Hjelp! Tips og råd? Nabokatta har det ikke bra

[AnonymBruker]

Hei!

Mannen min og jeg har et lite dilemma..Skal prøve å forklare..

Katta vår fikk kull for ca 1,5 år siden (ja, ho er kastrert nå..), og naboene fikk ene jentepusen da hun var 12 uker gammel. Det var i fjor august. I sommer flyttet de, i forbindelse med jobb (misjonærer), så de leier ut huset. (De kommer tilbake hver sommer og skal bo 1 mnd i huset. De blir borte i 4 år). Katta følger med huset. De som har overtatt er en alenemor på ca 40, som har to jenter på 8 og 10 i ca 50% omsorg, tror jeg.

Hun var villig til å ta av seg katta, MEN, de har også to katter selv + en hund.

De flytta inn i huset i begynnelsen av august, og siden da har nabokatta kommet ned til oss. Hun er ute HELE tiden, aldri inne. Vi ser de to andre kattene, og til tider hunden, sitte i stuevinduet ganske ofte. De er inne hele tiden. Men nabokatta, som jo er dattera til vår pus, er ute alltid. Uansett når jeg og mannen min åpner døra, er hun der. Uansett vær, temperatur, tidspunkt på døgnet.

Og vi syns så synd i ho. I sommer reiste naboene vekk i to uker, på sommerferie, før de flytta. Da var katta alene hjemme, og ute hele tiden. De hadde fått ei nabojente til å fylle på i matskåla som stod ute, men med 15 andre katter i nabolaget så var det sjelden hun fikk maten sin. Så vi ga henne mat, og ho fikk komme inn til oss for å få sove om dagen.

Nå også gir vi henne mat av og til, for vi ser tydelig at ho er kjempesulten, og vi prøver å gi henne litt kos, for det også får jo ho aldri. Ho får komme inn og sove på stua vår sammen med mammapusen, men det er tydelig at mammapusen ikke liker det så veldig godt. Vi tror kanskje nabokatta er litt bøllete med mammaen sin. Men bøller ho så vi ser det, så er det rett ut.

Nå nærmer vinteren seg, og det blir stadig kaldere, og i dag pøsregner det. Og katta står ved verandadøra vår og mjauer og vil inn. For naboen slipper jo henne IKKE inn. De er også ofte borte i helgene, og katta er igjen ute (og noen ganger ser vi at deres egne dyr er igjen inne, mens nabokatta er ute - hele helgen).

Hva skal vi gjøre? Vi føler det blir så feil å bare ha henne på halvdistanse - av og til være snille og gi ho mat og kos, og av og til stenge ho ute... Men gjør vi INGENTING kommer hun til å bli folkesky og vill.. Samtidig har jeg ikke lyst på enda en pus, for snart kommer en ny baby i hus, og det blir nok omveltning.

Dette ble ikke så lett å forklare, men håper noen skjønner dilemmaet og kan komme med noen tips. Bør vi kutte kontakta hardt og brutalt med pusen, eller hva?? Vi har sikkert gjort mye feil med å gi henne mat og kos, samtidig så klarer vi ikke å se på at pusen ikke har det bra.

[MM1989]

Uff! Dette høres kjempe trist ut! Har du snakket med de egentlige eierne av katten? Det virker jo egentlig som om de bare burde gi henne til dyrebeskyttelsen som kan finne et nytt hjem til henne. Det virker jo ikke rett ovenfor katten å bare la henne bli igjen til nye eiere om de ikke tar seg av henne, og samtidig som det ikke er deres ansvar så blir det jo allikevel det når dere er de som den oppsøker. - Noe jeg skjønner fort blir til et dilemma for dere. Har dere snakket med naboen?

[AnonymBruker]

Ja, vi er litt rådville.. I sted fikk pusen litt mat på trappa.. Ho hadde søkt ly under tilhengeren vår..

Mor til han som eier huset vet om at katten ikke har det så bra, og jeg tror hun har sagt det til han. Men de vil ikke avlive katten heller, for ungene vil jo så gjerne ha den den ene måneden de er hjemme hver sommer (ungene er fra 3 til 12 år, tror jeg). Hun vet også om at vi tar inn katta og gir henne mat, og det syns ho er bra, for ho er selv bekymra for katten. (Og ho hadde visstnok "kjefta" litt på sønnen, da de reiste bort i sommer mens katten var igjen ute. Sagt at det var ikke bra, katten kunne blitt vill. Så de vet om det).

Vi har ikke snakka med den nye naboen. Vi vet ikke helt hvordan vi skal spørre om katta har det bra, uten å virke beskyldende ut.

[MM1989]

Jeg tror det er måter og frem på der uten at det blir for anklagende. Kanskje ta med katten opp en dag den kommer til dere og forklar at dette ikke er første gang det har skjedd, - på en vennlig måte. Det må da gå an. Jeg syntes jo det blir litt egoistisk av eierne også å bare beholde katten for at barna skal kunne leke med den en gang i året, for å være ærlig. Da kan de jo heller finne på en annen løsning.

[Aurora M.]

Det kan iallefall ikke fortsette slik den katten har det nå. Stakkars pus! Først mister den familien sin, så blir den fortrengt fra reviret sitt av fremmede katter (og hund). Det er igrunnen et under at den ikke har forsvunnet enda, men at den fortsatt holder seg i nærheten. Det sier litt om at det er snakk om en snill og trofast pus dette her.

Du skal ikke ta det for gitt at det er de nye beboerne i huset som ikke vil ha katten inne. Å sette fremmede katter sammen er så og si alltid konfliktfylt, og i dette tilfellet vil det selvsagt være ekstra ille. Katter er svært opptatt av å hegne om sitt revir, og her hadde "gamlepusen" som var i huset fra før, alle odds mot seg, og har derfor gått ut som den tapende part. Jeg tror egentlig det er bare å glemme å få ordning på dette så lenge den nye familien bor i huset.

Jeg må også si at det høres ut som eieren av katten har svært liten fortstand på dyr! Det er ikke bare å ha en katt boende et sted for at de skal hjem å kose med den en måned i året. Hørt på maken!

Sjansene er så store for at denne katten ender opp som streifende hjemløs hvis ikke noe skjer snart, at jeg nesten tør garantere det. Den er ganske visst tålmodig (venter nok på familien sin hele tiden stakkar), men det er grenser for hvor lenge den kan sulte, fryse, og være ensom..

Jeg håper så inderlig du ikke bare slår hånden av den. Det er det verste som kan skje nå. Du er nok noe av grunnen til at den forstatt ikke har stukket av. Hvis jeg var deg, ville jeg ha satt meg ned og diskutert grundig med resten av familien din om dere ikke skulle prøve å satse på at den fikk bli et tilskudd til familien deres. Jeg tror det er godt håp om at den mor-barn konflikten med den pusen dere har fra før, vil gå seg til.

Hvis dere ikke ønsker å prøve, så håper jeg iallefall dere fortsetter å mate og ta den inn i varmen så ofte som mulig, samtidig som dere tar en alvorlig prat med eieren. Hvis den ikke får et nytt hjem hos dere, må den få et annet permanent og trygt hjem (12 måneder i året). Da går det an å kontakte Dyrebeskyttelsen og Kattens Vern hvis de er i nærheten, og høre om de kan hjelpe til med omplassering.

Lykke til!

[Gjest Lille-pus]

Signerer Aurora (som så ofte ellers ), og kan av personlig erfaring gjennom mange år berolige med at det er ikke dobbelt så mye jobb med to katter som med en.

Dersom nabopusen er kastrert (ja, jeg vet det er en hunkatt) så er det rimelig store sjanser for at konflikten mellom eldstepus og den yngste vil gå seg til.

[CathFoto]

Om du har muligheten så spør om du kan overta. Konflikten med din pus vil som regel gi seg om også minstemann er kastrert. Det tar som regel litt tid, her tok det noen mnder med nr. 2 og litt kortere med nr. 3.

Du kan legge det frem slik: " Jeg har lagt merke til at huspusen er ute hele tiden, tror at den er litt sær og derfor er redd/ikke liker pusene og hundene deres. Men siden vi har mammaen dens så hadde den passet fint inn hos oss. Har dere noe i mot at vi tar over ansvaret?"

Litt løgn, men da blir ikke de fornærmet og pus vil få det godt igjen. Dra samme historie ovenfor de opprinnelige eierne, og si at barna deres kan være "medeiere" når de er hjemme.

Og om det mot all forventning aldri skulle gå seg til med moren, så kan du bruke litt tid på å få omplassert kanskje?

Masse lykke til!

[AnonymBruker]

Signerer Aurora (som så ofte ellers ), og kan av personlig erfaring gjennom mange år berolige med at det er ikke dobbelt så mye jobb med to katter som med en.

Dersom nabopusen er kastrert (ja, jeg vet det er en hunkatt) så er det rimelig store sjanser for at konflikten mellom eldstepus og den yngste vil gå seg til.

Det er nesten mindre jobb med to katter, siden de aktiviserer hverandre. Men det er minst dobbelt så mye kos Og det er jo selvfølgelig en del dyrere med sand, mat, forsikringer og vaksiner. Men det er verdt hver eneste krone, og vi har fem stykker:)

Jeg hadde aldri sittet og sett på at en katt ble behandlet sånn, jeg hadde tatt tak i naboen for lenge siden, og spurt hva de egentlig driver med. Men eierne er jo ikke stort bedre, siden de dro fra katten i to uker... Æsj, jeg blir så forbanna på likegyldige katteeiere:(

[AnonymBruker]

Ts her.

Tusen takk for gode råd!

Nabokatta er også kastrert, heldigvis. Og de går stort sett greit ilag, og kan ligge under samme bord og sove og sånn, men så skal nabopusen av og til erte litt og ta på halen til mamma og sånn.. da blir ikke mammapusen så glad.. Men jeg tror egentlig at det hadde gått seg til, om vi hadde valgt å ta henne inn 100%.

Jeg føler det blir så feil å bare ta delvis vare på henne. Noen ganger slippe henne inn, noen ganger ikke. Noen ganger kose, noen ganger ikke. Selv om jeg skal ha baby snart, så er jeg ikke så veldig hormonell av meg, men jeg syns likevel skikkelig synd i henne når hun står med to poter oppover verandavinduet og mjauer sårt og vil inn. Og noen ganger ligger hun på verandarekkverket vårt og sover og venter på oss.

Vi får prate skikkelig sammen, mannen min og jeg. Vi føler jo et visst ansvar, siden hun en gang var vår katt. Han også syns veldig synd i henne, og har faktisk foreslått et par ganger at vi bare skal adoptere henne. Og vi er begge enige om at hun har ikke blitt behandla fint, med tanke på at de reiste fra henne nå i sommer, og at hun nå har blitt skvisa ut fra hjemmet sitt.

[AnonymBruker]

Nå har jeg sendt mld på Facebook til hun som eier katten og forklart saken..håper hun svarer, men det har gått noen dager allerede.. Litt nervøs :gjeiper:

Prøvde å være saklig, og ikke beskyldende, men ba om råd.

[Aurora M.]

Hei igjen!

Har dere snakket sammen i familien og blitt enige om at dere vil ta den til dere 100%? I såfall er det jo kjempefint. Men er det ingen annen måte å ta kontakt med henne på enn via Facebook?

[AnonymBruker]

Ts her.

Nei, de bor i et annet land, så Facebook er letteste mulighet. Men nå vet de om det, og de har tatt tak i saken og snakka med hun som leier. Og nå skal hun ta inn pusen om natta, og hun sa også at det står alltid mat ute som pusen kan forsyne seg av. (Men med 15 andre katter i nabolaget, tviler jeg på at hun rekker det..).

Men nå er de i alle fall klar over det, og vi skal følge litt med