gikk der? Slet han med mange motoriske ting?

Har dere vært til utredning noe sted tidligere? F.eks fysioterapeut..

Tror jeg ville forsøkt å utrede om det er noe fysisk som gjør at han sliter med mye av det motoriske, og avføring..

[hanne09]

Dette kjenner jeg til. Hjemme har samboeren min en sønn på 13 år som fortsatt bæsjer seg ut, og dette har han gjort lenge. Ikke vasker han seg på fingrene når han har vært på do( En sjelden ) gang.

Det jeg tenker dere kan prøve er og "Tvinge" han på do etter hvert måltid, la han sitte på doet i 5-10 minutter, så kanskje det skjer noe. Dette er dessverre ikke noe som har funket hos oss, men så er han litt eldre. Men dette er noe dere burde finne ut av fort, for jo verre dere venter jo verre blir det.

Je personlig mener dere ikke burde belønne han for at han gjør det bra med å gå på do, for det kan ende opp med at han bare fortsetter for han vet han får noe. Sønnen til samboeren min ga han faktisk en hund for å holde seg i 1 måned, samme dagen hunden kom startet det igjen, samme gjelder det sydenturer, sykkel, penger, godteri etc..

[AnonymBruker]

jammen mange store unger som driter på seg her om dagen

[makkapakka]

dette er en sak for helsestasjon/skolelege. Bare å ta en prat med en av de uten at barnet ditt er med.

MEN det er jo mye for sønnen din da, begynt på skolen, det betyr veldig stor omveltning fra barnehage. Ny arena tar lang tid til å finne seg til rette, skjønne kodene, mange forskjellige grupper osv. Du kan jo bare begynne å ta litt tak i det først å se om det er der det ligger.

[Gjest Miapia]

Dette kjenner jeg til. Hjemme har samboeren min en sønn på 13 år som fortsatt bæsjer seg ut, og dette har han gjort lenge. Ikke vasker han seg på fingrene når han har vært på do( En sjelden ) gang.

Det jeg tenker dere kan prøve er og "Tvinge" han på do etter hvert måltid, la han sitte på doet i 5-10 minutter, så kanskje det skjer noe. Dette er dessverre ikke noe som har funket hos oss, men så er han litt eldre. Men dette er noe dere burde finne ut av fort, for jo verre dere venter jo verre blir det.

Je personlig mener dere ikke burde belønne han for at han gjør det bra med å gå på do, for det kan ende opp med at han bare fortsetter for han vet han får noe. Sønnen til samboeren min ga han faktisk en hund for å holde seg i 1 måned, samme dagen hunden kom startet det igjen, samme gjelder det sydenturer, sykkel, penger, godteri etc..

Hvis gutten faktisk klarer å holde seg når det vanker belønning, så vil jeg råde dere til å bruke det for alt det er verdt! Men ikke på den måten dere gjør pr idag. Det må være noe som er kontinuerlig. Si feks at han gjør i buksa en gang pr dag. Da kan han få poeng for hver dag han går uten å at det skjer. Klarer han feks en hel uke, kan han få x antall kroner, em tur i svømmehallen etc. Varier belønningene fra uke til uke, men hold det på et lokkende, men lavt nivå. Ikke hund, sydentur etc som er en engangshendelse! Det må være noe som lokker hele tiden! Evnt at han får belønning hver kveld han klarer seg uten å gjøre på seg, hvis ukebelønninger blir vanskelig. Eller, evnt at han får lekepenger etc, som kan byttes inn i større ting som tv-spill etc, når han har x antall. Når gutten er så stor, kan dere også ha en prisliste med ulike ting. En tur i svømmehallen koster x antall dagsbelønninger, tv-spill endel mer, etc.

[Gjest Gjest]

Jeg har en gutt på snart 6,5 år som jeg virkelig sliter med om dagen. Han kan være verdens snilleste gutt, men samtidig når vi bare ikke fram til han til tider.

Problemene den siste tiden har hovedsaklig vært at han bæsjer seg ut til tider. (Dette kan skje annenhver dag en periode, for så å kanskje skje en gang i mnd eller sjeldnere.) Vi har sagt til han gang på gang på gang at så lenge han gir oss beskjed om at det har skjedd uhell så blir vi selfølgelig ikke sinte for dette, men det "glemmer" han, og går heller med bæsjen i trusa til jeg eller andre lukter at han har gjort seg ut. Det har vært litt problemer med dette til tider (med gjerne flere måneders mellomrom) helt siden han sluttet med bleie, og helsesøster mente at det kunne ha med at han hadde "uhell" dersom det skjedde forandringer i livet hans (han hadd en periode da han begynte i ny barnehage, en periode da vi flyttet, en periode da han begynte på skolen, en periode nå osv(vi venter baby i mars)) , og dette er vel i og for seg kanskje vanlig, men HVORDAN kan jeg få han til å gi beskjed om slikt?? Spørr vi han om hvorfor han ikke gikk på do sier han "vet ikke", spørr vi han hvorfor han ikke fortalte at han hadde gjjort seg ut svarer han "vet ikke". Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre lenger.

Så kom det fram for noen dager siden at han erter andre unger både på skolen og på skolevegen. Han hadde også vært inne til rektor. Spørr man han hvorfor i alle dager han gjør sånt svarer han "vet ikke".

Han hører generelt sett ikke etter noe særlig på noen ting vi prøverr å lære han eller få han til å gjøre. Jeg har eks sikkert bedt han hundre ganger om at han MÅ vaske hendene med såpe og vann når han har vært på do, men alikevel "glemmer" han det.

I tillegg har vi problemer med å få han til å lære seg ting. Han kan ennå ikke sykle, fordi han (som han selv sier) "ikke gidder". Han vil ikke lære å stå på ski, han kan ikke lage fart på huska selv, han "gidder ikke" øve på å svømme om vi er i svømmehallen osv. Hvordan når jeg fram??? Jeg føler alt begynnerr å bli veldig håpløst!

Jeg vil ikke at gutten min skal bli mobbet fordi han ikke kan sykle, gå på ski, huske, sparke fotball eller noen av de tingene de fleste på hans alder mestrer, jeg vil hellerr ikke at han skal gjerrne gå en hel skoledag og lukte bæsj fordi han ikke "gidder" å si ifra! Jeg hadde et såsårt ønske da jeg fikk barn om at jeg skulle være den mammam ungen min kunne snakke med om UANSETT hva det skulle være, mens nå er det så og si håpløst for meg å snakke med gutten min.

HVA gjør jeg???

Jeg får umiddelbart en følelse av at du/dere forventer for mye av han her. At det handler om å prestere og å redegjøre for feil og mangler. Noe jeg absolutt ikke syns man skal kreve eller forvente av en 6-åring. Det med bæsjing kan rett og slett være litt umodenhet. Det finnes mange barn med umodenhet for å tolke signaler om at man må på do (bæsje, tisse). Her gjelder det å smøre seg med tålmodighet, ikke bebreide, ikke kreve forklaringer "hvorfor" er et ganske avansert spørsmål å stille en 6-åring på de områdene du nevner. Vær overbærende og hjelp ham heller å avdekke at det har gått galt ved å nøytralt følge ham på do for vasking/skifting. Uten spørsmål og formaninger eller oppgitte miner. det kan høres vanskelig ut, men tror absolutt du vil få en best uttelling for slik håndtering.

Når det gjelder alle de fysiske aktivitetene du ramser opp at han ikke kan, så reagerer jeg også umiddelbart på at du forventer en prestasjon. det syns jeg ikke høres spesielt motiverende eller oppløftende ut å møte av holdninger for en 6-åring. La ting gå etter hans tempo og hans interesser. Ikke alle gutter er fortballinteresserte, og ting som ikke er lystbetont er heller ikke moro. Prøv å fokusere mindre på at han skal passe inn med "alle andre" og dyrk heller frem hans idividuelle interesser. Støtt ham i det han liker å gjøre. Først da får du en trygg og glad gutt som etterhvert søker seg med glede til diverse utfoldelser og aktiviteter.

Jeg syns det er tull og tøys med utredning og slikt i denne omgang, utifra det du skriver. Det han trenger er en stor porsjon tålmodige foreldre som legger fra seg alle forventningene de har om hva en 6-åring skal være...

Hilsen en med liknende erfaringer...

[AnonymBruker]

Mitt eneste tips er å ikke spørre om "hvorfor" han gjorde noe, men be han fortelle HVA han har gjort. Hvorfor er et avansert begrep for en 6åring.

[Gjest gjest]

Mitt eneste tips er å ikke spørre om "hvorfor" han gjorde noe, men be han fortelle HVA han har gjort. Hvorfor er et avansert begrep for en 6åring.

Støtter denne. Syns du krever for mye med å stille spørsmål som "hvorfor". En 6-åring skal ikke behøve å redegjøre for bæsjingen på den måten. Det eneste du gjør da, er å ansvarliggjøre han for noe han antakeligvis ikke aner råd med selv og ikke har kontroll over. det er du/de voksne som skal løse dette, ikke han.