Studieproblemer

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg er 1. års sykepleierstudent som vurderer å slutte studiet. Selve teorien går kjempe fint, og det er kjempe spennende stoff. MEN når det kommer til prosedyrer er det ikke like lett.. Hver gang vi skal øve oss på prosedyrer på hverandre (sonde, sprøyter o.l) presterer jeg å besvime.. Har null problemer med å se på at andre gjør det på hverandre, men med en gang jeg selv skal gjøre det på noen andre, eller andre skal gjøre det på meg, går jeg rett i bakken.

Jeg lurer rett å slett på om at sykepleier virkelig ikke er noe jeg kan bli, jeg.. Noen som har noen tips til hva jeg kan gjøre?

[Gjest Ms. Raggsokk]

Har du snakket med lærer/studieveileder om det? kanskje de har noen tips

[AnonymBruker]

Har møte med rådgiver imorgen. Håper på gode råd der fra :-)

[saltvann]

Burde du tenke over hva som får deg til å bli dårlig av det. Kanskje du har opplevd noe (som du også kan ha fortrengt..)

Men hvis du skal fortsette på studiet må du finne ut av det

[Gjest WendyClear]

Høres ut som du har en ganske vanlig fobi for blod, som er en av de ypperst få fobiene der en kan besvime under eksponering. Snakk med en psykolog om det, han/hun vil kunne hjelpe deg å håndtere fobien, den er fult kurerbar.

[Tabudrue]

Det er alltid noen som starter på sykepleien som opplever prosedyrer sånn. Ofte er det også de som trodde på forhånd at de kom til å takle det bra.

Mange synes det er ukomfortabelt å legge ned en sonde eller stikke medstudenter med sprøyter fordi man er fullstendig klar over at det ikke er til det beste for studenten. De TRENGER det faktisk ikke. Likevel klarer de seg ofte greit i praksis fordi sprøyter, sonder og kateterisering faktisk er nødvendig del av behandlingen for å få dem bedre. Kan det være at du sliter med en slik mental sperre? Jeg har flere jenter i klassen min som aldri stakk noen medstudenter eller ble stukket under praktiske prosedyrer, men som gjerne legger venfloner eller andre ting på pasienter ute i praksis, så du er absolutt ikke alene.

Som de andre ovenfor nevner er det sikkert ikke dumt å prate med en rådgiver eller prosedyrelæreren din. Man kan bli en god sykepleier selv om man møter slike problemstillinger som du gjør der, det handler bare om å komme seg over dem på et eller annet vis.

Du skriver at du ikke lenger vet om du kan bli sykepleier på grunn av dette, men hvis det er sykepleier du har lyst til å bli, så synes jeg ikke du skal gi opp så lett. Dessverre er det slik at mange finner ut på dette stadiet av utdanningen, at det ikke er dette de vil drive med resten av livet.