Venner vs. kjæreste

[AnonymBruker]

Jeg tenker litt over balansen mellom venner og kjæreste. Når man er voksen er det jo klart at partner/samboer/ektefelle skal komme først. Man er partnere i livet. Er det ikke sånn?

Men hva når man er i begynnelsen av 20-årene? Da er man jo ung, men samtidig voksen. Hører ofte kompiser sier "bro's before hoes". Og at damer kommer og går, men venner består. Dette er jo greit i tenårene når man har småkjærester her og der, men det faller vel bort etterhvert. Når man finner en partner man vil satse på.

Dere par som er tidlig i 20-årene, hvordan har dere det? Og når i forholdet ble partneren din den viktigste? Er partneren din den viktigste personen i livet ditt?

[Eplemos]

Vi er begge i 20-årene og vi setter hverandre høyest. Så ja, samboeren min er den viktigste personen i mitt liv. Jeg ville helt klart prioritert kjæresten fremfor venninnene mine og han er på samme måte med sine venner. Det skal likevel sies at venner er viktig å ha og vennskap må vedlikeholdes og pleies

[Betty2]

Hvortid er mann egentlig voksen?? kan du sitte en aldersgrense på den tittelen??

Jeg er 23, og setter samboeren min veldig høyt, er han jeg i grunn ser for meg å tilbringe resten av livet med. vi møttes når jeg var rundt 20. og jeg ville nok sette han høyere enn de fleste vennen mine. men jeg har også sagt, at 2 av mine venner er han like stilt med, og det har han skjønt og godtatt. Fikk faktisk skyt for at jeg ikke var villig til å gi opp hvem som helst for en gutt/mann.

[Gjest _La Femme]

Kjæresten min er viktigere for meg enn venninnene mine, ja.

[katinkatinka]

Den store forskjellen er at mine venninner er der for meg UANSETT. Samme hvor urimelig jeg kan være noen ganger ville de aldri snudd ryggen til meg, og kjærligheten er fullstendig uforbeholden.

Mannen min er på mange måter utrolig viktig for meg, men kjærligheten vil aldri være helt uforbeholden. Det er vanskelig å forklare dette, men hjertet mitt sier mannen over ALT, mens fornuften minner meg på at venninnene mine kommer før det igjen.

Man kan kanskje si at et forhold alltid krever at du selv yter og bidrar, mens et venninneforhold tåler at du ikke alltid er like flink.

Nå har jeg aldri vært i en situasjon hvor disse tankene har blitt bekreftet eller avkreftet, men de ligger der uansett.

[Cathrine88]

Både kjæreste, venner og familie er utrolig viktige for meg og jeg ser ingen grunn til å sette dem opp mot hverandre og bestemme hvem som er mest viktig. De er jo viktige på forskjellige måter.

Jeg vil tro at for de som har barn vil barna være viktigere enn partneren, man har tross alt ansvaret for dem, men ellers kan man vel være akkurat like glad i mange mennesker på forskjellige måter uten å behøve å rangere dem? I hvilke situasjoner er det du mener at kjæresten skal komme først?

[AnonymBruker]

Jeg opplever at selv i 30-åra så er vennene mer stabile enn kjærestene. Alle de som ble kjempeseriøse i begynnelsen av 20-åra og fikk 2.4 barn og stasjonsvogn kommer nå single tilbake til vennene sine.

[Eudyptula]

Både kjæreste, venner og familie er utrolig viktige for meg og jeg ser ingen grunn til å sette dem opp mot hverandre og bestemme hvem som er mest viktig. De er jo viktige på forskjellige måter.

Jeg vil tro at for de som har barn vil barna være viktigere enn partneren, man har tross alt ansvaret for dem, men ellers kan man vel være akkurat like glad i mange mennesker på forskjellige måter uten å behøve å rangere dem? I hvilke situasjoner er det du mener at kjæresten skal komme først?

Akkurat det jeg også tenkte

[AnonymBruker]

Takk for svar. Det er ikke noen spesielle situasjoner jeg tenker på, som sagt funderer jeg bare litt på dette i dag. Noen sier jo at kjæresten er den viktigste personen i livet deres. Men jeg lurer på om det er en aldersgrense på det, kanskje. Når man var 17 var jo kjærester noe annet enn når man er 30. Da går det mye dypere. En partner i livet, som sagt.

Til det med at kompisene mine sier at venner er viktigst. Jeg vet ikke helt hva de mener med det, at man alltid skal prioritere kompiser over damer? Men de fleste prioriterer jo begge deler i hverdagen. Tar vare på forholdet til begge. Og hvis noen trenger noe viktig, stiller man opp.

Jeg har nylig fått ny kjæreste, og må innrømme at nære venner står sterkere enn han foreløpig.

[Gjest otrivin]

Jeg er snart 19 da, men svarer likevel.

Jeg var bestevenner med kjæresten i 1,5 år før vi ble sammen og nå har vi vært sammen straks i 1,5 år også... Og en person du har sett hver dag i 3 år betyr helt klart veldig mye. Og ettersom meg og bestevenninnen min sklir fra hverandre, har kuttet ut noen og diverse, så vil jeg nok si kjæresten betyr mest. Det er ikke sånn at jeg er redd for at vi skal slå opp for da mister jeg alt.. Eller, litt kanskje. For det er han jeg snakker med når noe er galt og sånn, og han er den eneste jeg har gjort det med. Så da blir han jo både bestevenn og kjæreste og da er det jo lettere å sette han høyest.

[Gjest Maria]

Kjæresten min har gode venner som bor i nærheten til hans hybel (ca.10-15min til fots) mens jeg bor et stykk unna fra hans hybel. Før pleidde han å hjelpe familien med husarbeid hver uke fordi både kone og datter har ME og det forstår jeg veldig godt at han vil hjelpe dem. Heldigvis (?) prioriterer han nå å være sammen med meg oftest og det ser ut at han besøker vennene ikke så ofte som før. Men familien har en katt som er problem... Hver gang de er på ferie, MÅ kjæresten min passe på katten og leiligheten deres. I sommer skal de først utland, deretter besøker de familien sin som bor i andre siden av Norge i ca. tre uker. I fjor ble han syk fordi han har kronisksykdom og kan derfor ikke anstrenge seg, men det måtte han gjøre på grunn av katten. Vi kunne ikke se hverandre så mye da og ble lei oss. Jeg gruer meg om det kan skje igjen i sommer. Familien er alltid avhengig av min kjæresten min som ser ut eneste hjelper for dem, men hva meg meg??? Min kjæreste er altfor snill og kan ikke si nei til familien.

Jeg vil gjerne bli kjent med familien slik at jeg kunne hjelpe dem sammen med kjæresten, og prøvde derfor å ta kontakt med konen med Facebook, men det gikk dårlig og nå er vi ikke "venner" på Facebook. Jeg ønsker familien skulle ta hensyn til meg og forhold mellom kjæresten og meg i tillegg til at vi blir venner. Men det ser veldig vanskelig ut. Det er ingen kontakt mellom familien og meg. Det er synd og jeg er veldig lei meg.

Det beste er, tror jeg, å balansere mellom kjæreste og venner samtidig å skape vennskap mellom kjæresten og egne venner og gjøre noen sammen. Man bør ikke utestenge den andre.

[Red-Ruby]

Hvis den ene får deg til å velge, eller miste den andre, så er det oftes den personen som er dårlig for deg. Hvorfor kan man ikke pleie begge forhold? både de med venner og den med kjæreste? Jeg er selvfølgelig oftere med kjæresten enn med venner,men det har aldri oppstått konflikter.

Hadde typen min sagt at han ikke liker min venninne og at han vil at jeg skal droppe henne, hadde jeg satte meg ned og lurt på hvem jeg egentlig er sammen med.

[Gjest Guilty]

Kjæresten er snart 24 og jeg er 20, og vi er de viktigste personene i livet til hverandre. Setter kjæresten alltid først, men prioriterer jo også vennene våre. Har vært sånn siden starten av forholdet egentlig.

[LillaFrosk]

Forskjellen, etter hva jeg har opplevd og tenkt, er at "tenåringskjærester" bare er kjærester. Det er nesten som et påhengssmykke som kysses på. Når man blir eldre, så blir det kjæreste og bestevenn. Og derfor blir kjæresten stående likestilt (og evt høyere) enn venner/venninner.

(Nå vet jeg ikke hvor forståelig dette ble, men)

Jeg, for min del, har ikke så mange venninner som jeg ser på som "såpass nære", og i forhold til venner, så blir "kjæresten" min derfor stilt ganske høyt. Men, altså.. Det er da fint mulig å balansere slik at både kjæreste og venner blir prioritert..

Eller.. Ja. Nei. Æsj. Dette ble rotete..

[Chien]

Jeg vet hvordan det er å være i et forhold til en mann i mange år, for så at forholdet brått tar slutt. I det øyeblikket er venner og familie det kjæreste man har. Jeg er sååå inderlig glad for at jeg tok vare på vennene mine, og at jeg prioriterte dem, kanskje ikke like høyt som mannen, men i hvert fall godt, slik at jeg hadde noen å støtte meg på når forholdet tok slutt.

Så jeg mener at å ta vare på familie og gode venner er essensielt, både som singel og i forhold. Da klarer man seg såå mye bedre etter et eventuelt brudd.

[Gjest Maria]

Jeg vet hvordan det er å være i et forhold til en mann i mange år, for så at forholdet brått tar slutt. I det øyeblikket er venner og familie det kjæreste man har. Jeg er sååå inderlig glad for at jeg tok vare på vennene mine, og at jeg prioriterte dem, kanskje ikke like høyt som mannen, men i hvert fall godt, slik at jeg hadde noen å støtte meg på når forholdet tok slutt.

Så jeg mener at å ta vare på familie og gode venner er essensielt, både som singel og i forhold. Da klarer man seg såå mye bedre etter et eventuelt brudd.

Jeg er enig med deg! Kjærlighetsforhold kan tas slutt, men vennskap kan ofte vare evig. Man må derfor balansere kjærilighetsforhold og vennskap og man bør arbeide hardt med det. Samtidig som jeg allerede har skrevet mitt tildigere innlegg, kan det hjelpe godt hvis man kan skape bro mellom kjæresten sin og vennene sine og har av og til noe felles.

[Gjest Vevila]

Forskjellen, etter hva jeg har opplevd og tenkt, er at "tenåringskjærester" bare er kjærester. Det er nesten som et påhengssmykke som kysses på. Når man blir eldre, så blir det kjæreste og bestevenn. Og derfor blir kjæresten stående likestilt (og evt høyere) enn venner/venninner.

(Nå vet jeg ikke hvor forståelig dette ble, men)

Jeg, for min del, har ikke så mange venninner som jeg ser på som "såpass nære", og i forhold til venner, så blir "kjæresten" min derfor stilt ganske høyt. Men, altså.. Det er da fint mulig å balansere slik at både kjæreste og venner blir prioritert..

Eller.. Ja. Nei. Æsj. Dette ble rotete..

Jeg forstod godt hva du mente, og er helt enig. Forholdene blir ofte dypere med årene, og da overgår de ofte venn(inne) forhold

[Gjest Gjest]

Jeg opplever at selv i 30-åra så er vennene mer stabile enn kjærestene. Alle de som ble kjempeseriøse i begynnelsen av 20-åra og fikk 2.4 barn og stasjonsvogn kommer nå single tilbake til vennene sine.

Sant det der, jeg har kuttet ut mange venninner jeg ikke såg noe til da de hadde fullt opp med samboeren og parvennene.

[Mango]

Dere par som er tidlig i 20-årene, hvordan har dere det? Og når i forholdet ble partneren din den viktigste? Er partneren din den viktigste personen i livet ditt?

Vi har det kjempefint. Har vært sammen i snart 4 år, han er en av de viktigste personene i livet mitt, men samtidig så er vi begge flinke til å være uten hverandre og. For min del så er det veldig viktig at jeg er mye med både han og venner, hadde jeg bare forholdt meg til typen så hadde jeg blitt gal.

[AnonymBruker]

Han er 21 og jeg er 19 år. Jeg setter han først, men det betyr ikke at jeg ikke setter av tid til venner. Det er ikke alle mine venner jeg setter like høyt heller sånn at det er sagt. Jeg venter barn med min samboer nå og føler forholdet vårt går fint. Det viktigste som får vårt forhold til å fungere er kommunikasjon og alenetid. Det er viktig å tilbringe tid med venner uten samboeren tilstedet og vi har nå ihvertfall 1-2 dager i uken hvor vi finner på noe alene på dagen og kvelden.

Jeg har lært at det er viktig å beholde vennskap. Hvem vet? Plutselig en dag går forholdet dritt, og har du da dumpet venner er det som Gjest sier, de dumper deg også! Da står du der alene..

Anonymous poster hash: b961d...c7c