Overdreven sparing

[Gjest Avocado]

Min samboer og jeg er oppdratt til økonomisk fornuft og til å spare til det vi ønsker oss. Vi er vant til å gode summer på sparekontoen, og lar oss drive av gleden ved å til slutt kunne kjøpe nøyaktig det vi ønsker oss. Nå har vi kjøpt egen bolig, og situasjonen er mildt sagt kaotisk. Boligen trenger mer utbedring enn hva vi regnet med da vi kjøpte, og i forhold til fremtidsutsikter trenger vi ganske store summer for å virkeliggjøre planene.

Har regelmessig sett på luksusfellen, og det har gått fra å føle oss takknemlige for at vi er så heldige som vi er og føler oss fornuftige, til et brennende ønske om å bruke opp sparepengene og LEVE! For heller å ta opp mer lån på et senere tidspunkt når vi trenger det.

Se på dem da.. De lever livet slik de ønsker, de ser flotte ut, har fine klær og vakre hjem.. Kjenner jeg blir sutrete og misunnelig, selv om jeg så absolutt ikke ønsker meg inn i et økonomisk uføre.

Vi ser ikke ut i dagslys, har hullete gamle klær og vi tør ikke be andre enn aller nærmeste krets hjem til oss fordi det er flaut hvordan det ser ut hjemme.. Vi mangler panelovner, klesskap og salongbord fordi sparingen til "viktigere ting" har kommet i forsetet. Det går ut over trivselen og tiltakslysten. Jeg har en sterk fobi mot å investere i noe jeg ikke blir fornøyd med, da er jeg vant til å heller leve uten til jeg får det slik jeg vil (snakker ikke om luksus, drømmen om f.eks. speilskyvedørsgarderobe er knust for lengst, men la oss si et middels nivå, noe som står i stil til rommet) Jeg har et sterkt ønske om å melde meg inn på et treningssenter, jeg avsluttet forrige medlemsskap for å bedre trang økonomi og tenkte at jeg kunne trene gratis hjemme. Det gir ikke samme gleden..

Er opplært til at klær og pent ytre/interiør er annenrangs prioritering, og sliter med å knuse spareplanen vi har for å investere i dette. Likevel føler jeg at vi MÅ før vi går helt til grunne her.. Merker mørketida ekstra godt i år..

Hva mener dere andre om dette? Hvordan ville dere prioritert? Hva er "godkjent" som basic MÅ HA, og hva er fornuftig å ofre for å gjennomføre planene på sikt? Jeg begynner å bli veldig usikker på hva som er normalt og ikke. Har vi hengt oss opp i sparing eller er vi fornuftige?

Vi har selv valgt å kjøpe bolig og visste det kom til å bli trangere, men størrelsen på summene som må ut er så store at det tar mye lengre tid å spare i det små, og det var vi nok ikke forberedt på.

[Glynis]

Vi ser ikke ut i dagslys, har hullete gamle klær

Har vi hengt oss opp i sparing eller er vi fornuftige?

Dette synes jeg er å gå for langt, ja. Det skal ikke mye til for å se ut i dagslys! Man trenger ikke Chanel-foundation, men hullete klær er rett og slett ikke fornuftig.

[Eudyptula]

Har dere kjøpt bolig over evne (?), er dere nødt til å leve deretter. Har dere mye å gå på i forhold til boliglån og mye penger i banken, kan dere unne dere mer. Hullete klær er uansett tullete, man kan se ordentlig ut i klær som ikke koster så mye.

[AnonymBruker]

Det går da ann å kjøpe det dere trenger dere uten at det skal gå utover sparingen. Du kan helt sikkert finne et ok, billig skap på finn.no eller på bruktbutikken.

Dessuten vet man aldri hva som kan skje i morgen. For alt man vet er man dau.

[Grønt blad]

Høres ut som dere sparer dere til fant. Å investere i egen bolig er også en form for sparing.

Det er en fin mellomting mellom å leve et Luksusfellenliv på kredittkort, og det å leve litt, bruke penger på noe som man har lyst på (selv om det strengt tatt finnes mer økonomisk fornuftige valg).

Det hjelper ikke å ha masse penger på konto hvis man føles livskvaliteten er dårlig.

Jeg ville meldt meg inn på treningssenter, pusset opp litt/handlet panelovner o.a. som trengs. Hvor er gleden med egen bolig hvis man ikke vil be folk hjem fordi det ikke ser ut?

[AnonymBruker]

Du snakker mye om sparing, men samtidig sier du at dere har mye høyere utgifter enn du hadde regnet med. Hvis grunnen til at dere ikke kjøper noe annet er at dere må bruke alle pengene på disse utgiftene er det jo egentlig ikke overdreven sparing som er problemet, men at dere faktisk ikke har råd til å kjøpe de andre tingene.

[Mononoke]

Jeg skjønner dere godt, jeg er også en sånn som er oppdratt til å spare. Tror jeg er en av de mest umoderne menneskene på min alder, ikke har jeg fancy klær, ikke har jeg touchtelefon og ipad, og ikke har jeg alle mulige andre "må ha"-ting. Men så har jeg derimot en pen sum i banken, og har det egentlig ganske greit alikevel, selv om kanskje noen ville ha rynket på nesa over fasaden min. Har mang en gang tenkt på folkene i luksusfellen som lever luksusliv uten hemninger, og så kan de leve trangt i noen få år, og så ordner alt seg for de.

Jeg tror nok kanskje dere overdriver sparingen en liten smule. Litt penger må man jo alltid ha i bakhånd, spesielt når man eier hus, i tilfelle uforutsette ting. Men det er jo også viktig å ha det koselig hjemme hos seg selv, og føle seg vel.

Kan dere ikke kjøpe inn en del ting som kanskje ikke er drømmen, men som et utgangspunkt? Klesskap og salongbord f.eks. kan dere få til en helt grei pris på Ikea eller Finn. Tenk mer pris enn utseende, og så kan man heller bytte ut etterhvert. Både skap og salongbord synes jeg høres ut som ting det ville vært veldig upraktisk å vært foruten. HM og lignende butikker har ikke akkurat kvalitetsklær, men de har jo mye fint der og. Nå er det jo omtrent alltid salg, mye man kan få for pengene i disse butikkene hvis man er litt nøye med å se på prislappene.

Treningssenter er dyrt, har du sjekket ut om det er andre steder i nærområdet som kanskje er billigere? Hva med evt å få med venner på trening utenom? Nå er jo snart (forhåpentligvis) skisesongen i gang, og det er fortsatt fint mulig å jogge ute de fleste steder. Men litt må man faktisk unne seg, og treningssenter er i det minste fornuftig, det er sunt både for kropp og sjel om man får trent jevnlig.

Jeg ville ha satt meg ned og sett på hva som er nødvendig, og hva som kan vente. Kan ting fikses foreløbig på en billig og akseptabel måte? Er det dyre ting som bad og kjøkken som må pusses opp, er det ikke så lett å gjøre noe midlertidig, men andre rom kan kanskje forbedres kraftig med bare et strøk maling og litt koselige småting.

Ønsk dere fornuftige ting til jul, og gavekort på klesbutikker sånn at dere kan oppdatere garderoben littegrann.

[AnonymBruker]

Det høres ikke ut som dere er fornuftige i det hele tatt, økonomisk sett. De fleste har råd til nye ting, ferier, sparing og nedbetaling av lån, ikke bare det ene eller andre.

[Grønt blad]

Du snakker mye om sparing, men samtidig sier du at dere har mye høyere utgifter enn du hadde regnet med. Hvis grunnen til at dere ikke kjøper noe annet er at dere må bruke alle pengene på disse utgiftene er det jo egentlig ikke overdreven sparing som er problemet, men at dere faktisk ikke har råd til å kjøpe de andre tingene.

Hvis jeg forstod TS korrekt, så har de opprettholdt den planlagte sparingen, men de høye utgiftene har gått ut over oppussing og innkjøp av panelovner, møbler o.l.

Man kan fint spare selv om man ikke sparer like mye som planlagt, og heller bruke litt penger på å gjøre det hyggelig rundt seg.

[Gjest Spinell]

Hvis jeg leser riktig har dere store summer på sparekonto. Det er jo nettopp i slike situasjoner du beskriver at man bør bruke noe av sparepengene sine. Etpar klesskap, stuebord og panelovner koster ikke mange tusenlappene.

Selvsagt prioriterer man bolig høyere enn ferieturer og dyre klær, men det aller nødvendigste må man tross alt unne seg.

[kontorstol]

Å spare seg til fant er vel et passende uttrykk her..

[Gjest Avocado]

Det viser seg plutselig at vi MÅ HA "ny" bil og nytt kjøkken, derfor vi sparer. Vi har så mye boliglån vi kan få uten kausjonist, og har ingen i familien som kan kausjonere. Derfor vil vi helst spare i forkant, og har satt opp en 2-års spareplan. Det er altså ikke snakk om kortsiktige utgifter, de klarer vi fint og de var også med i beregningen da vi kjøpte.

Ser dere tipser om billige produkter, og det er flott. Vi kjøper ikke dyre ting uansett, dilemmaet er om vi skal bruke 1000kr til klær for 2, klesskap, panelovner ELLER salongbord+vedkurv. 4000kr til sammen. Sleng på frisørtimer til 2 personer, ny sele til hunden da den ble ødelagt i går (førsteprioritet akkurat i dag), ny pc i nærmeste fremtid (den har tatt kvelden flere ganger, og får livsforlengende behandling av pc-ekspert-venn, tidspunktet den sier farvel for godt kan være når som helst), ny loftstrapp, reperasjon av 2 ødelagte dører.. Jeg mener vi skal få til alt dette på en gang om vi bruker alle sparepengene vi egentlig hadde spart til bil/kjøkken, men det er en dørstokkmil å komme over for å gjøre det..

Ja, nå åpner jeg mer opp enn jeg hadde tenkt her, men jeg er veldig forvirret! Hvordan burde vi prioritere?

[Gjest Avocado]

Å spare seg til fant er vel et passende uttrykk her..

Ja, det føles sånn, og jeg trenger å høre det!

[kontorstol]

Kan jeg spørre hvorfor dere må ha alt samtidig? Hva med å starte en langsiktig sparing til de store tingene, og en "kortsiktig" til ting som ny sele, frisørtimer osv..

[Eudyptula]

"MÅ" dere ha bil og kjøkken og ikke kan ta mer lån, har dere vel ingen andre muligheter enn sparing? Det blir da opp til dere å prioritere her, tenkt over hva dere må kjøpe nå og hva som kan vente. Hadde dere egentlig råd til å kjøpe dette huset?

[Mononoke]

Jeg hadde prioritert etter hva som var nødvendig her. Hvor nødvendig er nytt kjøkken? Kan dere fortsatt bruke det gamle, hadde jeg heller spart opp litt til dette, og prioritert andre ting. Dører tenker jeg på noe som kan vente, og også loftstrappen så lenge det ikke er fare for at den detter sammen.

Jeg hadde ihvertfall prioritert klær (Med tanke på hvordan de ble beskrevet lengre opp), pc er også ganske viktig å ha i forhold til nettbank, mail etc. Tingene dere rett og slett mangler som salongbord og skap hadde jeg også satt høyt opp på listen, over ting som fungerer men gjerne skulle ha vært byttet ut.

[Gjest uAnonymBruker]

Jeg har ikke mye fornuftig å komme med da jeg er et økonomisk surrehue, men ting som frisør, gavekort på klesbutikk osv det kan dere jo ønske dere til jul... man kan helt sikkert ønske seg noen panelovner også

[Gjest Avocado]

Kan jeg spørre hvorfor dere må ha alt samtidig? Hva med å starte en langsiktig sparing til de store tingene, og en "kortsiktig" til ting som ny sele, frisørtimer osv..

Vi har ventet så lenge med disse tingene at det føles som om alt dette må på plass samtidig for at vi skal komme ovenpå følelsesmessig. Å sette opp en prioriteringsliste og spare separat er en ganske fin ide, men da er det en stund til vi kommer i mål. Hittil har vi basert oss på at vi tar "småtingene" etter hvert, men det har allerede vært en del småting som vi har prioritert før tingene jeg har nevnt her, og så måtte bilen på verksted og nå er vi lei av å vente på overskuddet.

[kontorstol]

Men spiller det egentlig noen rolle om det er en stund til dere kommer i mål? Så lenge det ikke er inkassogjeld med skyhøye renter dere "sparer til" er det vel bare fint å kunne ønske seg noe evt ha noe å se frem til dere kan kjøpe?

Vi har også en del vi skal gjøre med huset og mye vi har lyst på, men har absolutt ingen håp eller drømmer om å kjøpe alt samtidig. Jeg tror absolutt ikke jeg blir lykkeligere den dagen jeg sitter der med alt nytt. Jeg gleder meg heller over hver gang jeg kan gå å kjøpe meg en av tingene jeg lenge har ønsket meg.

Skift fokus, blir dere virkelig lykkeligere av å få alle tingene (samtidig?)?

[Gjest Avocado]

Høres ut som dere sparer dere til fant. Å investere i egen bolig er også en form for sparing.

Det er en fin mellomting mellom å leve et Luksusfellenliv på kredittkort, og det å leve litt, bruke penger på noe som man har lyst på (selv om det strengt tatt finnes mer økonomisk fornuftige valg).

Det hjelper ikke å ha masse penger på konto hvis man føles livskvaliteten er dårlig.

Jeg ville meldt meg inn på treningssenter, pusset opp litt/handlet panelovner o.a. som trengs. Hvor er gleden med egen bolig hvis man ikke vil be folk hjem fordi det ikke ser ut?

Veldig godt poeng For oss er gleden veldig stor over å slippe sur utleier, betale leie til oss selv og muligheten til å kunne gi hunden et godt og fritt liv med egen hage og fravær av angst for at hunden skal sjenere noen, bråke osv. Det er DEILIG å eie egen bolig og ha kontroll over sitt eget liv! Naboene respekterer oss og ingen kjefter eller overkjører oss, vi har kun oss selv å takke for alt på både godt og vondt

Forøvrig tar jeg poenget og er veldig takknemlig for svarene dere gir her.