cathrine27 Skrevet 10. desember 2003 #1 Skrevet 10. desember 2003 Hei :x Nå er jeg så lei av å ikke bli gravid!!!!!!!! Prøvd i over to år, men ingenting skjer. Har hatt utredning og skal snart begynne med prøverør. Men jeg vil så gjerne ha barn "naturlig", uten så mye stress rundt. Blir selvfølgelig kjempeglad hvis prøverør går bra :blunke: Har mange rundt meg som er gravid eller nettopp har fått. Er glad for det, men begynner å syntes ting er veldig urettferdig. Ikke nok med at de blir gravide bare ved å knipse, men de har også fått det kjønnet som de ønsker seg. Ja, kjønnet på babyen betyr ikke noe for meg, men maken til flax for "alle de andre". Blir glad på andre sine vegne og ønsker de selvfølgelig alt godt, men kunne ikke lykken vært litt mer fordelt????? Prøver alle anbefalinger som ligger på nett(takker for de), men den h..... mensen kommer som ei klokke Har holdt motet oppe, men kjenner at nå begynner jeg å bli veldig deprimert..... Vil forresten si at jeg blir kjempglad når noen her inne blir gravid :D Alle som vil ha barn burde slippe å slite for det. Dette ble litt sytete og laaaangt, men måtte bare få det ut. Er så lei av å gå rundt å leke frøken positiv....... Er det bare meg som føler det sånn? Hvordan har dere andre det?
hanni Skrevet 10. desember 2003 #2 Skrevet 10. desember 2003 Jeg forstår veldig godt hvordan du har det. Vi har ikke prøvd så lenge, et drøyt halvår. Men jeg er likevel lei og frustrert. Og så er jeg 27 år, så jeg føler meg litt stressa.. selv om jeg vet at det kan høres litt teit ut for noen. Jeg har bare lyst til å være ung mor, og så vet jeg at det ikke blir lettere med åra å bli gravid. Men ja, jeg synes også det er urettferdig i blant. Det er vonde følelser, for jeg prøver så godt jeg kan å være glad. Og jeg tror jeg greier det også. Men jeg kjenner det stikker litt med alle lykkelige gravide venninner eller venninner med babyer...Jeg unner dem det veldig, men jeg vil også
Gjest Anonymous Skrevet 10. desember 2003 #3 Skrevet 10. desember 2003 Å, så godt eg vet hvordan du har det! Er selv 27, venter på IVF etter å ha prøvd i 2 år...
Trude29 Skrevet 10. desember 2003 #4 Skrevet 10. desember 2003 Skjønner deg godt ! Også prøvd i over to år, venter på IVF. Vi er så heldige at vi har en superjente på snart 6, men lengter allikevel etter en liten til. Var ute og handlet litt i dag, syns jeg så gravide mager og barnevogner overalt ! Lykke til videre ! Klem, Trude
mariann Skrevet 10. desember 2003 #5 Skrevet 10. desember 2003 fårstår dere godt jeg og.vi har bare prøvd i 7 mnd.men ønsker det så veldig!alle rund meg er gravid eller har nettopp fått...(overdrevet-men det føles sånn)ei av mine venninder er 5 mnd gravid nå...uten og i utgangspunkte ville d..gikk på pillen...er veldig glad på hennes vegne men syns det er en smule urettferdig at folk som ikke vil får d til og vi som prøver må prøve og prøve.... kanskje det er fordi vi er så fokusert på d????prøver å ikke å tenke på d men det er jemmen ikke lett....
meta Skrevet 11. desember 2003 #6 Skrevet 11. desember 2003 Veeeeldig enig!! Vi er i syvende prøvepriode nå og jeg syns det føles helt håpløst selv om vi jo tross alt ikke har prøvd så lenge. En bekjent "belærte" meg om hvor slitsomt det var å prøve (de vet ikke at vi prøver) og fortalte at til slutt så hadde de bare gitt opp og da ble hun gravid. Hvor lenge prøvde dere da spurte jeg.. Jo to måneder var svaret Hadde litt lyst til å fortelle om vår prøving da ja..
murmeldyret Skrevet 11. desember 2003 #8 Skrevet 11. desember 2003 Hei! Kjenner meg veldig igjen i din frustrasjon fra sist vi var prøvere. Det tok da 2 år før det klaffet, og vi sto på venteliste til prøverør. Vet ikke helt om jeg hadde gitt litt opp, kanskje slappet litt mer av med tanken på å få hjelp. For plutselig klaffet det! Det er mulig! Lykke til!
Gjest Cuddly Skrevet 12. desember 2003 #9 Skrevet 12. desember 2003 Jeg kjenner meg HELT igjen i det du sier! Akkurat samme situasjon; 27 år, prøvd i 2. Står nå på venteliste(når gyn får sendt brevet...) til ivf. Krysser fingrene for at er like heldig som Murmeldyret...selv om tviler etter så mange nedturer :veldigsur: Men jeg slapper ikke mer av nå, blir bare mer ivrig på å komme ivfen i forkjøpet...sikkert ikke bra, sressfaktoren blir jo ikke mindre akkurat... :o
Gjest AnonymBruker Skrevet 14. juli 2010 #10 Skrevet 14. juli 2010 Hei!! Uff, forstår deg.. Vi har også prøvd lenge, og ingen vet vi prøver. Nå er jeg endelig blitt ferdig med skole, og vi snakker om å utrede oss og få profesjonell hjelp!! Jeg gruer meg til å begynne for ser hvor tøft det kan bli, men håper det klaffer engang! Har så utrolig lyst på barn, til å bli mor, til å lage et barnebarn til mor, far og svigers.. Prøvingen begynner ikke før i agust hvertfall, for klinikken åpner ikke før 2.august!! Godt jeg har funnet denne tråden.. Ha en fin dag, alle sammen
barnesangen Skrevet 14. juli 2010 #12 Skrevet 14. juli 2010 Spiller ingen rolle om tråden er fra 2003. Innholdet gjelder fremdeles. Jeg kjenner meg godt igjen. Fyller 36 i høst, og skal igang med vårt 2.ivf førsøk. Har prøvd på egenhånd men fikk 2 år ufrivillig pause da min mann ble kreftsyk. Nå er han frisk, og vi håper at IVF er veien å gå for oss. Jeg kjenner godt på stikket det gir når andre blir gravide. I 2010 har jeg 7 stk i nær famile/vennkrets som enten har fått eller skal ha. Klart det kjennes. Håper som mange andre her inne at neste IVF gi oss ønskebarnet vårt. God sommer så lenge:)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå