Hvordan oppføre seg?

[AnonymBruker]

Dette er nok noe av det dummeste jeg noen gang har spurt om, men det har seg slik at jeg nylig har vært i et forhold som varte i over to år - og på den tiden har jeg vært minimalt sosial på grunn av at min ekskjæreste foretrakk at jeg/vi ikke var det.

Nå har jeg vært singel i noen uker, og jeg merker at jeg rett og slett ikke vet hvordan jeg skal starte en samtale, hvordan jeg skal forholde meg rolig blant andre, hvordan jeg skal virke interessant og i det hele tatt hvordan man "oppfører seg". Dette er utrolig uvant for meg ettersom jeg ikke noen gang har vært sjenert. Jeg føler meg ikke sjenert nå heller, men jeg har rett og slett ikke peiling på hvordan man skal være lenger. Dette er, som dere kanskje skjønner, utrolig flaut for meg - men jeg vet ikke hva annet jeg skal gjøre. Jeg er rimelig lei av å måtte spille på været, sex og musikk som er det eneste jeg vet at ALLE kan relatere seg til.

[AnonymBruker]

Scenarioer jeg virkelig ikke liker:

1. Jeg er sammen med en venn + en venn av ham/henne. Så skal vår felles venn på toalettet. Hva sier jeg? Hva gjør jeg?

2. Når vi har en samtale, og samtalen sakte men sikkert dabber ut og ender opp med at det ikke er mer å si om emnet.

[AnonymBruker]

Scenarioer jeg virkelig ikke liker:

1. Jeg er sammen med en venn + en venn av ham/henne. Så skal vår felles venn på toalettet. Hva sier jeg? Hva gjør jeg?

2. Når vi har en samtale, og samtalen sakte men sikkert dabber ut og ender opp med at det ikke er mer å si om emnet.

Jeg har det på samme måten, men føler at jeg egentlig alltid har vært slik jeg da.

Føler meg rett og slett som en klein person av og til. Hvorfor blir det alltid kleine øyeblikk med meg?!

Føler at folk har det bedre uten meg og har utrolig dårlig selvtillit. Da jeg gikk på vgs og jentene skulle på kino eller ha bakekveld så trakk jeg meg unna, for jeg tenkte automatisk at de ikke ville ha meg med. Ingen spurte meg heller. I ettertid har de sagt at de ikke trodde jeg ville være med. Men det var jo mitt største ønske å bli bedd med..

Har lite venner nå, og ønsker meg flere.

F.eks ei venninne av meg ble venn med de jeg gikk i klasse med som jeg hang litt med. Til og med bedre venner enn det jeg var med de... Men når jeg er med henne og hennes venner så blir jeg aldri god venn med de selv om jeg vil. Føler det bare blir kleint om jeg kommer på tomannshånd med de.

Dette ble langt men...

[Steinar40]

Scenarioer jeg virkelig ikke liker:

1. Jeg er sammen med en venn + en venn av ham/henne. Så skal vår felles venn på toalettet. Hva sier jeg? Hva gjør jeg?

Du er ikke akkurat alene om å føle det sånn. Tørrprate med folk man ikke kjenner, eller ikke har kjemi med, er omtrent like artig som å trekke tenner hos tannlegen.

2. Når vi har en samtale, og samtalen sakte men sikkert dabber ut og ender opp med at det ikke er mer å si om emnet.

Nok en kjip situasjon, ja. Når man ikke har kjemi.

[Gjest Avocado]

Slapp av og vær deg selv, det er ikke ditt ansvar å være superinteressant for andre. Svar på tiltale, vær blid og imøtekommende og følg assosiasjonene som kommer underveis, du merker raskt om temaet er interessant eller ikke, og er det ikke interessant pleier folk flest å dra tråden videre til det de er interesserte i. Det er da ingen regel at det er du som må starte samtalene heller, men for å unngå pinlige stillheter er det som regel bare å stille et eller annet spørsmål om vedkommede for å få i gang en samtale.

Folk liker trivelige mennesker som smiler og er interessert i det de forteller om

[AnonymBruker]

Tusen takk for gode svar! Jeg vil tro at det er svært vanlig å oppleve det slik, men som feks i dag har jeg grått og grått.. Broren min (som da er bestevennen min) er den som drar meg med ut og gjør at jeg får være sosial, og nå reiser han på sjøen om bare få dager.. Da blir jeg alene igjen.. Og det er helt forferdelig, rett og slett.

[Steinar40]

Tusen takk for gode svar! Jeg vil tro at det er svært vanlig å oppleve det slik, men som feks i dag har jeg grått og grått.. Broren min (som da er bestevennen min) er den som drar meg med ut og gjør at jeg får være sosial, og nå reiser han på sjøen om bare få dager.. Da blir jeg alene igjen.. Og det er helt forferdelig, rett og slett.

Gå turer og hold deg i fysisk form. Det sunt for både kropp og sjel

Det er viktig å kunne klare seg alene også. Det kan du jobbe med først.

Deretter kan du begynne å være litt sosial ved tilfelle. Og ettersom du ikke egentlig er sjenert så har du alle muligheter.