Psykopat?

[AnonymBruker]

Har en person i nær relasjon som det ikke er mulig å kutte kontakten med. Bor ikke sammen med denne personen, men må ha mye kontakt.

H*n har alltid vært svært humørsyk, men det har blitt verre i den senere tid uten at noe spesiellt har skjedd.

Jeg leste litt om psykopati og symptomer på det. Likhetstrekkende er skremmende like.

Jeg er ikke psykolog, men skjønner nok til at denne personen har en alvorlig psykisk lidelse.

Jeg er veldig sliten av dette, det samme er venner og familie. Vi er slitne av å liste oss rundt. Vet aldri når det braker løs med bråk.

H*n lyver og endrer historier når h*n har laget bråk enda en gang. Skylder veldig lett på andre. Setter seg selv veldig høyt.

Er det noen her som har erfaring med slike personer, enten i forbindelse med jobb eller privatliv?

Hvordan får man en slik person til å søke hjelp og hvordan takler vi andre å leve med alt det som er så forferdelig slitsomt?

[Gjest Bienvenidos]

Handler om styrkeforhold, la ingenting gå inn på en så merker vedkommende det.. eventuellt problem kan være at psykopaten bruker omgivelsene og da må en se kilden til dette og lett avfeie det i andres nærvær som rapporterer tilbake til kjøtthuet. Taes dette opp av indirkete ved forvridning så avfei det igjen, ikke reager på den åpenbare feilen og i fella.

Ikke vær behjelpelig med noe... samme hvor håpløst det nå engang måtte være.

Beste rådet en kan gi er at man skal lære seg å le av mørket.

[AnonymBruker]

Handler om styrkeforhold, la ingenting gå inn på en så merker vedkommende det.. eventuellt problem kan være at psykopaten bruker omgivelsene og da må en se kilden til dette og lett avfeie det i andres nærvær som rapporterer tilbake til kjøtthuet. Taes dette opp av indirkete ved forvridning så avfei det igjen, ikke reager på den åpenbare feilen og i fella.

Ikke vær behjelpelig med noe... samme hvor håpløst det nå engang måtte være.

Beste rådet en kan gi er at man skal lære seg å le av mørket.

Takk for svar

Problemet er at de tingene denne personen gjør får store ringvirkninger og det går utover mange. Dette er ILLE. Veldig ille.....

Hvordan får man en slik person til å gå til legen sin og be om hjelp når h*n ikke vil innse at h*n har et problem? I alle tilfeller av bråk er det alltid noen andre som har feilen. H*n er også veldig flink til være førstemann ute til å "sladre" til folk som ikke var til stede.

Føler meg maktesløs......

[Gjest Bienvenidos]

Hvis personen virklig er en psykopat (personlighetsfortyrra) så kan det å snakke med en psykolog bare oppgradere galskapen, som sagt.. drit i kjøtthuet er det beste rådet en kan gi...

.. finn empatiknappen og skru av, kanaliser din energi på noe annet. En komedie er en tragedie som rammer andre også de rundt det som prøver å hjelpe vedkommende. Høres helt tullete ut, men når man først ser det slik blir det hele en farse.

Hvis du holder hodet kaldt når alle andre mister det, er det mulig at du ikke helt har skjønt situasjonen

[AnonymBruker]

Hvis personen virklig er en psykopat (personlighetsfortyrra) så kan det å snakke med en psykolog bare oppgradere galskapen, som sagt.. drit i kjøtthuet er det beste rådet en kan gi...

.. finn empatiknappen og skru av, kanaliser din energi på noe annet. En komedie er en tragedie som rammer andre også de rundt det som prøver å hjelpe vedkommende. Høres helt tullete ut, men når man først ser det slik blir det hele en farse.

Hvis du holder hodet kaldt når alle andre mister det, er det mulig at du ikke helt har skjønt situasjonen

Jeg har blitt veldig flink til å ignorere humørsvingninger og utbrudd.

Jeg tenker mer på de tingene som den personen får manipulert og ødelagt. Altså ødelegger vennskap, sprer rykter, ødelegger for seg selv i så stor grad at det går utover andre. Vet ikke hvor mange ganger jeg har ryddet opp fordi h*n har ødelagt for andre mennesker eller meg. Det er ting det ikke er så lett å bare overse.

Jeg hadde ikke hatt kontakt med denne personen hvis jeg ikke MÅ. Aldri i verden.

[Gjest Bienvenidos]

Der er nettopp der styrken til en psykopat ligger, altså i de nære relasjoner. Kan ikke de la visse problemer ligge så blir det som det blir, la bare de "hjelpe" kjøtthue og gjerne le av de.. kanskje flere tar til vettet da.

Dog ikke så lurt å inngå allianser og starte noe spill.

[AnonymBruker]

Vet ikke om det er en psykopat, men en som alltid legger skylda på andre og ikke kan innrømme skyld selv, vil du ikke få til å oppsøke lege eller psykolog. En må bare beskytte seg selv, og gjøre andre rundt (de h*n ødelegger) bevisst på problematikken.

[Gjest Bienvenidos]

La de bare brenne seg, lærer de ikke så nytter det i hvert fall ikke å advare de.

PLUTSELIG

.. å ser de det, ikke noe som man kan vise dem... så slapp av og vær tålmodig.

[Gjest Maneater]

Mente å lese en gang at psykopati ikke kan behandles. Så det er ikke noe å håpe på at personen kan bli normal, tror jeg.

Det eneste man kan håpe på, etter mine kunnskaper om denne Borderline personligheten er at han roer seg noe med alderen.

Men man skal selvfølgelig være forsiktig med å stemple noen som psykopat.

Leste en gang en bok om temaet og det er en rekke forhold som nesten alltid er tilstede i en psykopats livsmønster. Så man kan jo sjekke ham opp mot disse.

(Har ikke oversikten i hodet men jeg vet at det som regel er en grad av kriminalitet i livet deres blant annet i tillegg til trekk du beskrev i innlegget ditt TS)

[AnonymBruker]

hei!

jeg lurer på en ting: har en psykopat evne til å innrømme feil?

jeg tror ikke det, men hva mener dere som har undersøkt dette??

Anonym poster: 8a3823d2f7d5c859869248007c5e642e

[Gjest Gjest]

Det spørs hva du mener med "evne til å innrømme feil". Psykopati er ingen klart avgrenset betegnelse, og det er ikke engang noe begrep som brukes aktivt i vitenskapen i 2012. Det er heller de med dyssosiale personlighetsforstyrrelser som ville fått den utdaterte psykopat-merkelappen.

Dette er altså ingen eksakt vitenskap. Som et utgangspunkt vil jeg si nei, i den forstand at psykopater som regel vil projisere enhver skyld de selv måtte ha over på sine omgivelser, og i tillegg gjerne vil lyve om hva de egentlig måtte mene for å underbygge en rolle de spiller. De vil gjerne også utytte folk som best de kan, og gir bengen i din dårlige samvittighet dersom de får overbevist om at du er skyld i noe de selv egentlig er skyld i.

Hvordan dette overføres til hva de sier og gjør, derimot, kan variere. Det er klart en psykopat kan komme til at det akkurat nå er taktisk lurest å innrømme feil, fordi det er den løsningen som på sikt vil gi vinning for psykopaten selv. Enten fordi det er så åpenbart at det er vedkommendes egen utilstrekkelighet som har ledet til den tabben/feilen/uhellet/situasjonen som har oppstått, og h*n vet at å si noe annet bare vil skade - eller fordi nettopp det å innrømme feil kan være så uvanlig fra denne personen at det gir tillit som kan utnyttes.

Det er altså ikke noe entydig svar på spørsmålet ditt. Det er nok for all practical purposes umulig at en fullt ut psykopatisk person kan legge seg flat, mene det og "ta seg sammen", men det er også mulig at en psykopat kan ytre at h*n har gjort noe feil.

[Gjest Gjest]

Har en person i nær relasjon som det ikke er mulig å kutte kontakten med. Bor ikke sammen med denne personen, men må ha mye kontakt.

H*n har alltid vært svært humørsyk, men det har blitt verre i den senere tid uten at noe spesiellt har skjedd.

Jeg leste litt om psykopati og symptomer på det. Likhetstrekkende er skremmende like.

Jeg er ikke psykolog, men skjønner nok til at denne personen har en alvorlig psykisk lidelse.

Jeg er veldig sliten av dette, det samme er venner og familie. Vi er slitne av å liste oss rundt. Vet aldri når det braker løs med bråk.

H*n lyver og endrer historier når h*n har laget bråk enda en gang. Skylder veldig lett på andre. Setter seg selv veldig høyt.

Er det noen her som har erfaring med slike personer, enten i forbindelse med jobb eller privatliv?

Hvordan får man en slik person til å søke hjelp og hvordan takler vi andre å leve med alt det som er så forferdelig slitsomt?

Jeg kan skjønne hvordan dere har det. Kjenner en slik person i nær relasjon. I og med at personen aldri vil innrømme sin feil så vil ikke hXn oppsøke legen. Derfor må dere alle andre lide på samme måte som "offeret". Det er slit. Masse slit.

[AnonymBruker]

Jeg har også en slik person i omgangskretsen, som jeg desverre er forbundet med slik at jeg ikke bare kan utelukke personen fra livet mitt.

Mitt beste råd er å ha så stor avstand til personen som mulig, spesielt emosjonelt. For min del har jeg satt veldig klare grenser for meg selv, og det er veldig viktig for at man ikke skal slite seg ut helt. Jeg forholder meg i det hele tatt veldig nøytralt og upåvirket, på alle måter, og det ser ut til å virke i min situasjon (så langt i alle fall)..

Vanskelig å gi noe mer konkret råd på så generell beskrivelse, men avhengig av hva som "feiler" personen er det slik at behandling ikke nødvendigvis hjelper.

Anonym poster: 76adb12601209f31198ef5f21c130c07

[Gjest DMS IV]

Psykopati er ikke en diagnose i Norge (selv om det kanskje burde være det). Vi har en rekke andre diagnoser med en del felles trekk som lav empati, manipulasjon, løgn, manglende evne til å si takk eller unnskyld, manglene evne til å påta seg skyld og mye mer (det finnes flere sjekklister på nett).

Den andre siden er mennesker som lar seg manipulere, undertrykke, kontrollere osv. Disse kan deles i to. De som kan trekke seg vekk. Og de som ikke kan det f.eks. pga barn.

Jeg mener man skal trekke seg vekk uansett. Selv om det er barn inne i bildet så kan de få det bedre hvis mor/far får det bedre.

Det er i USA bare 1-4% psykopater (tallene varierer). Sannsynligheten for T noen er psykopat er derfor liten. Føler man seg maktesløs er det nærliggende å stille en "diagnose" på motparten fremfor å gå i seg selv.

Jeg velger selike mennesker bort. Livet er for kort til å leve i ulykkelighet. Stak ut en kurs. Flytt. Jobb et annet sted. Selv om det er mor, far, ex eller barn som er psykopat. Reis og bygg deg opp. Det kan hende de blir mer ydmyke da.

[AnonymBruker]

Dette mennesket vil aldri søke hjelp fordi hun (bruker hun heretter) ikke skjønner at det er hun som er den syke. Personlighetsforstyrrede mennesker klarer ikke å se seg selv utenfra, og de knytter ikke relasjoner til andre enn for å evt dra nytte av de.

Jeg har også et svært sykt menneske i min nære familie, og det er et mareritt til tider. Vedkommende har anmeldt familiemedlemmer, spredt løgner til skole og barnevern, angrepet familiemedlemmer fysisk, osv osv.

Hva kan du gjøre?

Vel, det vi gjør er å ikke engasjere oss i vedkommende samt å sørge for å ikke dras med i fantasiene. Vi har vært tvunget til å forsvare oss mot bra mye rart, også i retten siden vedkommende konstruerer rettstvister.

Vi har kontaktet fastlegen med bekymringsmelding og vi har løpende kontakt med barnevernet siden vedkommende har barn boende hos seg.

Det er desverre og heldigvis sånn at du ikke kan få tvangsbehandlet noen uten at det er fare for liv og helse, så vi venter egentlig på at det skal klikke helt for vedkommende sånn at vi kan ringe legevakta og få personen fraktet brot og behandlet.

Det kan være et mareritt til tider.

Anonym poster: 41a2280789c5caabbe5514b95bf77956

[Rskre]

I det verkelege livet er det gjerne sånn at tiltrekkinga ved eit menneske blir borte straks vondskapen har gitt seg til kjenne, og alt ein sit tilbake med, er skam og skade, sorg og sår. Ein psykopat som er blitt avslørt, er der ikkje mykje stas med. Den verkelege spenninga i det verkelege livet ligg for dei aller fleste i å gjennomføra sine eigne opplegg: å bygga hus, dra på fiske, etablera ei bedrift, disputera for doktorgraden, erobra Nordpolen, vinna kjærleiken. Møtet med vondskapen kan nok setta kvardagslivet i relieff, men det smertefulle, det trivielle og det repeterande ved det vonde, i tillegg til at dei vonde menneska alltid vil forsøka å utsletta egoet ditt, gjer dei til dårleg selskap same korleis ein snur og vender på dei. Den vonde blir først interessant når ein kan gjera han til sitt eige prosjekt, gjennom å omvenda han eller setta han ut or spel.

Endret 28. oktober 2012 av Rskre

[Gjest Raggy]

Min erfaring er at ingenting hjelper, hva enn man forsøker så bytter psykopaten strategi. Så lenge det er kontakt så sitter man i fella. Man blir noe som kalles for supply, altså en som psykopaten kan bruke for å spre sin ondskap.

Nullkontakt er det eneste som hjelper. Jeg har fjernet slike mennesker fra livet mitt selvom det var i en veldig nær relasjon til meg å jeg angrer ikke et sekund. Det jeg savner er kontakten med alle som forsvant samtidig, alle familiemedlemmer som ble igjen i den vonde relasjonen og la meg for hat fordi jeg ikke fant meg i/gjennomskuet psykopatens råttne spill.

Vær kald og aldri vis noen følelser, overse drit, ignorer negativitet, aldri be om noe. Det psykopaten ønsker er at vi skal bli fortvilet når hun gjør drit og det virker som at det er det som tilfredsstiller så hva du enn gjør så ikke vis at ting går inn på deg!!

[Gjest Badebuksa]

Har en person i nær relasjon som det ikke er mulig å kutte kontakten med. Bor ikke sammen med denne personen, men må ha mye kontakt.

H*n har alltid vært svært humørsyk, men det har blitt verre i den senere tid uten at noe spesiellt har skjedd.

Jeg leste litt om psykopati og symptomer på det. Likhetstrekkende er skremmende like.

Jeg er ikke psykolog, men skjønner nok til at denne personen har en alvorlig psykisk lidelse.

Jeg er veldig sliten av dette, det samme er venner og familie. Vi er slitne av å liste oss rundt. Vet aldri når det braker løs med bråk.

H*n lyver og endrer historier når h*n har laget bråk enda en gang. Skylder veldig lett på andre. Setter seg selv veldig høyt.

Er det noen her som har erfaring med slike personer, enten i forbindelse med jobb eller privatliv?

Hvordan får man en slik person til å søke hjelp og hvordan takler vi andre å leve med alt det som er så forferdelig slitsomt?

Ja, jeg kjenner en psykopat.

Det er heldigvis lett å unngå personen for meg, så for meg har det vært løsningen. Holder meg unna 100%. Ser personen aldri mer.

Personen jeg kjenner lyver hele tiden for alle, er ekstremt narsissistisk, snylter på andre hele tiden (betaler ikke husleie, strøm o.l., skal bli kjørt 40 meter til butikken og bli handlet for, hvis h*n skal flytte, må andre bære tunge lass med kjøleskap, komfyrer o.l.), skifter plutselig humør (blir akutt sint og truende), mangler emati, liker å plage/drepe dyr osv. Lista er lang.

Det å få en slik person til å søke hjelp ser jeg på som utfordrende. I min situasjon har jeg ikke noe ønske om det overhodet, jeg bare holder meg unna.

Er det mulig for deg, får du holde deg unna du også. De kan være farlige også, vet du! Ustabile og utspekulerte. Særlig om personen, som den jeg kjenner, mangler evne til empati.

[AnonymBruker]

Dette mennesket vil aldri søke hjelp fordi hun (bruker hun heretter) ikke skjønner at det er hun som er den syke. Personlighetsforstyrrede mennesker klarer ikke å se seg selv utenfra, og de knytter ikke relasjoner til andre enn for å evt dra nytte av de.

Jeg har også et svært sykt menneske i min nære familie, og det er et mareritt til tider. Vedkommende har anmeldt familiemedlemmer, spredt løgner til skole og barnevern, angrepet familiemedlemmer fysisk, osv osv.

Hva kan du gjøre?

Vel, det vi gjør er å ikke engasjere oss i vedkommende samt å sørge for å ikke dras med i fantasiene. Vi har vært tvunget til å forsvare oss mot bra mye rart, også i retten siden vedkommende konstruerer rettstvister.

Vi har kontaktet fastlegen med bekymringsmelding og vi har løpende kontakt med barnevernet siden vedkommende har barn boende hos seg.

Det er desverre og heldigvis sånn at du ikke kan få tvangsbehandlet noen uten at det er fare for liv og helse, så vi venter egentlig på at det skal klikke helt for vedkommende sånn at vi kan ringe legevakta og få personen fraktet brot og behandlet.

Det kan være et mareritt til tider.

Anonym poster: 41a2280789c5caabbe5514b95bf77956

Høres ut som vi kjenner samme person (selv om det sikkert er "vanlig" at psykopater gjør slike ting). Hun jeg er i slekt med (heldigvis ikke veldig nær slekt så hun er ute av livet mitt nå), hun gjorde akuratt de tingene du lister opp, pluss ting som dokumentforfalskning: Hun forfalsket fullmakt for å få bankkort i morens navn og tok også opp lån i hennes navn, forfalsket vitnemål og fikk jobb som psykolog uten å egentlig ha fullført vidergående en gang.. Hun ble avslørt etter 4 år i jobb som det. Etter det jobbet hun som pedagogisk leder i diverse barnehager. Hun var bare ansatt i barnehager i korte perioder, aner ikke om hun sa opp selv eller om hun ble sakt opp de plassene, regner med at hun ikke var kvalifisert og jeg ser heller ikke bort ifra at de ansatte/foreldre etter hvert fattet misstanke om at noe var galt, ser bare for meg at hun ringte barnevern i hytt og pine kun for å skape problemer.

Nå er det lenge siden jeg har hatt kontakt med henne, jeg har bare møtt henne ca 4 ganger i løpet av livet, og til tross for dette lave tallet gjor hun MYE for å ødlegge livet mitt. Jeg sjekket faktisk facebooken hennes for en tid siden, og jeg så at hun hadde fått et nytt barn, det stakk virkelig i hjertet mitt å vite at den søte, uskyldige babyen skulle vokse opp med henne.

Anonym poster: ebb2f83ac13c1d25785b05fa6938b72c

[Capricorn]

Høres ut som vi kjenner samme person (selv om det sikkert er "vanlig" at psykopater gjør slike ting). Hun jeg er i slekt med (heldigvis ikke veldig nær slekt så hun er ute av livet mitt nå), hun gjorde akuratt de tingene du lister opp, pluss ting som dokumentforfalskning: Hun forfalsket fullmakt for å få bankkort i morens navn og tok også opp lån i hennes navn, forfalsket vitnemål og fikk jobb som psykolog uten å egentlig ha fullført vidergående en gang.. Hun ble avslørt etter 4 år i jobb som det. Etter det jobbet hun som pedagogisk leder i diverse barnehager. Hun var bare ansatt i barnehager i korte perioder, aner ikke om hun sa opp selv eller om hun ble sakt opp de plassene, regner med at hun ikke var kvalifisert og jeg ser heller ikke bort ifra at de ansatte/foreldre etter hvert fattet misstanke om at noe var galt, ser bare for meg at hun ringte barnevern i hytt og pine kun for å skape problemer.

Nå er det lenge siden jeg har hatt kontakt med henne, jeg har bare møtt henne ca 4 ganger i løpet av livet, og til tross for dette lave tallet gjor hun MYE for å ødlegge livet mitt. Jeg sjekket faktisk facebooken hennes for en tid siden, og jeg så at hun hadde fått et nytt barn, det stakk virkelig i hjertet mitt å vite at den søte, uskyldige babyen skulle vokse opp med henne.

Anonym poster: ebb2f83ac13c1d25785b05fa6938b72c

Ganske grove lovbrudd. Satt hun aldri inne for dette?