Vanskelig å snakke med han

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg har møtt en fantastisk litt eldre fyr for noen uker siden som jeg holder på med. Jeg liker han kjempegodt, men problemet er at jeg blir dødsnervøs rundt han. Greier nesten ikke slappe av, noe som igjen ofte fører til den pinlige stillheten. Jeg overtenker og overanalyserer. Jeg vet at begge er interessert, men ofte vet jeg ikke hva jeg skal si til han, er så redd for å si noe feil eller dumt. Alt annet stemmer mellom oss, men samtalen blir tidvis vanskelig. Jeg er litt sjenert av natur, men tror dere dette samtaleproblemet vil gå over når man lærer hverandre å kjenne litt bedre, eller skal jeg rett og slett bare gi opp hele greia?

[Laurentius]

For meg betyr "start-kjemi" veldig mye. Klarer jeg ikke snakke med personen lenge uten at det blir flaue pauser, vet jeg at forholdet ikke går noe sted. Jeg vil råde deg til å treffe ham en gang til, men hvis dette fortsetter, ville jeg snudd før det er for sent.

[AnonymBruker]

En litt eldre fyr, sier du.

Hvor gammel er han og hvor gammel er du? Alderen deres kan ha noe å si, kanskje.

[AnonymBruker]

Problemet er at jeg er redd det er for sent. Kan nevne at ting som regel går lettere digitalt og når vi møtes uten at det er planlagt.

jeg er i starten av 20 årene, mens han er nærmere 30.

[Steinar40]

Det er langt ifra alle man har noen personkjemi med. Det er faktisk relativt sjelden. Men utrolig viktig.

Har man en dårlig personkjemi og/eller veldig lite å prate om, så tror jeg det er bedre å finne på noe annet så snart som mulig.

Min erfaring er at det ikke nytter å tvinge frem personkjemi. Er man for ulike så er man for ulike. Veldig lite å gjøre med.

[AnonymBruker]

Nå har jeg tenkt veldig mye over dette, og kommet frem til at han ikke er den eneste personen som jeg syns det er vanskelig å snakke med fordi jeg ikke kjenner han så godt. Det er som regel slik med de fleste nye bekjentskaper, grunnet egen usikkerhet.

Jeg syns dette er veldig vanskelig fordi jeg føler at vi klikker godt sammen, og at begge er oppriktig interesserte, så jeg er redd for at dersom jeg gir opp kaster jeg bort noe som kunne blitt veldig bra. Første møte gikk det hele veldig glatt, så jeg føler jo at det er en kjemi der. Og hver gang vi møtes er det et gjensidig ønske om å møtes igjen, så han kan da ikke finne meg helt kjedelig heller. Tror kanskje problemet sitter mer i meg enn mellom oss. Er det ingen som kan gi meg noen tips eller erfaringer for at dette kan bli bedre?

[AnonymBruker]

Hvis det er viktig for deg å kunne holde en prat i gang selv om ikke dere har noe spesielt å prate om kan jeg være tilbøyelig til å være enig med dem over. Jeg synes ikke det er det, så jeg ville lagt mer vekt på andre faktorer. Prøv om dere kan finne på ting å gjøre sammen som ikke krever kontinuerlig smalltalk.