Søker jobb, gruer meg

[AnonymBruker]

Det er 3-4 år siden sist jeg var ute i vanlig jobb. I tida mellom der har jeg vært sykemeldt og deretter arbeidsledig. Egentlig burde jeg kanskje gått på AAP eller noe, for jeg har ikke følt meg istand til å jobbe. Det handler om psykiske ting, en grunnleggende usikkerhet som gjør at jeg ikke har taklet ansvar, krav og press. Jeg har blitt utbrent på kort tid fordi jeg har tatt på meg altfor mye og har strevd med konstant dårlig samvittighet for alt jeg ikke har rukket å gjøre, som igjen har ført til søvnproblemer, som igjen fører til at jeg blir fysisk dårlig osv.

Nå føler jeg at jeg endelig har fått hodet over vannet igjen, så nå søker jeg jobber. Ikke innen samme yrke som før, for det takler jeg ikke tanken på. Men innen noe som jeg likevel kan bruke utdanningen min til.

Men jeg er vettskremt. Jeg er så redd for å ikke være flink nok. Ikke takle presset og kravene igjen. Jeg er så redd for å møte veggen en gang til, for jeg er redd for at om jeg gjør det så klarer jeg ikke kjempe meg tilbake en gang til. Det har krevd så utrolig mye av meg å komme meg dit jeg er i dag.

Jeg har gått hos psykolog tidligere, og nå har jeg en "halv-psykolog" som jeg går hos (en lege som bruker kognitiv terapi som metode). Men jeg føler meg likevel veldig sårbar og engstelig for det som venter. Jobbannonser skremmer meg, for det er så mye man skal mestre. Man skal like en hektisk hverdag, ha stor arbeidskapasitet, være selvstendig osv. Jeg vet ikke om jeg har så stor arbeidskapasitet. I starten vil jeg i hvertfall ha mer enn nok med å komme meg gjennom 7,5 timer pr dag, og jeg vil antakelig bli utslitt i starten fordi det er uvant å være i arbeid.

Hvordan håndtere dette? Jeg tør jo ikke være ærlig om dette på jobbintervju, for da gir de heller jobben til arbeidsjernet med god selvtillit.

Må man være supermenneske for å lykkes i arbeidslivet? Eller er det mulig for en som meg å lykkes også?

[AnonymBruker]

Det er 3-4 år siden sist jeg var ute i vanlig jobb. I tida mellom der har jeg vært sykemeldt og deretter arbeidsledig. Egentlig burde jeg kanskje gått på AAP eller noe, for jeg har ikke følt meg istand til å jobbe. Det handler om psykiske ting, en grunnleggende usikkerhet som gjør at jeg ikke har taklet ansvar, krav og press. Jeg har blitt utbrent på kort tid fordi jeg har tatt på meg altfor mye og har strevd med konstant dårlig samvittighet for alt jeg ikke har rukket å gjøre, som igjen har ført til søvnproblemer, som igjen fører til at jeg blir fysisk dårlig osv.

Nå føler jeg at jeg endelig har fått hodet over vannet igjen, så nå søker jeg jobber. Ikke innen samme yrke som før, for det takler jeg ikke tanken på. Men innen noe som jeg likevel kan bruke utdanningen min til.

Men jeg er vettskremt. Jeg er så redd for å ikke være flink nok. Ikke takle presset og kravene igjen. Jeg er så redd for å møte veggen en gang til, for jeg er redd for at om jeg gjør det så klarer jeg ikke kjempe meg tilbake en gang til. Det har krevd så utrolig mye av meg å komme meg dit jeg er i dag.

Jeg har gått hos psykolog tidligere, og nå har jeg en "halv-psykolog" som jeg går hos (en lege som bruker kognitiv terapi som metode). Men jeg føler meg likevel veldig sårbar og engstelig for det som venter. Jobbannonser skremmer meg, for det er så mye man skal mestre. Man skal like en hektisk hverdag, ha stor arbeidskapasitet, være selvstendig osv. Jeg vet ikke om jeg har så stor arbeidskapasitet. I starten vil jeg i hvertfall ha mer enn nok med å komme meg gjennom 7,5 timer pr dag, og jeg vil antakelig bli utslitt i starten fordi det er uvant å være i arbeid.

Hvordan håndtere dette? Jeg tør jo ikke være ærlig om dette på jobbintervju, for da gir de heller jobben til arbeidsjernet med god selvtillit.

Må man være supermenneske for å lykkes i arbeidslivet? Eller er det mulig for en som meg å lykkes også?

Syns absolutt du ta en prat med NAV om dette her. Du kan få en ordning der NAV lønner deg i starten, og du kan ta det rolig i starten av en jobb. For eksempel starte med 2 dager i uka.

[Gjest redstar]

Selv har jeg vært uten arbeid i lengre tiden FORDI jeg går på AAP og aldri har fått noen oppfølgning, selv om jeg har i lange tider nå mast og mast og mast... Men gjerne du har en litt bedre saksbehandler enn meg:)

Du må nesten bare begynne i det forsiktige, og ta en dag om ganger og ikke for lange arbeidsdager, og kjenne på hvordan du føler deg i arbeidslivet... Du må finne noe du liker, og bygge opp "interessene" og ambisjonene dine..

Litt etter litt så finner du deg nok din plass i arbeidslivet:)