Forvirret over meg selv...

[Gjest Anonymous]

Når jeg er ute, på jobb, på tur, med venner o.l. Da kan jeg tenke på min samboer med varme tanker. Jeg savner han. Får lyst å klemme han, bli holdt osv.

Men når jeg er hjemme blir jeg irritert på han for ingenting.

Er nesten som om jeg ikke orker at han snakker til meg en gang...

Jeg skjønner lite. Hvordan kan jeg bli så irritert på han når jeg savner han så mye når jeg ikke er med han?

[Gjest GreenSky]

Slapp av, det er helt normalt!

Kanskje det har noe med at når han ikke ER der, så glemmer ut hvor irriterende han kan være?

[Gjest Anonymous]

fullstendig normalt!!

jeg kan synes at han klenger i et øyeblikk og ønske meg armene hans om meg ti minutter etterpå.. gummistrikk!

[Gjest Lea]

Enig med de andre her. Helt normalt.

[Gjest Anonymous]

Normalt? det må da være fryktelig slitsomt..

[~sikka~]

Jeg synes ikke det er normalt. Sånn er det hvertfall ikke for meg.

[Gjest Anonymous]

slik hadde jeg det engang også - og trodde det "rettferdiggjorde" å være sammen med han. Men tilslutt kom jeg til den konklusjonen at når vi ikke var sammen, savnet jeg NÆRHET. Da var det nærliggende å tro at jeg savnet han, siden det var han jeg var sammen med. Men det var det altså ikke. Hadde bare ikke lyst å være alene...

[Gjest GreenSky]

En venninne av meg kaller dette for "bølge-teorien". Du er en bølge, han er en annen. Noen ganger er dere synkrone, og følger samme "bølge-frekvens". Andre ganger er dere i utakt, og har ikke samme frekvens. Eh, hvis du skjønner hva jeg mener. Kanskje litt klumsete forklart.

[lenny]

da vi var nyforelsket og samlivet var ferskt,så ville jeg tilbringe så mye tid med ham som mulig,var jeg på kafe med venner,så gledet jeg meg alltid til å komme hjem og tenkte mye på ham og hadde det vel litt travelt med å komme hjem

gleder meg fortsatt til å komme hjem,men jeg er flinkere nå til å "leve i nuet" og rett&slett nyte tiden med vennene.

når man bor sammen er det helt normalt å irritere seg over hva partner gjør/ikke gjør,det som gjelder her er å finne ut hvilke ting som er viktig å ta opp,bagatellene får man lære seg å overse hvis man skal leve et lykkelig liv med ett annet menneske,vi har uvaner alle sammen,og det er ikke meningen at man skal forandre hverandre.og det er jo leit om partneren din kanskje føler seg hakket på hele tiden og må "gå på tå" i eget hjem,skal ikke være sånn ivertfall

[Gjest K@N]

Vet du hva som irriterer deg? Og hvorfor?

[Gjest Anonymous]

Godt det er en normalitet!

Alt kan irritere meg. Som at han spør hva klokken er når jeg ser på tv. Kommentarer han kan klare komme med, som er så lite smarte og bare irriterende. At han kommer 5 minutter for sent nesten hver dag. At han gir meg en suss når jeg er konsentrert i en film, et spill, lesing, strikking osv.

[~sikka~]

Godt det er en normalitet!

Alt kan irritere meg. Som at han spør hva klokken er når jeg ser på tv. Kommentarer han kan klare komme med, som er så lite smarte og bare irriterende. At han kommer 5 minutter for sent nesten hver dag. At han gir meg en suss når jeg er konsentrert i en film, et spill, lesing, strikking osv.

Jeg synes ikke det er normalt å bli irritert for sånne ting. Jeg blir kjempeglad når jeg får et suss - da vet jeg jo at han er glad i meg.

Hadde blitt bekymret hvis sånt irriterte meg. Finnes jo naturligvis unntak for oss også - og han kan irritere meg. Men sånne ting er jo bare søtt da.