Omsorgsvikt?

[Gjest vivi]

Hei

Jeg er litt usikker på hvordan omsorgsvikt defineres, og derfor skriver jeg her for å høre hve dere mener om følgende.

Jeg kjenner til en liten gutt som er i førskolealderen. Moren til denne gutten har for noen mnd siden giftet seg med en ny mann som er bosatt i utlandet. Hun har reist frem og tilbake siden sommeren, og hennes yngste sønn er blitt hjemme hos bestemor og andre slektninger. Moren har overlatt omsorgen for sitt eldste barn til faren (de to guttene har ulike fedre) etter at hun hadde giftet seg i sommeren. Jeg vet at den nye mannen er ikke begeistret for ideen om å ta seg av hennes barn fra tidligere forhold - dette er veldig uvanlig i det landet han bor i (det er skam for en mann å ta seg av og forsørge andre menns barn). Derfor hadde moren (bl.a) overlatt omsorgen for det eldste barnet til eksen sin.

Jeg er bekymret for han yngste gutten. Nå har han sittet og ventet på moren sin i flere mnd, hun kom 1-2 ganger til Norge for å besøke ham. Han tror at mamma kommer til å hente ham, og at de blir sammen igjen. Det var i hvertfall det hun sa til ham. Gutten har hittil byttet 3 barnehager, siden moren klarer ikke å samarbeide med barnehageansatte. Hun kommer ofte i konflikt med dem enten fordi han blir levert for seint, eller fordi det er alltid noen andre som henter ham. De har da nesten ingen mulighet til å kommunisere med henne.

Den yngste gutten er, som sagt, hos bestemor og hennes og morens slektninger. Det er et lite stimulerende miljø for en liten gutt som sal til neste år begynne på skolen. Jeg er blitt fortalt at gutten kjeder seg, slektningene passer ikke på hva han spiser, at han ser ustelt ut, klærene er for små, han dusjer ikke ofte nok.

Jeg må si at jeg er veldig skuffet at ingen av barnehagene som han har vært i har hittil tatt kontakt med barnevernet. Hver gang moren kom i konflikt med barnehagen, sa hun opp plassen, og søkte på ny plass i en annen bhg. I sitt andre ekteskap var hun utsatt for vold, noe begge barna var vitner til. Den eldste gutten fikk beskjed at han ikke må si noe til faren sin, eller læreren på skolen. Dette fordi hun var redd for barnevernet.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Vet heller ikke om hun kommer og henter ham, og eventuelt når. Men jeg synes at det er utrolig merkelig at en mor reiser bort fra barnet sitt og la ham vente på henne i flere måneder. Er dette omsorgssvikt? Bør jeg kontakte BV? Det er ikke sånn at han er alene, men han har det heller ikke bra der han er nå. Hans far er blitt fratatt omsorgsretten, og han har ingen kontakt med gutten. Gutten tror at faren er død (morens har sagt det til ham).

Hva gjør jeg?

[Gjest D_flatmajor]

Omsorgssvikt kan være så mangt. Kontakt BV om du er bekymret, du kan gjøre en forskjell.

[Gjest Yihaa]

Hei

Jeg er litt usikker på hvordan omsorgsvikt defineres, og derfor skriver jeg her for å høre hve dere mener om følgende.

Jeg kjenner til en liten gutt som er i førskolealderen. Moren til denne gutten har for noen mnd siden giftet seg med en ny mann som er bosatt i utlandet. Hun har reist frem og tilbake siden sommeren, og hennes yngste sønn er blitt hjemme hos bestemor og andre slektninger. Moren har overlatt omsorgen for sitt eldste barn til faren (de to guttene har ulike fedre) etter at hun hadde giftet seg i sommeren. Jeg vet at den nye mannen er ikke begeistret for ideen om å ta seg av hennes barn fra tidligere forhold - dette er veldig uvanlig i det landet han bor i (det er skam for en mann å ta seg av og forsørge andre menns barn). Derfor hadde moren (bl.a) overlatt omsorgen for det eldste barnet til eksen sin.

Jeg er bekymret for han yngste gutten. Nå har han sittet og ventet på moren sin i flere mnd, hun kom 1-2 ganger til Norge for å besøke ham. Han tror at mamma kommer til å hente ham, og at de blir sammen igjen. Det var i hvertfall det hun sa til ham. Gutten har hittil byttet 3 barnehager, siden moren klarer ikke å samarbeide med barnehageansatte. Hun kommer ofte i konflikt med dem enten fordi han blir levert for seint, eller fordi det er alltid noen andre som henter ham. De har da nesten ingen mulighet til å kommunisere med henne.

Den yngste gutten er, som sagt, hos bestemor og hennes og morens slektninger. Det er et lite stimulerende miljø for en liten gutt som sal til neste år begynne på skolen. Jeg er blitt fortalt at gutten kjeder seg, slektningene passer ikke på hva han spiser, at han ser ustelt ut, klærene er for små, han dusjer ikke ofte nok.

Jeg må si at jeg er veldig skuffet at ingen av barnehagene som han har vært i har hittil tatt kontakt med barnevernet. Hver gang moren kom i konflikt med barnehagen, sa hun opp plassen, og søkte på ny plass i en annen bhg. I sitt andre ekteskap var hun utsatt for vold, noe begge barna var vitner til. Den eldste gutten fikk beskjed at han ikke må si noe til faren sin, eller læreren på skolen. Dette fordi hun var redd for barnevernet.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Vet heller ikke om hun kommer og henter ham, og eventuelt når. Men jeg synes at det er utrolig merkelig at en mor reiser bort fra barnet sitt og la ham vente på henne i flere måneder. Er dette omsorgssvikt? Bør jeg kontakte BV? Det er ikke sånn at han er alene, men han har det heller ikke bra der han er nå. Hans far er blitt fratatt omsorgsretten, og han har ingen kontakt med gutten. Gutten tror at faren er død (morens har sagt det til ham).

Hva gjør jeg?

Du feier for din egen dør!

Forstår du ikke det, kontakt guttens mor. Barnevern er skadedyr. Uten grunnleggende kunnskap om dette vil du kunne komme til å forverre barnets fremtid til et ubotelig scenario.

[Gjest D_flatmajor]

Du feier for din egen dør!

Forstår du ikke det, kontakt guttens mor. Barnevern er skadedyr. Uten grunnleggende kunnskap om dette vil du kunne komme til å forverre barnets fremtid til et ubotelig scenario.

Hjelpe meg! Det er en grunn til at vi har et barnevern. En ting er å kritisere institusjonen i seg selv, men å oppfordre til å overse noe man mistenker å være omsorgssvikt er en annen sak. "Ubotelige scenarioer" kan oppstå om man ikke tar affære også.

[katinkatinka]

Du feier for din egen dør!

Forstår du ikke det, kontakt guttens mor. Barnevern er skadedyr. Uten grunnleggende kunnskap om dette vil du kunne komme til å forverre barnets fremtid til et ubotelig scenario.

Ok, gjelder dette i de tilfellene hvor barn blir misbrukt av foreldrene sine? Voldtatt av faren, for eksempel. Feie for sin egen dør, eller snakke mannen til fornuft?

Nå sier jeg ikke at saken TS beskriver nødvenigvis svarer til at man skal kontakte barnevernet, men å si at barnevernet er skadedyr blir lfor dumt. I mange tilfellene er det foreldrene som er skadedyrene.

At man klarer å ha sex og bli gravid betyr ikke at man klarer å ta vare på et barn.

[Pinkee]

Omsorgssvikt kan være mye forskjellig det, men ettersom du bekymrer deg for gutten, så sender du en bekymringsmelding til barnevernet. Så enkelt er det faktisk. Her er snakk om en liten gutt som muligens ikke får den omsorgen han behøver.

[AnonymBruker]

Du feier for din egen dør!

Forstår du ikke det, kontakt guttens mor. Barnevern er skadedyr. Uten grunnleggende kunnskap om dette vil du kunne komme til å forverre barnets fremtid til et ubotelig scenario.

Det er bare mennesker som har noe å skjule for Barnevernet som uttaler seg på denne måten...

[SummerJoy]

Ja, dette er omsorgssvikt. (f.eks vold foran barn). Ta kontakt med BV med en gang.

[Evighet]

Ja, jeg vil si at dette er omsorgssvikt. Ta kontakt med BV, så får vi håpe at de finner en god løsning for guttene

[Vibi]

Du feier for din egen dør!

Forstår du ikke det, kontakt guttens mor. Barnevern er skadedyr. Uten grunnleggende kunnskap om dette vil du kunne komme til å forverre barnets fremtid til et ubotelig scenario.

Det virker ikke som om du har noen grunnleggende kunnskap om dette ihvertfall. Jeg vil heller si at det er slike holdninger som dine som kan "forverre barnets fremtid til et ubotelig scenario".

Dette høres ikke ut som noe godt oppvekstmiljø for en liten gutt.

Jeg ville absolutt ha kontaktet barnevernet.

[Kontormus]

Men, er det slik at den eldste gutten bor hos sin far som tidligere har utøvd vold mot mor? Er det yngste gutten som bor hos slektinger? Hvem har fortalt at han ikke får skikkelig mat, er ustelt og understimulert? Er begge guttene i ditt nærmiljø?

[AnonymBruker]

Jeg blir bekymret for den lille gutten (begge igrunn), om forholdet til moren er slik at det er mulig å ta dette opp med henne, så gjør det. Men om det ikke er stor sjanse for at det blir forandring så ville jeg absolutt gått til BV med en bekymringsmelding- omsorgsvikt er når omsorgen svikter, og det høres virkelig ut som et tilfelle her.

[Montefalco]

Du feier for din egen dør!

Forstår du ikke det, kontakt guttens mor. Barnevern er skadedyr. Uten grunnleggende kunnskap om dette vil du kunne komme til å forverre barnets fremtid til et ubotelig scenario.

Dersom fremstillingen er rett, er dette omsorgssvikt.

Barnevernet gjør veldig mye bra og en del feil. I de tilfellene de gjør feil, går det oftes på at de ikke griper inn.

[AnonymBruker]

Blir så oppgitt over barnevernhaterne som ynder å fremstille barnevernet som den store stygge ulven. For noe tull. Selvsagt kan barnevernet gjøre feilvurderinger, de er jo bare mennesker de også og siden de ikke kan overvåke barnet så vet de aldri 100% sikkert hva som foregår innenfor husets fire vegger. De må gjøre vurderinger og ta avgjørelser på bakgrunn av informasjon og undersøkelser. Selvsagt kan det skje feil. Men å hevde at barnevernet går til sak eller "plager" familier for å være ekle blir bare for dumt.

Når det gjelder ts sin sak ville jeg helt klart kontaktet barnevernet og meldt min bekymring, så hadde barnevernet tatt det derfra.

Jeg er ikke sikker, men jeg synes å huske at jeg har hørt at man ikke kan la barnet sitt bo hos andre enn foreldrene sine (som besteforeldre, tanter, onkler osv) i mer enn tre måneder uten å involvere barnevernet? I tilfeller der barnet bor mer eller mindre fast hos andre slektninger skal vel disse godkjennes av barnevernet, som et slags fosterhjem?

[Kosemose]

For at barn som opplever omsorgssvikt skal få hjelp, er det nødvendig at "nabokjerringa" melder fra når hun/han er bekymret for om barn har det greit.

Hvis du er i veldig tvil, kan du ringe bv og be om en anonym drøftingssamtale der du forteller hvorfor du er bekymret. Da kan du få veiledning i fht om det er en sak det er verdt å melde, du kan få veiledning i fht dette med å være anonym eller ikke, og i forhold til hvordan du skriver en melding.

En bekymringsmelding betyr ikke at foreldre mister barnet sitt, en melding betyr at barnvernet undersøker om det foregår omsorgssvikt. Man trenger med andre ord ikke være bombesikker for at det er greit å melde.

Hvis flere som gikk med vond magefølelse i fht små barn som kanskje ikke har det så greit, så kunne man forebygget veldig mye. Ofte er det snakk om at foreldre trenger veiledning. Når barna blir tenåringer er det mye vanskeligere å ta tak i dårlig samspill og uheldig omsorg, og tiltakene og konsekvensene blir ofte mye mer alvorlig for alle involverte.

[Gjest Anonym]

Omsorgssvikt kan blant annet defineres på følgende måte; “Med omsorgssvikt forstår vi at foreldre eller de som har omsorgen for barnet påfører det fysisk eller psykisk skade eller forsømmer det så alvorlig at barnets fysisiske/ og eller psykiske helse og utvikling står i fare”

Ut i fra den versjonen du legger frem, der det fremgår at du er bekymret vil jeg råde deg til å ringe inn til barnevernet med en bekymringsmelding.Det er helt ufarlig,og du kan velge å være anonym om du ønsker dette. Deretter vil barnevernet i den kommunen barnet/ barna tilhører videre se på bekymringsmeldingen, og gå i gang med undersøkelser om de finner meldingen bekymringsverdig.

[Anglofil]

Tråden er ryddet for avsporinger og persondiskusjon.

Yvonne (mod)