Redd mannen vil gå fra meg

[AnonymBruker]

Mannen min og jeg har vært gift i snart 1,5år, og vi prøver å lage barn sammen. Dessverre har det vært uten hell så langt. Jeg er nå 7dpo, og leter etter symptomer, men dessverre tror jeg ikke det blir noe denne mnd heller.

Er så redd for at han skal gå fra meg om jeg ikke kan få barn Noen andre som har det slik?? Kjenner jeg begynner bli deprimert av dette her

[sol i sinnet]

Mannen min og jeg har vært gift i snart 1,5år, og vi prøver å lage barn sammen. Dessverre har det vært uten hell så langt. Jeg er nå 7dpo, og leter etter symptomer, men dessverre tror jeg ikke det blir noe denne mnd heller.

Er så redd for at han skal gå fra meg om jeg ikke kan få barn Noen andre som har det slik?? Kjenner jeg begynner bli deprimert av dette her

Kjære deg, det er da ikke DU som evt ikke kan få barn men DERE!!

Det er 1/3 mannen det er problemer med

1/3 kvinnen og 1/3 uforklarlig..

selv er vi i siste kategorien, jeg har en datter fra før av som han forguder men vi skulle gjerne hatt ett sammen å

Jeg anbefaler deg til og kontakte fastlege som kan henvise deg til gynekolog, så sender han mannen din til en sædprøve også.

Mennene er ofte de siste som blir sjekket, men som du ser av statestikken er det like ofte der "problemet" ligger..

Jeg har vært gjennom tanken på og bryte ekteskapet pga at jeg ønsker meg så inderlig en bror eller søster til mitt barn, men etter litt over 3 år som prøvere så ser jeg at jeg helt står trygt ved min manns side

Han betyr mye for meg, og vi må fokusere på det positive.. Tenk alt vi kan gjøre når barnet er hos sin pappa, jeg kan gå på skole, vi kan reise, økonomien vil bli bedre osv osv- selvfølgelig er dette en livline vi kaster ut til oss selv for og overleve som par, MEN det funker :D

Mest sannsynelig blir det ikke ett barn til på oss...

Snakke med mannen din, luft følelsene.. Han skaø være din beste støtte i denne krevende tiden!

Ikke la det skille dere, men prøv og dra i samme retning og bli sterkere sammen.

Ønsker dere masse lykke til, dere trenger det for dere har en krevende tid foran dere..

[AnonymBruker]

Du må snakke med han om følelsene dine. Jeg kan med 99% sikkerhet si at han ikke vil gå ifra deg om dere ikke kan få barn sammen. Menn flest tenker ikke sånn, det er det ofte damer som gjør.

Snakk med han!

Hvis det viser seg at dere ikke klarer å få barn på egenhånd så finnes det hjelp, og de fleste klarer da å få barn.

[Athene]

Du må snakke med mannen din om tankene dine. Det å slite med å bli gravid er veldig tungt, og man får lett slike tanker. Det er mulig partneren din sitter og føler det på samme måte, det er jo 50% sannsynlighet for at det er problemer hos han som gjør at det ikke klaffer for dere.

Vi har både vært i en situasjon der vi trudde at barnløsheten skyldes forhold hos meg, for så å oppdage at det var hans "skyld". Aldri hadde vi tanker om at vi ville gå fra hverandre for å få barn med noen andre - vi vil heller leve livet sammen barnløse bare oss to. Dette snakket vi ut om flere ganger.

Til AB over meg - min mann fikk en sterk reaksjon da det ble avklart at han ikke kunne gi meg barn uten hjelp, og foreslo at jeg heller skulle finne noen som kunne gi meg barn. Og han sliter med sterk skyldfølelse når jeg går på hormonbehandling i forbindelse med prøverørsforsøk. Så jeg trur at menn føler like mye skyld og har like mange vonde tanker som kvinner i denne prosessen.

[Sweet77]

Mannen min og jeg har vært gift i snart 1,5år, og vi prøver å lage barn sammen. Dessverre har det vært uten hell så langt. Jeg er nå 7dpo, og leter etter symptomer, men dessverre tror jeg ikke det blir noe denne mnd heller.

Er så redd for at han skal gå fra meg om jeg ikke kan få barn Noen andre som har det slik?? Kjenner jeg begynner bli deprimert av dette her

Kanskje han er redd også, for at du skal gå fra ham hvis han ikke "greier å gjøre deg gravid"? (det er slik mange menn ser det, legger det på seg selv)

Snakk med ham, kanskje dere begge får lettet litt spenning av skuldrene.

[AnonymBruker]

Til AB over meg - min mann fikk en sterk reaksjon da det ble avklart at han ikke kunne gi meg barn uten hjelp, og foreslo at jeg heller skulle finne noen som kunne gi meg barn. Og han sliter med sterk skyldfølelse når jeg går på hormonbehandling i forbindelse med prøverørsforsøk. Så jeg trur at menn føler like mye skyld og har like mange vonde tanker som kvinner i denne prosessen.

Men det blir noe annet, han ville at DU skulle oppleve å få barn, siden han ikke kunne gi deg det. (uten hjelp)

Om HUN ikke kan få barn, så vil de fleste menn ikke ta det så tungt som de flest kvinner gjør.

[Athene]

Men det blir noe annet, han ville at DU skulle oppleve å få barn, siden han ikke kunne gi deg det. (uten hjelp)

Om HUN ikke kan få barn, så vil de fleste menn ikke ta det så tungt som de flest kvinner gjør.

Da missforstod jeg deg Forstod deg slik at du mente at menn ikke ville slite med skyldfølelse i like stor grad om de ikke kunne gjøre kvinnen gravid.

Men jeg trur også at mange menn ønsker å oppleve det å få barn. For igjen å bruke mitt forhold som et eksempel, jeg trur det vil være en mye større sorg for mannen dersom vi aldri får barn enn for meg, han har alltid vært mye mer barnekjær. Jeg ser for meg at vi kan ha et utmerket liv bare oss to, men han føler det er veldig vanskelig å se for seg fremtiden uten barn.

[*Sinnataggen*]

Jeg har vært gjennom tanken på og bryte ekteskapet pga at jeg ønsker meg så inderlig en bror eller søster til mitt barn, men etter litt over 3 år som prøvere så ser jeg at jeg helt står trygt ved min manns side

Han betyr mye for meg, og vi må fokusere på det positive.. Tenk alt vi kan gjøre når barnet er hos sin pappa, jeg kan gå på skole, vi kan reise, økonomien vil bli bedre osv osv- selvfølgelig er dette en livline vi kaster ut til oss selv for og overleve som par, MEN det funker :D

Mest sannsynelig blir det ikke ett barn til på oss...

Snakke med mannen din, luft følelsene.. Han skaø være din beste støtte i denne krevende tiden!

Ikke la det skille dere, men prøv og dra i samme retning og bli sterkere sammen.

Ønsker dere masse lykke til, dere trenger det for dere har en krevende tid foran dere..

du har et barn sammen med mannen din men var på tanken å skille deg med ham fordi du ikke fikk et barn til?

skremmende ! er ajo akkurat dette trådstarter er redd for. WOW.

så finne deg en ny mann som du kan stifte ny familie med, og samtidig lage en helgepappa og litt sånn ?

Endret 5. november 2011 av solosuper10

[Gjest Wanted]

Dette høres ut som den typiske onde sirkelen der man er så engstelig for å ikke klare å få barn, så man stresser en del med disse tankene og man klarer ikke å bli gravid.

For det første tenker han kanskje det samme. For det andre så tror jeg ikke han vil gå fra deg. For det tredje bør dere kanskje sjekke dere for om det er noe med noen av dere som gjør det vanskeligere å befrukte et egg.

[AnonymBruker]

Da missforstod jeg deg Forstod deg slik at du mente at menn ikke ville slite med skyldfølelse i like stor grad om de ikke kunne gjøre kvinnen gravid.

Men jeg trur også at mange menn ønsker å oppleve det å få barn. For igjen å bruke mitt forhold som et eksempel, jeg trur det vil være en mye større sorg for mannen dersom vi aldri får barn enn for meg, han har alltid vært mye mer barnekjær. Jeg ser for meg at vi kan ha et utmerket liv bare oss to, men han føler det er veldig vanskelig å se for seg fremtiden uten barn.

Selvfølgelig er det menn som virkelig ønsker å blir pappa og vil sørge over å ikke få oppleve det. Men jeg har inntrykk av at menn kanskje er flinkere til å godta at sånn er det, enn kvinner. Eller så er kvinner flinkere til å sørge høylytt over det, på nett bla.

[AnonymBruker]

Du må snakke med mannen din om tankene dine. Det å slite med å bli gravid er veldig tungt, og man får lett slike tanker. Det er mulig partneren din sitter og føler det på samme måte, det er jo 50% sannsynlighet for at det er problemer hos han som gjør at det ikke klaffer for dere.

Vi har både vært i en situasjon der vi trudde at barnløsheten skyldes forhold hos meg, for så å oppdage at det var hans "skyld". Aldri hadde vi tanker om at vi ville gå fra hverandre for å få barn med noen andre - vi vil heller leve livet sammen barnløse bare oss to. Dette snakket vi ut om flere ganger.

Til AB over meg - min mann fikk en sterk reaksjon da det ble avklart at han ikke kunne gi meg barn uten hjelp, og foreslo at jeg heller skulle finne noen som kunne gi meg barn. Og han sliter med sterk skyldfølelse når jeg går på hormonbehandling i forbindelse med prøverørsforsøk. Så jeg trur at menn føler like mye skyld og har like mange vonde tanker som kvinner i denne prosessen.

Masse masse lykke til med prøverør - krysser alt for at dere får det til

[AnonymBruker]

Masse masse lykke til med prøverør - krysser alt for at dere får det til

TS her

Takk for svar

Jeg har forsøkt å prate med han, men han avfeier det med at "Vi kommer til å få det til", og "Jeg går ikke fra deg" Men, han sier det i en så oppgitt/irritert tone at jeg blir usikker.

Han vil heller ikke teste seg hos lege ennå, sier vi må prøve litt til først... Trøsten min er at vi begge ønsker å adoptere om vi ikke får det til på normal måte

[Athene]

Masse masse lykke til med prøverør - krysser alt for at dere får det til

Tusen takk

[Athene]

TS her

Takk for svar

Jeg har forsøkt å prate med han, men han avfeier det med at "Vi kommer til å få det til", og "Jeg går ikke fra deg" Men, han sier det i en så oppgitt/irritert tone at jeg blir usikker.

Han vil heller ikke teste seg hos lege ennå, sier vi må prøve litt til først... Trøsten min er at vi begge ønsker å adoptere om vi ikke får det til på normal måte

Mulig du går og maser og gnager litt på dette over tid, og at han ikke har tenkt like mye på situasjonen ennå? Det er bedre å sette seg ned og ta en skikkelig god prat en gang, enn å stadig stille spørsmålet. SI fra at det betyr mye for deg at dere prater om dette, uten at han avfeier deg raskt.

Hvor lenge har dere prøvd? Har man prøvd ett år uten at det klaffer må man høyst sannsynlig ha litt hjelp, da er det absolutt på tide å kontakte legen. Det virker som om dette allerede sliter en del på psyken din, og det å komme i gang med utredning kan hjelpe. Har dere prøvd i under ett år har mannen helt rett i man bør prøve litt til først, det er ikke unormalt å måtte prøve 6-12 måneder.

[sol i sinnet]

du har et barn sammen med mannen din men var på tanken å skille deg med ham fordi du ikke fikk et barn til?

skremmende ! er ajo akkurat dette trådstarter er redd for. WOW.

så finne deg en ny mann som du kan stifte ny familie med, og samtidig lage en helgepappa og litt sånn ?

Tror du må lese innlegget mitt en gang til

Jeg har ett barn fra før, så JAAAAAAAA jeg har delt omsorg og NEIIIIIIII hun er ikke helgepappa barn...

Vi har 50% omsorg hver.

Og forresten, du kan ikke ha sittet i en sånn her situasjon selv når du fornekter at man kan ha en følelse som sier at man ikke kan leve resten av livet med den man elsker, fordi sorgen over barnet som aldri kommer er ALT for stor.