Huff, må bare få det ut

[AnonymBruker]

Jeg har et yrke hvor jeg jobber med mennesker, og i dag dreit jeg meg skikkelig ut. det som skjedde var at jeg kom til å si noe som kom helt feil ut, og fikk ikke mulighet til å rette opp i dette. det er ikke noe å ta opp i neste møte med de som var innvolvert. det dreier seg om noe jeg sa som ble oppfattet som kritikk til noe og noen som er litt feil å kritisere. og jeg så på alle at de ikke likte det de hørte, ikke var det noen som sa hadet til meg heller når vi dro. Huff, er nå så nedfor, og føler at jeg misslykktes totalt i jobben min.

Jeg synes det er veldig tungt og har ingen jeg tør å prate med om dette. Noen ganger skulle jeg ønske jeg ikke hadde jobbet med folk, en må liksom alltid passe på at ting ikke kommer feil ut. Nå tror nok alle at jeg er en dårlig sosilarbeider og blir nok ikke tatt på alvor neste gang. Alle de andre var liksom så flinke, mens jeg var helt elendig

[AnonymBruker]

Neeeeeeida :) Du overanalyserer! Evt kan du ta kontakt med personen(e) det gjelder og forklare at du føler at ting kom litt feil ut.

Men børst det av og glem det, vi har alle tabbet oss ut slik (flere ganger til og med)

[Gjest D_flatmajor]

Er du sikker på at du ikke er for hard mot deg selv? Du er jo bare et menneske, og alle gjør feil.

For meg høres det ut som du forstår hva som er rett/galt å gjøre/si, og etter min mening så er evne til refleksjon rundt feil man gjør viktigere enn å aldri drite seg ut. Alle driter seg ut innimellom.

Nå vet jo ikke jeg hva du har gjort, men jeg kan vanskelig se for meg at en ting du har sagt avgjør om du er en god/dårlig sosialarbeider.

Jeg vil også legge til at det virker barnslig å ikke si "hade" til en kollega selv om h*n har sagt noe "galt" en dag.

[makkapakka]

er du helt perfekt alle de andre dagene du da?

da er du jammen heldig, og derfor blir alt så vanskelig når du en gang gjør en liten feil..

[Gjest Gjest_Dreamdrops]

Vet du hva, det der synes jeg ikke du skal tenke på! Jeg er akkurat sånn som deg; overanalyserer alt og tenker "ånei, nå sa jeg noe SKIKKELIG dumt", ender opp med å tenke på det noen dager før jeg får manna meg opp til å konfrontere den/de det gjelder. Alle gangene får jeg som svar "Hæ? Tenker du på det enda? Har jeg helt glemt"

Ganske sikker på at de det gjelder har glemt det allerede. Bare ta det med ro

[AnonymBruker]

TS her.

Tusen takk for refleksjoner og oppmuntring jenter, hva skulle jeg gjort uten dere, dette lettet litt på sinnet merker jeg

Jeg får prøve å ikke tenke så mye på det, men move on...

[AnonymBruker]

Jeg pleier også overanalysere situasjoner slik som du gjør nå.. kan av og til bli litt sprø..

Det som pleier å hjelpe for meg er å snu situasjonen. Hva hvis noen sa til meg det som jeg sa? Hvordan ville jeg reagert? Stort sett innser jeg at jeg bekymrer meg over filleting og at den litt uheldige kommentaren min sannsynligvis er glemt for lengst.