trist...

[AnonymBruker]

er det normalt å være trist etter at man er forlovet..??

i forlovelsens første dager er alt perfekt,,men dagene etter,da man må tenke og planlegge,da kommer jeg på at jeg har ingen venner jeg kan ha med. mistet så å si alle venninnenene mine gjennom tidene. har ingen igjen. hvem skal jeg ha som gjest?som forlover?som kan bli med til prøvekjole? hvem skal arrangere fest før jeg gifter meg "en sånn bachelor fest"...

har aldri følt meg mer ensom som nu....

har noen vært gjennom det samme...?

nei,har ikke lyst å be mor eller bror ut¨å prøve kjole ol... ja samboeren har en del venner og slipper de såkalte problemene. ikke spør meg hvorfor jeg ikke har skaffet meg nye venner,det bare er ikke mulig når jeg jobber så mye og etterhvert har sklidd fra sosiallivet...

hva gjør dere som har opplevd noe av det samme?

[elvital]

Aww :/ Det hørtes ikke så kjekt ut. Men har du ikke en eller annen venninne/kollega eller noe du kan be med? Evt noen av partnern din sine venner/partnere? Hvor bor du? Tror det finnes "kg-grupper" som møtes nå og da for flere områder i landet. Kanskje du kunne møtt noen fra en slik en? Og når skal dere gifte dere?

(skal ikke gifte meg -enda-, bare inne å snoker/drømmer her inne på forumet)

[Niennas]

Nei, jeg kjenner meg ikke igjen, men jeg er ganske sikker på at mannen min ville gjort det. Han forlover var det han ser på som sin bestevenn siden ungdomskolen, men jeg klarer vel å telle på en hånd hvor mange ganger de har møttes i år, og han bor bare 20 minutter unna. Flesteparten av "hans gjester" var gamle skolekamerater og familie.

Det er trist, og veldig kjedelig, men det er vel sikkert en stund til bryllupet? Jeg ville ha jobbet litt ekstra for å opprettholde et visst sosialliv. Mye kan skje på f.eks. et år.

Flere av de jeg skrev opp på gjestelista et år før bryllupet ble faktisk ikke bedt et halvt år senere, fordi vi hadde mistet kontakten litt.

Jeg håper det ordner seg for deg

[Gjest Adriane]

Så trist å lese! Sender deg en god klem

Vi skal gifte oss i stillhet og hemmelighet, så jeg føler ikke på de samme problemstillingene som deg. Jeg kan derimot bli trist når jeg tenker på at deler av familien, og venneflokken, vil bli veldig fornærma over at vi har valgt vår måte. De vil føle seg snytt for opplevelsen, og de vil ikke legge skjul på det heller...

Mitt råd til deg, er først og fremst å ta en prat med forloveden din om dette. Fortell ham hvordan du føler det. Kanskje kan dere også reise bort og gifte dere, istedenfor å ha stort bryllup med alt som følger med? Da trenger du ikke tenke på gjester, utdrikningslag osv. Når det gjelder hvem du kan ta med for å se på kjole... der har jeg ikke noe godt råd, annet enn at hvis du har noen rundt deg som du liker godt, og tror du kan utvikle et godt vennskap med - så er tiden inne nå til å jobbe for å utvikle det vennskapet.

Ang forlover - jeg har kun én person jeg vil ha som forlover, og inntil for få dager siden, var jeg ikke i tvil om at det var rett person. Men nå er jeg ikke like sikker lenger, av årsaker jeg ikke vil gå nærmere inn på her. Så det kan være jeg også brått står uten forlover. Men om dere skulle gjøre som oss, og velge å gifte dere i utlandet, så trenger dere egentlig ikke ha med forlovere heller. Dere kan ha vitner fra ambassaden (om dere gifter dere der), eller andre som kan stille som vitner der dere gifter dere.

Jeg forstår at det ikke er optimalt, men det finnes løsninger, som kan gjøre det hele mindre trist for deg - om du bare snakker med forloveden din om dette nå. Jeg tror kanskje det er det viktigste. Kanskje er ikke situasjonen så svart som du ser den som nå, og han er vel antakelig den eneste som kan hjelpe deg å se lyset

Ønsker deg masse lykke til!

[Amens]

Jeg har litt samme problem, har ingen nære venninner og vet ikke helt hvem jeg skal ha som forlover og slikt. Jeg har en søster, men hun har veldig forskjellig smak enn meg... Ganske forskjellige på alle punkter når jeg tenker meg om...

Men jeg tror det ordner seg. Det viktigste er og din utkårede er sammen og får en fin dag^_^

Jeg var i ett bryllup der bruden hadde sin bror som forlover. Og man trenger jo ikke fokuserer så mye på det.

[AnonymBruker]

Hei! Ny her!

Jeg sliter også med det samme. Han vil ha stor fest og kirkebryllup, men det vil ikke jeg. Jeg vil helst bare stikke av. Han har minst 14 kompiser han vil invitere (gamlegjengen), pluss noen flere "nyere" venner, og da selvfølgelig med følge siden det er et bryllup (de fleste har dame). Jeg har kanskje 2-3 venninner inkl. forloveren min. 2 av dem er single. Grunnen til at jeg ikke har venner er at eg har flyttet mye og mistet kontakten med nesten alle. I barndommen hadde jeg ikke noen venninner. I ungdomstiden var jeg stort sett bare med gutter, og de har jeg ikke kontakt med lenger. Joda, jeg kjenner da kollegene mine, men ikke så personlig at jeg hadde invitert dem i bryllup, liksom.

Ikke no' morro. Tviler på jeg blir gift egentlig!

[Gjest Nanette]

Skal ikke gifte meg, men har tenkt på det samme om det skulle skje. Uansett tror jeg ikke det ville blitt et "standard" bryllyp så man trenger ikke følge normen alltid. Men skjønner deg godt, som noen andre her sa; Mye kan skje på et halvt år.