Far er flyttet

[Gjest Ina Helen]

Pappan til min sønn er flyttet fra nord til sør og har ikke vært her på snart 2 mnd.

Vet muligheten for at han går bak ryggen min å skal kreve omsorg å flytting på han er stor, men hvor stor sjanse er det for at han klarer det ?

Lillegutt er 16mnd og har alltid bodd hos meg men skal også sies at vi bodde hos far et par mnd sånn at vi kunne finne en bedre leilighet jeg og lillegutt.

Har vært kjærester frem til han flyttet og er vell egentlig ilag enda offesielt men forholdet er på randen til å knekke og avstanden gjør det ikke lettere.

Er kjempe glad i pappan til sønn min men han gjør og sier veldig mye dumt og han sier ting som virkelig skremmer meg iforhold til sønn våres og omsorg osv.

Han betaler heller ikke bidrag, verken på privaten eller gjennom nav pga han er regnet i null..

Vet ikke lengre hva jeg skal gjøre egentlig, men vet at jeg må gjøre det beste for min sønn.

Vil han virkelig kunne få lov av retten til å flytte sønn våres på andre siden av landet, vekk fra gudforeldrene, barnehagen, venner og meg ?

Hvordan kan jeg gjøre det best mulig og skape en god dialog mellom far og barn når han ikke er her å ser sønn sin?

Vet jeg blir den stygge ulven når han ikke ta sønn våres å reise for å se familie alene, men er det så rart når lillegutt er så liten og barnefar ikke er her og ikke har vært her på 2mnd ? Er det egentlig så sunt at det skal gå mnd mellom vær gang han er å ser lillegutt ?

Såg når far flyttet at lillegutt reagerte sterkt på at pappan ikke var her, verken i ukedagene eller i helgene, han gråt mer, var suttrete, sov ikke gjennom natten og begynte å slå. Riktig nok er det viss kun på privaten for i barnehagen gjør han ikke det.

Han er også blitt veldig usikker og redd.

Gudfar til gutten har vært her nu et par dager og ser at gutten lyser opp når han kommer. Gjelder viss bare mannfolk for venninnene mine lyser han ikke opp like mye.

Ser virkerlig at han har godt av og ha en mannsfigur i bilde, men skulle ønske jeg kunne gjøre noe for at det kunne være farn som sto for den rollen og det å være et forbilde.

Vet ikke lengre hva jeg skal gjøre.

Veldig tungt kjenner jeg følelsesmessig å se gutten uten farn i bilde og at jeg mistet den person jeg elsket.

Hvorfor er det sånn at samværsforeldren kan flytte uten problemer og den med omsorgen bare kan sitte å se på, mens viss omsorgsperson tar ungen med å flytter så er det full storm og helvette med advokat osv ?

Hvor i faen er likestillingen ?

Er både sint fustrert å lei meg og er kommet til et punkt nå der jeg kjenner at jeg er helt rådløs.

[Lexandra]

hvis far flytter taper han posisjon, og med dagens praksis får far skjelden medhold i barnefordelingssaker, så tror neppe du trenger å frykte...