Sykepleiestudiet 1 år

[AnonymBruker]

Hei alle sammen.

Jeg begynte på sykepleiestudiet i år fordi jeg ikke kom inn på det jeg ville. (og har nå utelukket det, pga et snitt på 6,0) Har klart meg bra hittil, men har praksis i 8 uker på sykehjem som venter meg i Mars. Gruer meg til dette.

Jeg er ellers veldig negativ til å jobbe som sykepleier generelt, og sliter med å finne noe positivt. Men jeg vil gjerne like dette og trives som sykepleier.... Trenger derfor oppmuntring..

Her er min liste:

Negative ting:

- vaske (syke)(voksne/eldre) mennesker,(tenker da på spesielt nedentil)

- Bytte voksenbleier

- Gi bekken

- Kateterisere

- Være mye borti andres sekreter, som illeluktende slim, spy osv.

- Ugunstige arbeidstider

- Realtivt dårlig lønn

- Krevende og slitsomt yrke både fysisk og psykisk

- Hanskes med fæle væskende sår

- Mye blod

- Generelt være borti, og kommet TETT innpå syke mennesker, noe jeg ikke er så veldig fan av..

- Mye av arbeidet består i å f.eks re seng..

Positive sider:

- Man hjelper mennesker som trenger det

- Lærer mye om kroppen og får kunnskap om diverse sykdommer. Får altså kunnskap som kan være bra å ha i "eget liv".

Jeg håper dere ikke kommer med kritikk mot meg nå, for det er ikke det jeg er ute etter. Jeg vet ikke hva jeg vil jobbe som her i livet, og ga derfor sykepleie en sjanse uten å vite hva jeg gikk til.

Men jeg sliter med å komme med flere positive ting om sykepleieyrket? Vil noen oppmuntre meg? Hva mener dere jeg burde gjøre? Jeg vil gjerne fullføre dette året i alle fall...

[Gjest strykebrett]

Det finnes jo ulike spesialiseringer innen sykepleie som gjør at det nok blir mindre stell og den type ting, kanskje du kan ta en prat med studieveileder om noe slikt? Det finnes jo blandt annet psykiatrisk sykepleier, anenstesisykepleier, helsesøster og lignenede som alle er spesialiseringer innen sykepleierfaget.

Det med arbeidstidene er forresten ikke bare negativt. Man har jo ganske stor frihet når en jobber et sted som er åpent 7 dager i uka. Dersom man jobber på kontor f. eks må man jobbe mandag til fredag, mens en sykepleier kan ta 6 dager den ene uka og 4 den neste. Mye lettere å ta seg en langhelg i London og slike ting når man har den type fleksibilitet som er med slike yrker.

Elers så kjenner jeg flere som tok sykepleier fordi de ikke helt visste hva de ville, og de stortrives i jobben nå, så det er mulig En av de jobber riktignok på ambulanse og den andre er kreftsykepleier, så de har jo valglitt forskjellige retninger, men de er fornøyde i alle fall. Lykke til med motivasjonen!

[saltvann]

Se på andre muligheter en sykepleier kan jobbe med Hvis du jobber på nyfødt eller barneavdelingen blir det ikke så ille (men der er det utrolig vanskelig å få seg jobb!!!).

Lag en liste over hva du kan tenke deg å jobbe som, og se på mulighetene for å bli det. Da må du se om det er høyt snitt for å komme inn på utdanning og hvordan er mulighetene for jobb. Sånn som helsesøster er det utrolig vanskelig å bli, siden du helst skal ha en annen utdanning før du starter på den utdanningen og er ikke så alt for mange jobber heller..

Hvis du ikke vil være "vanlig sykepleier" må du jobbe veldig hardt i studietiden ved å få høye karakterer slik at du har mulighet til å etterutdanne deg

Hva annet kan du tenke deg å studere? Hva er det du egentlig vil jobbe med? Er det syke mennesker eller er det eldre generelt, barn generelt, eller kontor... Prøvå tenk på andre studiemuligheter

Og bra du fullfører, for da får du ekstra studiepoeng

Håper du finner ut av det og masse lykke til!

[AnonymBruker]

Har ikke så mange syklepleiertips, men kan fortelle hva som gjorde en enorm forskjell for meg når jeg var innlagt på sykehus.

Jeg kom på akutten, og ble derfor hastet gjennom alt mulig, flere undersøkelser, konsultasjoner og prøver med veldig lite informasjon.

Plutselig skulle jeg opereres, og jeg visste ikke engang for hva. De hadde tre alternativer, to hadde de sagt at i verste fall kunne være dødelige, og der lå jeg helt alene og ventet på operasjonen..

Så kom det en sykepleier for å se etter meg, og hun kunne tydeligvis se at jeg var nervøs, og tok seg tre minutter til å sette seg ned og fortelle meg hva jeg kunne forvente og hva det sannsynligvis var, selv om de ikke kunne si noe sikkert. Hun sa også at dødeligheten var veldig, veldig lav, noe ingen andre hadde tatt seg bryet med å si..

Du som sykepleier kan være hele forskjellen mellom en god og en dårlig opplevelse for alle pasienter du treffer, og jeg beundrer virkelig de som orker og ønsker å jobbe i det yrket..

[Gjest strykebrett]

Sånn som helsesøster er det utrolig vanskelig å bli, siden du helst skal ha en annen utdanning før du starter på den utdanningen og er ikke så alt for mange jobber heller..

Hvis du ikke vil være "vanlig sykepleier" må du jobbe veldig hardt i studietiden ved å få høye karakterer slik at du har mulighet til å etterutdanne deg

Helsesøster er da vel bare ett år i tillegg til vanlig sykepleie, så det er ikke så big deal om man vil det. Men det er mulig at det er vanskelig å få seg jobb.

Enig med deg i det med å få gode karakterer og å systimatisere hva man vil

[AnonymBruker]

Som de andre sier så kan man videreutdanne seg etter ferdig bachelor.

Men du MÅ igjennom hele listen din, både som student og som ferdig sykepleier. (de fleste videreutdanningene krever at man har jobbet som sykepleier i 1-2 år).

Mye av tingene på listen liker ikke jeg heller, men man venner seg til mye og det man ikke venner seg til gjør man fort og greit likevell (bare husk å ikke vis det til pasienten)

Pasientene på sykehuset blir bare eldre og sykere så eldre pasienter kommer man mye borti uansett hvor enn jobber, ikke på barneavd da.

Nå du kommer i praksis på sykehjem, så tenk på at pasientene kan være veldig interessante. De fleste kan fortelle deg mye spennende.

Lykke til!

[Gjest Wanted]

Jeg tenkte ganske likt som deg og gruet meg dypt og inderlig til å være 10 uker på sykehjem.

Men jeg overrasket meg selv og utviklet meg bokstavelig talt som menneske. Jeg synes ingenting av det du hadde på lista der var noe særlig ekkelt (selvfølgelig er det ikke det beste man gjør), og jeg innså hvor hjelpetrengende disse syke menneskene faktisk er og hvor utrolig givende det er å hjelpe de. De fleste av de er svært takknemlige og tro meg: Det er verre for de å bli tørka enn det er for deg som tørker (ikke i alle tilfeller).

Uansett, lykke til.

Jeg har bestemt meg for å ikke være "vanlig" sykepleier, men spesialisere meg innen kreft, psykiatri eller helsesøster.

[AnonymBruker]

Helsesøster er da vel bare ett år i tillegg til vanlig sykepleie, så det er ikke så big deal om man vil det. Men det er mulig at det er vanskelig å få seg jobb.

Enig med deg i det med å få gode karakterer og å systimatisere hva man vil

Det er big deal siden det er veldig vanskelig å komme inn (bare hakket vanskeligere enn jordmor), og at det er vanskelig å få seg jobb, ja.

Til TS:

Jeg hadde bare akutterfaring fra før, og gruet meg til de samme tingene som deg. Jeg ville ha action, ikke stelle gamle mennesker.

Men jeg har faktisk begynt å jobbe på sykehjem etterpå og synes det er helt fantastisk! Jeg har helt lagt fra meg ønsket om å bli akuttsykepleier, jeg føler jeg har en så givende jobb på sykehjem.

Og bare for å ha det sagt, det er ikke sånn at man driver med dette "ekle" hele tiden.

De fleste som har kateter skifter bare kateter hver 3. måned.

De fleste går faktisk på do selv. Det er ikke sånn at alle bruker bleie, og noen av dem gjør det bare fordi de kan ha et uhell innimellom. Og mange tror man ikke gjør annet enn å tørke bæsj virker det som. Si at man har 20 pasienter på en avdeling, og 7 ansatte. Da har du kanskje ansvar for 3 pasienter i løpet av en dag. Det er ikke sånn at de har avføring hver dag for å si det sånn.

Det er sjelden de bruker bekken. Vi har en pasient på hele avdelingen som gjør det, så det er ikke så ofte jeg er borte i det heller. Det er nok litt oftere på sykehus, men det er ikke sånn at man flyr med et bekken hele tiden. Også er det bare å slenge på et lokk med en gang.

Å vaske nedentil er ikke noe man tenker over etter hvert. Du læres opp til hvordan det skal gjøres, og det er ikke akkurat mye av dagen som går med til dette heller.

Jeg har jobbet som sykepleier noen år nå, og jeg har fortsatt ikke vært borte i en pasient som har kastet opp. Kvalme ja, men har gitt kvalmestillende, og da har det ikke skjedd at de har kastet opp etterpå.

Blod.. Sjelden jeg ser dette også. Det kommer veldig an på hva man jobber med.

Væskende sår.. Dette har jeg først og fremst vært borte i i hjemmesykepleien. Inne på institusjon forsøker man jo å behandle sårene på best mulig måte. I løpet av få år har vi også sett at det forekommer mye sjeldnere. Vi har blitt flinkere til å forebygge, helsepersonell har nok blitt flinkere til å tenke hygiene, flinkere på behandling, bedre sårutstyr osv. Det er ikke så lenge siden det ble brukt kåloppkok liksom. Enkelte av de jeg jobbet med brukte kålblader på sår. Det sier litt om hvor mye sårbehandlingen har forandret seg på kort tid.

Mye av arbeidet består av å re seng? Hehe.. Jeg tror du har fått et veldig feil bilde av hva sykepleie er. Jeg tror du vil endre mening etter første året. Det første året er det veldig mye fokus på geriatri og pleie, men de to neste årene vil du lære mye annet. Jeg holdt på å slutte etter første året, men er glad jeg fortsatte.

Krevende psykisk og fysisk.. Ja, det er veldig tungt psykisk i starten. Men etter hvert blir man flinkere til å legge fra seg jobben på jobb. Men jeg skal innrømme at det første året var veldig tøft. Fysisk.. Tja. Jeg tror man har et litt feil bilde av det. Man finner teknikker etter hvert, så om man er flink til å samarbeide og å bruke hjelpemidler, går det lekende lett.

Dårlig lønn.. Ja, i staten har man dårlig lønn. I kommunen er det litt bedre, jeg tjener mer enn 400.000 i året med tillegg, og synes ikke det er så ille til at jeg ikke har vært sykepleier så lenge, og til at jeg bare har en bachelor. Min nærmeste leder ligger på 500.000 og hennes leder har enda mer. Så det varierer veldig. Med master er 450.000 gjennomsnitt tror jeg, og med videreutdanning tror jeg de fleste kommer oppunder 400.000. Man bør også vær flink til å forhandle. Vi hadde nylig en mannlig sykepleier hos oss, som var flink til å forhandle seg frem til en god lønn. Vi kvinner må også bli litt tøffere!

Når det gjelder arbeidstider er jeg kjempefornøyd! Jeg liker selvfølgelig ikke å jobbe jul, påske og nyttår, men bortsett fra det elsker jeg turnus. Det er fantastisk deilig å bare kunne grynte og legge seg over når kjæresten står opp grytidlig hver dag, mens jeg kan sove så lenge jeg vil fordi jeg skal på kveldsvakt. Ser også at han som jobber 8-16 hver dag aldri får ordnet ting fordi han jobber alle ukedager. Jeg får ofte fikset masse de ukedagene jeg har fri fordi jeg jobber helgen.

Så alt i alt er det nok ikke så ille som folk tror. Og jeg tror du får et annet syn på det om du kommer deg gjennom det første året, det første året var ekstremt kjedelig etter min mening.

Nå har jeg bare fått gått gjennom det du skrev som negativt, hadde tenkt til å legge til alt det positive i min hverdag, men innlegget har allerede blitt så langt.

Håper du vil oppdatere om hvordan det går med deg i praksis, lykke til

[AnonymBruker]

*hakket lettere enn jordmor, var det jeg mente.

[AnonymBruker]

Mine venninner som gruet seg til sykehjem sa at sykehjem var den beste praksisen de hadde. Dette fordi de fikk tid til å sette seg ned og faktisk snakke med pasientene. Hun ene tilbrakte masse tid med en gammel dame som likte å bli strykt på hodet og snakke om barnebarna sine. Det er ikke sånn at alle på sykehjem trenger bæsjebleieskift hver time akkurat. De må selvsagt stelles, men hun forventet en fulltidsjobb med kroppsvæsker og vasking og det var rett og slett mye mer snakk og pleie også. Noe som selvsagt kan være kjedelig hvis man vil bli operasjonssykepleier, men det gjør at man får reflektert litt om yrket sitt.

[AnonymBruker]

Hei! TS her.

Tusen takk for alle fine svar!

Jeg skal prøve så godt jeg kan, og det hjelper på når jeg hører flere som jobber som sykepleiere trives med det.

Men det er en ting jeg er redd for, og det er at studiet (og yrket som sykepleier) skal gå utover privatlivet mitt.

Jeg har aldri vært borti å vaske andres underliv, men jeg har hørt MANGE historier av gode venner som jobber på sykehjem og snakket masse om det på studiet. (Har også vasket på dukker på skolen)

Jeg har allerede merket at det påvirker sexlivet til meg og min kjære. Jeg tenker konstant på skitne gamle skrukkepeniser, og vasking av underliv osv, når jeg og kjæresten min skal være intime. Da jeg hadde vasket på dukker dagen før på skolen, og skulle dusje og ""vaske"" (ta på) kjærsten min i dusjen, ble jeg rett og slett avtent fordi jeg forbandt det med noe helt annet..

Lurer på hvordan det kommer til å bli når jeg faktisk skal vaske ekte menneskers underliv. Er redd jeg kommer til å ha et ikke-eksisterende sexliv. Jeg er heller aldri tent seksuelt lengre, og alt seksuelt føles faktisk..rart. -Etter at jeg begynte på sykepleie.

[AnonymBruker]

Hei! TS her.

Tusen takk for alle fine svar!

Jeg skal prøve så godt jeg kan, og det hjelper på når jeg hører flere som jobber som sykepleiere trives med det.

Men det er en ting jeg er redd for, og det er at studiet (og yrket som sykepleier) skal gå utover privatlivet mitt.

Jeg har aldri vært borti å vaske andres underliv, men jeg har hørt MANGE historier av gode venner som jobber på sykehjem og snakket masse om det på studiet. (Har også vasket på dukker på skolen)

Jeg har allerede merket at det påvirker sexlivet til meg og min kjære. Jeg tenker konstant på skitne gamle skrukkepeniser, og vasking av underliv osv, når jeg og kjæresten min skal være intime. Da jeg hadde vasket på dukker dagen før på skolen, og skulle dusje og ""vaske"" (ta på) kjærsten min i dusjen, ble jeg rett og slett avtent fordi jeg forbandt det med noe helt annet..

Lurer på hvordan det kommer til å bli når jeg faktisk skal vaske ekte menneskers underliv. Er redd jeg kommer til å ha et ikke-eksisterende sexliv. Jeg er heller aldri tent seksuelt lengre, og alt seksuelt føles faktisk..rart. -Etter at jeg begynte på sykepleie.

Vet du hva, sånn hadde jeg det også i starten. Men det går fort over. Det blir en vanesak og da tenker du ikke så mye på det.

Verre er det når du møter pasienter som minner deg om/ser ut som noen du kjenner. Det synes jeg er verre, for da er det fort gjort å tenke feil/ta med seg jobben hjem. Da tenker jeg ikke bare på nedentilvask, men alt som har med pasienten å gjøre.

[Oliven]

Jeg er ikke sykepleier, men omsorgsarbeider. Du skal få mine kommentarer på dette siden jeg har jobbet endel på sykehjem, både somatisk avdelinger og demensavdelinger

Her er min liste:

Negative ting:

- vaske (syke)(voksne/eldre) mennesker,(tenker da på spesielt nedentil)

De fleste klarer noe selv, ihvertfall på en demensavdeling. Resten får de hjelp til. Det er faktisk ikke noe stress. Du bruker jo også hansker og på sykehjem ren klut og håndkle hver gang. Så er det å ta det "ekle" med det gode. Det å se hva det kan gjøre for noen å få hjelp til en dusj, få vasket og smurt ryggen feks og hvor mye det blir satt pris på.

- Bytte voksenbleier

Går veldig fort greit.

- Gi bekken

Syns det er blitt mindre og mindre av det med årene på de stedene jeg har jobbet. Enten opp på do, med kun følge eller bruke heis, eller skifte. Det blir mer og mer permanent kateter også i perioder for enkelte.

- Kateterisere

Lite.. Ihvertfall på sykehjem. Litt i perioder kanskje for å sjekke resturin ol, men ofte legges permanent kateter inn.

- Være mye borti andres sekreter, som illeluktende slim, spy osv.

Slim og spy er ikke stas...

- Ugunstige arbeidstider

Både og. Digg å ha fri i hverdagen å få vært på diverse kontorer og andre ærend. Andre med ukurrant arbeidstid: Bensinstasjon, matbutikker åpent til 23, vaskehjelper mange steder, vektere, produksjonsfabrikker, lastebilsjåfører, ja, den lista er laaaaang,.

- Realtivt dårlig lønn

Greie tillegg egentlig og lønn å leve på (jeg levde alene på fagarbeiderlønn som er lavere og hadde det helt greit..)

- Krevende og slitsomt yrke både fysisk og psykisk

Fysiske yrker har mange. Det er om å gjøre å være flink til å bruke hjelpemidler. Hodet kan bli slitent..

- Hanskes med fæle væskende sår

Lite sår på sykehjem syns jeg. Men sår er utrolig spennende. Hadde mye sårstell i hjemmesykepleien. Det å stelle sår, se at prosedyren som er satt i gang fungerer er utrolig moro og interessant.

- Mye blod

Nei..

- Generelt være borti, og kommet TETT innpå syke mennesker, noe jeg ikke er så veldig fan av..

Syke mennesker og gamle mennesker som ikke klarer hverdagen alene er to forskjellige ting.

- Mye av arbeidet består i å f.eks re seng..

Lite sånt på sykehjem og hjemmesykepleien og forøvrig. Hvor lang tid tar de å re opp en seng om morran pr pas da? 30 sekunder? Så er det skift når de dusjer og evnt om de har hatt uhell. Syns igrunn dagen består av lite det.

Positive sider:

- Man hjelper mennesker som trenger det

- Lærer mye om kroppen og får kunnskap om diverse sykdommer. Får altså kunnskap som kan være bra å ha i "eget liv".

Men jeg sliter med å komme med flere positive ting om sykepleieyrket? Vil noen oppmuntre meg? Hva mener dere jeg burde gjøre? Jeg vil gjerne fullføre dette året i alle fall...

Flere positive ting:

Garantert jobb uansett hvor i landet du vil bosette deg!

Vanvittig mange muligheter for videreutdanning.

Mange mulige arbeidssteder, sykehjem, sykehus hjemmesykepleie, privat, legemiddelindustrien, osv.

Noen sånn fort nevnt.

Egentlig burde du ta deg ekstrajobb på et sykehjem og få testet deg. Er det en avdeling med enten opptrening eller korttisdplasser måtte det vært optimalt for disse skal klare seg hjemme og skal gjøre mye selv. Da får du se at alt ikke er så ille

For det er faktisk gode øyeblikk på sykehjemmet når du kan sette på jakten på kjærligheten på tv med beboerne etter å ha skjenket de som ønsker det et glass vin. Det veier opp for mye av det andre

[hemmelinemmeli]

Husker jeg også gruvde meg til stell og bæsjebleier, hadde et innmari fokus på akuttsykepleie når jeg var student. Etterhvert modnes man, og som ferdig sykepleier med noen år på baken oppdager man etterhvert at det er under stell man virkelig kan observere pasienten. Man får mye informasjon mens man svinger vaskekluten! Hvilke egne ressurser har pasienten? Hvordan er huden (varm og tørr, kald og klam, cyanotisk? Er den hel og frisk?) Hvordan fremstår pasienten? Er han orientert for tid, sted og egen person? Med andre ord: stell er en fantasktis arena for å innhente opplysninger om pasienten, og dine observasjoner er avgjørende for behandlingen.

Jeg jobber på en medisinsk sengepost, hvor vi har pasienter fra 18 til 100 år. Jeg elsker jobben min, og nyter fleksibiliteten som turnusarbeid gir meg!

Lykke til videre, håper du finner glede og mestring i det du tidligere gruvde deg til! :-)

[AnonymBruker]

Jeg har allerede merket at det påvirker sexlivet til meg og min kjære. Jeg tenker konstant på skitne gamle skrukkepeniser, og vasking av underliv osv, når jeg og kjæresten min skal være intime. Da jeg hadde vasket på dukker dagen før på skolen, og skulle dusje og ""vaske"" (ta på) kjærsten min i dusjen, ble jeg rett og slett avtent fordi jeg forbandt det med noe helt annet..

Vet du hva? Dette hadde jeg helt glemt, men slik hadde jeg det også. Men tro meg, det kommer til å gå over, jeg lover!