Døtrene("min og din") våre ødelegger forholdet vårt, HJELP!

[AnonymBruker]

Jeg har vært sammen med en god og fin mann i ca 1 år nå og vi har det veldig bra ilag. Jeg er veldig glad i han og syns det er fantastisk koselig å ha noen etter å ha vært singel noen år. Jeg har 2 barn, jente 12 og gutt 8. Kjæresten min har også 2 barn, jente 9 og gutt 6. I begynnelsen var alt veldig bra og koselig og vi kom så godt overens alle sammen at det var nesten for godt til å være sant. Det var det visst også...Nå har det blitt vanskelig alt sammen fordi datteren min ikke har så lyst å være sammen med datteren hans. Vi bor hver for oss og har ingen planer om å flytte sammen, jeg bor i hus og han leier en liten leilighet så det er mest naturlig for meg at vi er her når vi skal alle være sammen.

Datteren min føler ikke alltid for å leke med datteren hans og syns ofte lekene hun vil leke er "babyleker", eller hun klarer ikke lese teksten på de filmene, programmene, min jente gjerne vil se - og nå er det sånn at vi ikke lenger treffes i helgene når vi har barna pga dette. Annenhver uke er jeg borte på jobb. Jeg er da i en annen kant av landet så dette blir eneste mulighet vi har for å være litt sammen. Min datter har alltid vært veldig omgjengelig og sosialt tilpasningsdyktig og går godt med alle. Dette ødelegger helt forholdet til min kjæreste og meg. Nå vil jo han selvsagt ikke være her med barna sine pga han selvfølgelig vil "beskytte" jenta si. Jeg føler meg som den onde damen med den grusomme datteren, og har det vondt og er fryktelig trist.

Vet ikke hva jeg kan gjøre....Lurer på om andre har vært i lignende settinger og undrer på løsninger. Datteren min sier hun ikke har problemer med å være hos pappaen sin som har flyttet samme sin kjæreste og hennes 2 barn for der kan hun bare gå på rommet sitt og bli der om hun ikke vil leke med noen. Og ingen MÅ være inne på rommet hennes heller om hun ikke vil. Jeg kan jo ikke si til datteren hans at hun IKKE kan leke på rommet til min datter når hun er her....det er jo der alle jentetingene er. Samtidig som min datter vil ha rommet for seg selv når hun ønkser. Det er jo hennes rom....! Fatter ikke hvordan dette kan være løsbart. Er det bare å glemme forholdet vårt nå? Han sier han fortsatt er glad i meg men vil ikke være her med ungene sine når jeg har mine her.

[AnonymBruker]

Lage et felles lekerom med tv?

Så kan datteren din gå på rommet sitt når hun vil være alene. Det er jo litt forståelig, aldersforskjellen blir ofte litt tydelig akkurat på det nivået jentene ligger på nå

[Gjest Gjest]

velkommen til hverdagen seier eg berre. det er slettes ikkje uvanleg at unger og voksne blir som seg selv etter å ha blitt bedre kjend.

Det er også slik at 1 år er ikke veldig lang tid men dei signalene du nå ser bør du virkelig ta på alvor.

Ungene bør ikkje tvingast til å leika i samen,det er svært unaturlig.

Og det trokkes over ei grense når ungene blir "tvunget inn i deres hus.

Det er ungene sin heim også ,og du må forstå at det kan bli vanskelig når du bestemmer kven som skal komma på besøk.

Anbefaler faren til sine barn å snakka med dei korlis dei opplever situasjonen og du med dine så finner de nok ei løysing.

[Ragnhild<3]

Snakk med datteren din (12-åringen) og spør hvordan hun vil ha det.

Det verste som finnes, både for voksne og barn, er å bli presset inn i sosiale settinger uten at man ønsker det eller har kontroll over det.

[onyx]

Jeg skjønner da godt at jenta vil ha tid for seg selv og ikke være underholdning for 9åringen til enhver tid. Ja, hun bør få gå på rommet sitt og ja, man kan be 9åringen holde seg unna. Det er jo helt vanlig oppførsel blant helsøsken også at de ikke henger sammen hele tiden og har krav på litt alenetid, så at far til 9åringen ikke aksepterer dette kan jeg ikke forstå. 12åringen er da ikke slem og ekkel med jenta? Helsøstre deler heller ikke alt og om det er slik at 9åringen skal ha fri tilgang på rommet og tingene til 12åringen, så er ikke det greit.

Her synes jeg rett og slett det lages stor ståhei av ingenting fra faren sin side, rett og slett.

[Gjest TS]

TS her, vil bare takke for fine innspill. Og det er kanskje riktig at dette ble krisemaksimering av situasjonen. 12 åringen er jo ikke ond eller slem, hun vil bare av og til trekke seg tilbakeog holde på med sitt, og jeg har forståelse for at det da kan bli vanskelig hvis vi pålegger henne å underholde 9 åringen som forøvrig tilber henne. Jeg har snakket med kjæresten min litt om dette nå og sagt at selv om de ikke er søsken så blir på en måte forholdene litt de samme. De har ikke valgt denne settingen, og jeg vil jo at det skal være mulig at vi alle er sammen uten at ungene nødvendigvis MÅ være limt til hverandre. Jeg har 3 etg hvorav øverste etg er loftstue som nå er under oppussing. Skal forsøke og legge ting litt til rette der oppe hvor hun kan være med litt dill og dall som jenter liker. Litt sånn sårt bare å begynne "å krangle" om jentene våre...

[AnonymBruker]

Jeg tror nok det er mange før dere som har opplevd at det blir gnisninger mellom "dine og mine-søsken". Det gikk kanskje litt for smooth i starten, slik at når det så dukker opp noen problemer (som ikke virker SÅ store utifra det lille du sier her ihvertfall), så blir det vanskelig å håndtere for dere voksne.

Jenta di har allerede sagt hvordan hun ønsker det skal være, hun vil kunne trekke seg tilbake på sitt rom og ha alenetid! Hadde hun kunnet det, så hadde det kanskje også blitt mer interessant å leke med 9-åringen innimellom?

Som det ble nevnt over, så synes jeg det høres ut som en lur løsning å lage ett lekerom, ett rom der alle barna kan være, eller bare noen av dem selvsgt, mens andre driver med andre ting.

Jeg undres litt, din 12åring, er ikke hun i utgangspunktet endel ute og leker med venninner? Og 9-åringen, bor du så langt unna faren og biologisk mor at hennes venninner ikke er mulig å være sammen med når de er hos deg?

De 9 og 12 åringene jeg kjenner, sitter sjeldent hjemme og leker med små/storesøskna sine hele ettermiddagen/helga etc etc. Så selv med dine/mine-barn, så har de venner hver for seg.

småsøsken vil vel stort sett alltid fotfølge storesøsken, om de får lov av foreldrene!!!!! (jeg er lillesøster selv, vet alt om det )

Men det er ikke rett i forhold til storesøster at hun alltid må ha lillesøster hengende på slep, alltid! Man må lære småsøsken at de ikke alltid kan være sammen med storesøsken, lære dem at storesøster må få være alene om hun lukker døra og sier hun vil det. Slik er det jo mellom biologiske søsken også.

Her kan dere voksne ta grep, så kommer ikke døtrene til å forkludre forholdet. Men dere må lære dem å gi hverandre plass ja!Og lære seg å kreve plass når man trenger det. Det er viktig for dem til seinere i livet også.

[Leanne]

Hvordan ville dere løst det om det var felles barn?

Det er jo ikke uvanlig at storesøster på 12 synes lillesøster på 9 er kjempe barnslig og vil ha rommet sitt for seg selv...

Snakk med datteren din, snakk med 9åringen, snakk med jentene sammen og prøv å finn en løsning sammen

[Gjest TS]

Jo du har helt rett, 12 åringen min her er mye opptatt med venninnene sine og er mye sammen med de. 9 åringens mamma bor en liten time unna her, og er hos pappaen sin annenhver helg fra torsdag til søndag/mandag og hver torsdag til fredag. Hun har ikke noe nettverk hos pappaen som bor ca 25 min med sykkel fra oss. Når hun er hos pappaen sin leker hun stort sett med broren sin eller er hos farmor ol når vi ikke er sammen.

Men skal ta å snakke med min 12 åring også kan kjæresten min snakke med sin 9 åring sånn at vi kan fortsette å være sammen iblandt og som anonymbruker skriver i innlegget overfor så er jeg også sikker på at etterhvert vil det være ok å leke med 9 åringen om datteren min føler hun får lov å ha sitt eget liv ved siden av.

Veldig takknemlig for råd og tilbakemeldinger...:-) føles ikke fullt så håpløst nå likevel :-)

[Viljaa]

Hvorfor må datteren din leke med kjærestens barn? Deres forhold er ikke hennes ansvar, og jeg synes ikke at du burde legge presset på henne for at det skal fungere med han. Dersom hans datter skal på besøk og absolutt må leke, kan du ikke bare få henne til å ta med seg sine egne leker? Det er nokså stor forskjell på 9 og 12 år. Var samme aldersforskjell på min søster og meg, og selv om vi gikk greit overens så var det ingen som presset oss til å absolutt leke med hverandre.

[Viljaa]

Hvorfor må datteren din leke med kjærestens barn? Deres forhold er ikke hennes ansvar, og jeg synes ikke at du burde legge presset på henne for at det skal fungere med han. Dersom hans datter skal på besøk og absolutt må leke, kan du ikke bare få henne til å ta med seg sine egne leker? Det er nokså stor forskjell på 9 og 12 år. Var samme aldersforskjell på min søster og meg, og selv om vi gikk greit overens så var det ingen som presset oss til å absolutt leke med hverandre.

[AnonymBruker]

Datteren han har ikke hatt noen å leke med utenom sin bror før når hun har vært hos faren sin, så hvorfor dukket dette behovet opp nå plutselig? Hun er vel vant til å leke alene og underholde seg selv litt annenhver helg?

Datteren din er snart tenåring. Det skjer ting i kropp og sinn. Gutter og venninner er hovedinteressene. Tipper 9-åringen fortsatt leker med Build-a-bear og andre "barnslige" leker?

Lillesøsteren min var en "pain in the arse" i den alderen. Hu bare masa om barnslige ting og var innpåsliten, og så spurte og gravde hun om ALT. Det verste jeg visste var hvis søstra mi gikk inn på mitt rom og "rota" i mine private ting!

La jenta di få ha sitt eget rom i fred. ta lekene ut i stua til 9-åringen og la hun leke der. Det er DIN datter sitt rom og hun bør få bestemme hvem hun vil ha inn der og når. Du kan si at det er fint hvis hun vil leke med henne av og til, og invitere henne inn på rommet sitt en gang i blant.

Om ikke typen din kan godta dette, så får du si at da må dere møtes uten barn.

Pris deg lykkelig for at det ikke er full krig mellom barna, men at de klarer å omgås!

[AnonymBruker]

Du skriver:

Jeg kan jo ikke si til datteren hans at hun IKKE kan leke på rommet til min datter når hun er her....det er jo der alle jentetingene er.

Ehm... JO, det kan du faktisk! Jentetingene er faktisk din datters!! Om jenta hans vil leke med jenteting så kan hun ta med sine egne. Eller ta sine jenteting ut i stua og være der.

Jeg hadde blitt skikkelig sur dersom en "fremmed" (og mye yngre) jente ble påtvunget meg og at jeg ble nødt til å godta å slippe "hvem som helst" inn på mitt rom. At de skulle få leke der og jeg hadde ingenting jeg skulle ha sagt på mitt eget rom i mitt eget hjem. Hadde blitt irritert og begynt å mislike ungen.

Jeg forstår jenta di veldig godt!

[Gjest Gjest]

Ja jeg skjønner at det er hennes rom og hennes ting i hennes hjem. Vi må helt klart snakke med døtrene våres begge to, og forklare litt og få til en gjensidig forståelse. Min datter på 12 har, ja, kommet i puberteten og har fått mensen og pupper og gud vet hva mer...det går i gutter og litt sminke og myyye hormoner - 9 åringen vil gjerne leke barnslige leker som ja build-a-bear og littlest petshop etc ifølge min datter pluss at hun greier ikke å holde på hemmeligheter til min datteres store fortvilelse. Hvis de prater om noe seg imellom MÅ 9 åringen fortelle det til oss og datteren min døøør av det -blandt mange andre ting. Det er som noen skriver her utrolig stor aldersforskjell akkurat på dette trinnet...ellers er jo ikke 3 år sååå mye har jeg tenkt. Men har nå innsett at datteren min ikke er ond eller slem og at jeg ikke nødvendigvis er den onde damen med den grusomme datteren. Kjæresten min har sagt at han forstår men ble veldig såret da jeg sa ifra til han at dette er egentlig grunnen til at vi ikke inviterer de hit i helgene mer fordi jeg ikke helt har visst hvordan jeg skal løse det problemet med at min datter syns det er pes med besøk av de pga den påtvungne lekingen.

[Gjest Michelle82]

Det er ikke så veldig vanlig at en 12 åring vil være sammen med en 9 åring om det så skulle være biologiske søsken. Det er stor utviklingspenn fra 9 år til 12 åring. Det blir helt feil å pålegge en 12 åring og være sammen med 9 åringen i helga. Søsken har egne venner og egne aktiviter de er med på, de henger som ikke regel ikke sammen når de er på så forskjellige utviklingsnivåer.

[Gjest Gjest]

Synes 12 åringen må slippe å være sammen med 9 åringen, det er for stor aldersforskjell. 12 år gamle jenter kan forøvrig være ganske frekke og usympatiske, og hvis TS sin datter er en mutt og selvhøytidelig type, kan jeg skjønne at faren vil skåne barna sine (og seg selv).

Synes det var et godt forslag med et felles tv/datarom/stue, og at 12 åringen får ha rommet sitt for seg selv, holder å si at hun er ungdom og trenger privatliv.

[Dragonfly84]

Det er jo absolutt ingenting kjæresten din bør bli snurt over, faktisk så viser de to helt normal søsken-oppførsel, og det er vel det de etterhvert skal bli Ikke rart jenta blir lei av noen som kommer og invaderer hennes rom og får lov å gjøre som hun vil med hennes ting. Søsken får jo som regel enten egne rom eller hvert fall egne "soner" enten på barnerommet eller et annet rom, de har like stor rett på privatliv som voksne. Da jeg var ni år var jeg jo kjempeslitsom for de eldre brødrene mine, så det var ikke så rart de ikke ville ha meg rundt seg HELE tida. Men siden de hadde egne rom og kunne trekke seg tilbake, så ble det lettere å være snill og leke med lillesøster innimellom, når de selv hadde lyst. Det er jo ikke 12-åringen din sitt ansvar at den yngre jenta trives, det er det dere voksne som må få til - med å gi den yngre jenta et sted å være, ta med hennes egne leker, oppfordre henne til å bli litt kjent med andre barn i nærheten, eller med din 8-åring som jo er mye nærmere i alder enn 12-åringen.