Deprimert

[AnonymBruker]

Hei jeg er en 22 år gammel jente fra russland.

jeg har spilt piano siden jeg var 5 år, og var nylig i en konkurranse i en stor konkurranse i russland. Mine drømmer om å bli en stor klassisk pianist ble knust da jeg kom på 2. plass. Det værste var at 2 av 5 dommere stemte på meg og jeg føler at jeg var så nær, men jeg feilet allikevel! Jeg har blitt bedt om å holde konsert i Tsjekkia, men vet ikke om jeg klarer å dra, jeg klarer bare ikke å konsentrere meg! til normalt spiller eg 5-7 timer piano per dag, mens nå spiller jeg kun 1-2 timer, noe som er alt for lite. Jeg føler meg bare så deprimert og føler at jeg aldri kommer til å lykkes. vennene mine prøver å hjelpe meg så godt de kan, men jeg føler jeg trenger råd fra folk som ikke kjenner meg av en eller annen grunn. Har noen av dere opplevd noe slikt?

[Steinar40]

Ei 22 år gammel jente ifra Russland som kan norsk og spiller piano på toppidrettsutøver-nivå?

Høres ikke helt realistisk ut for å si det sånn.

Hvorfor kan du norsk?

[AnonymBruker]

fordi jeg bor i norge. var det vanskelig å forstå

[Steinar40]

fordi jeg bor i norge. var det vanskelig å forstå

Hvorfor bor du i Norge da?

[AnonymBruker]

Hvorfor bor du i Norge da?

fordi min far fikk ble importert her slik at han kunne jobbe her som lege, men dette er egentlig ikke det jeg ville høre på denne tråden.

[Gjest KateW]

Hvorfor syns du andre plass er et slikt nederlag? Klarer du å fokusere på alle de du kom foran, snarere enn den ene som kom bak deg?

Å jobbe som kunsnter er hardt fordi du blir bedømt og rangert utifra noe som ofte også er pasjon, ikke bare et yrke. Når du mister pasjonen, og det kun blir et yrke, mister du også den ekstra gløden du trenger for å kunne klare deg nettopp i yrket. Det du må jobbe med er å skjønne at du er god nok for den du er, og når du selv vet at det du gjør er bra nok, så kan ikke all verdens dommere og kritikere knekke deg, for du gjorde ditt beste.

[Gjest KateW]

Hvorfor bor du i Norge da?

Steinar, kan du se å gi faen! Har du ikke noe godt å si til ei jente som er deprimert og ber om råd, så piss av!

[saltvann]

Å komme på 2. plass er utrolig bra! Du er nok en kjempe flink til å spille piano og har nok et stort talent

Gjør det du har lyst til! Vil du dra til tjekkia å spille så gjør det!

2. plass er ikke dårlig! Hvor mange var med i den konkurransen?

Du har et stort talent du burde være glad over

[AnonymBruker]

tenk på alle de som hadde vært fornøyd med en 2. plass.. utakknemlig er du

[Steinar40]

fordi min far fikk ble importert her slik at han kunne jobbe her som lege, men dette er egentlig ikke det jeg ville høre på denne tråden.

En skal spille piano (et al.) fordi man har lyst til det selv.

[Kilikia]

tenk på alle de som hadde vært fornøyd med en 2. plass.. utakknemlig er du

hun er ikke utakknemlig hun har jobbet svært hardt med dette og er bare deprimert og redd for at det ikke vil lønne seg. Jeg har vært i en lignende situasjon når jeg spilte piano, jeg dro til polen og kom på en 4. plass, jeg innså at jeg ikke kunne måle meg med de verdensberømte og utdannet meg til lege istedet, men hvis denne jenta dro til russland og kom på 2.plass med to av fem dommere som stemte på henne er det fortsatt en sjanse for at hun kan bli like berømt som f. eks Kissin eller Horowits

[Sweet77]

Hvorfor spiller du. Den første tanken min var at det kanskje ikke er det du egentlig vil. Eller at du bare ikke vet.

Du har holdt på med det samme siden du var 5 år gammel, og (hvor lenge?) 5-7 timer hver dag er det sannsynlig at det nærmest har blitt et "mønster" eller en ubevisst selvfølge som hele systemet ditt er innstilt på at skal følges. På den måten forsvinner valgfriheten. Selv om du har den, så tror ikke hjertet og hjernen din på det, og dermed forsvinner gleden. Isteden fokuserer man inn på andre mål - som å vinne den konkurransen. Og når du ikke gjorde det, så sitter du igjen med pinoet som du for øyeblikket ubevisst føler som en tvangstrøye.

Å føle at man ikke har reelle valg gjør folk deprimerte. Det kan hende du egentlig elsker å spille, men at du trenger å virkelig kjenne at du har et reelt valg for å kunne glede deg over det. Eller kanskje du egentlig har fått nok. Jeg vet ikke.

Det jeg tror er at du må finne en måte å få valget tilbake på. I så fall må du nok gå den runden med deg selv og åpne for at du heller vil noe annet. Den tanken innbiller jeg meg må være ganske skremmende når det har vært livet ditt i så stor grad - du har sikkert forsaket en hel haug med andre ting også. Men prøv. Kanskje du finner at du bare har lyst til å spille piano, og da vil ikke konkurransene bety så mye at de vipper deg av pinnen.

Eller kanskje du finner ut at du vil noe annet, og da er hele verden åpen vet du, det er faktisk aldri for sent å leve, selv om du må lære deg noe nytt...

[AnonymBruker]

Hvorfor spiller du. Den første tanken min var at det kanskje ikke er det du egentlig vil. Eller at du bare ikke vet.

Du har holdt på med det samme siden du var 5 år gammel, og (hvor lenge?) 5-7 timer hver dag er det sannsynlig at det nærmest har blitt et "mønster" eller en ubevisst selvfølge som hele systemet ditt er innstilt på at skal følges. På den måten forsvinner valgfriheten. Selv om du har den, så tror ikke hjertet og hjernen din på det, og dermed forsvinner gleden. Isteden fokuserer man inn på andre mål - som å vinne den konkurransen. Og når du ikke gjorde det, så sitter du igjen med pinoet som du for øyeblikket ubevisst føler som en tvangstrøye.

Å føle at man ikke har reelle valg gjør folk deprimerte. Det kan hende du egentlig elsker å spille, men at du trenger å virkelig kjenne at du har et reelt valg for å kunne glede deg over det. Eller kanskje du egentlig har fått nok. Jeg vet ikke.

Det jeg tror er at du må finne en måte å få valget tilbake på. I så fall må du nok gå den runden med deg selv og åpne for at du heller vil noe annet. Den tanken innbiller jeg meg må være ganske skremmende når det har vært livet ditt i så stor grad - du har sikkert forsaket en hel haug med andre ting også. Men prøv. Kanskje du finner at du bare har lyst til å spille piano, og da vil ikke konkurransene bety så mye at de vipper deg av pinnen.

Eller kanskje du finner ut at du vil noe annet, og da er hele verden åpen vet du, det er faktisk aldri for sent å leve, selv om du må lære deg noe nytt...

takk for svar, men jeg elsker å spille piano over alt, men jeg er bare så redd at alt slitet mitt ikke vil bli merket og siden jeg kom på 2.plass har det sunket i meg at dette er et yrke der du må være på topp hele tiden. Jeg kunne ikke levd uten piano, men det gjør meg så redd å vite hvor risikabelt dette yrke er.

[Sweet77]

takk for svar, men jeg elsker å spille piano over alt, men jeg er bare så redd at alt slitet mitt ikke vil bli merket og siden jeg kom på 2.plass har det sunket i meg at dette er et yrke der du må være på topp hele tiden. Jeg kunne ikke levd uten piano, men det gjør meg så redd å vite hvor risikabelt dette yrke er.

I så fall, hvorfor spiller du bare 1-2 timer når du vet du må spille 5-7?

[AnonymBruker]

I så fall, hvorfor spiller du bare 1-2 timer når du vet du må spille 5-7?

fordi jeg føler at jeg ikke kommer der jeg vil. Jeg vet at det ikke kommer til å ta lang tid før jeg øver mer, men jeg kommer avogtil i slike perioder at jeg blir deprimert, siden jeg er så nærme målet mitt men ikke klarer komme helt fram

[Sweet77]

fordi jeg føler at jeg ikke kommer der jeg vil. Jeg vet at det ikke kommer til å ta lang tid før jeg øver mer, men jeg kommer avogtil i slike perioder at jeg blir deprimert, siden jeg er så nærme målet mitt men ikke klarer komme helt fram

Men da har du jo svaret ditt selv. Du vet du er deprimert i perioder og du vet det går over. Og du vet at du elsker å spille piano, og driver med det det du vil.

Hva er det du egentlig ber om hjelp til da? Alle har opp og ned perioder. Det er en del av det å leve, man må bare lære å håndtere dem.

[lifeasisit]

Hallo, ja, 2 plass veldig dårlig du..........

[AnonymBruker]

Ei 22 år gammel jente ifra Russland som kan norsk og spiller piano på toppidrettsutøver-nivå?

Høres ikke helt realistisk ut for å si det sånn.

Hvorfor kan du norsk?

Der jeg bor er det mange unge russiske jenter som kan norsk fordi de har bodd i norge siden de var bitteliten eller lenge nok til å lære seg norsk. hvorfor er det urealistisk?

[Steinar40]

Der jeg bor er det mange unge russiske jenter som kan norsk fordi de har bodd i norge siden de var bitteliten eller lenge nok til å lære seg norsk. hvorfor er det urealistisk?

Javel. Jeg var ikke klar over at det fantes så mange i fra Russland her.

Uansett lurer jeg på hvem som egentlig har ambisjonene når det gjelder hennes pianospilling.

Altså om det er henne eller foreldrene hennes. Man kan ikke leve opp til andres ambisjoner.