Nok en 'er jeg urimelig'

[Gjest dama]

Merker jeg blir irritert når bonusbarnet spør om å låne klær av meg. Er jeg urimelig som synes dette ikke er ok?

Hun er 11, har masse klær selv, men av og til spør hun om å få låne noe av meg. Da spør hun faren, som sier ja.

Jeg synes ikke det er ok, men sier ikke nei når han alt har sagt ja. Hva kan jeg gjøre? Og er dette noe jeg bare burde finne meg i, siden slik er barn?

Låner dine barn eller bonusbarn tingene dine? Og synes du det er ok?

[AnonymBruker]

Merker jeg blir irritert når bonusbarnet spør om å låne klær av meg. Er jeg urimelig som synes dette ikke er ok?

Hun er 11, har masse klær selv, men av og til spør hun om å få låne noe av meg. Da spør hun faren, som sier ja.

Jeg synes ikke det er ok, men sier ikke nei når han alt har sagt ja. Hva kan jeg gjøre? Og er dette noe jeg bare burde finne meg i, siden slik er barn?

Låner dine barn eller bonusbarn tingene dine? Og synes du det er ok?

Spør deg selv hvorfor du sier nei, da tipper jeg svaret om du er urimelig gir seg selv.

[Greengrass]

Tror jeg heller ville tatt det som et kompliment hvis et evt. bonusbarn ville brukt mine klær.

Synes iallfall ikke det er noe å irritere seg over.

[Gjesten]

Jeg synes i grunnen ikke du er urimelig som sådan. Det er dine klær, du kan bestemme hvem som skal bruke dem. Men hvorfor sier du nei? Er det en grunn til at du ikke vil låne dem bort? Det er uansett ikke greit at samboeren din tillater barnet å låne, det må til syvende og sist være opp til deg, så dette burde du ta opp med ham.

[AnonymBruker]

For det første bør du ta det opp med mannen din, og si at når barnet spør om å få låne dine klær, må barnet spørre deg. Han har ingen rett til å bestemme hvordan dine klær skal brukes.

Jeg har verken barn eller bonusbarn selv, så det er kanskje lett for meg å si, men jeg ville med svært få ikke lånt bort klærne mine verken til barn eller voksne. Jeg har lånt bort en arvet slektsbunad til en slektning en gang, og det gikk bra, men det var en moden person jeg stoler fullt og helt på og en spesiell anledning.

[AnonymBruker]

...med svært få unntak, skulle det stå...

[Gjest Gjest]

Låner dine barn eller bonusbarn tingene dine? Og synes du det er ok?

Datteren vår låner alltid klær fra oss.

Av en eller annen grunn liker hun mine klær, og sin fars store college-jakker, veldig godt.

Jeg bryr meg ikke så veldig mye om det, det gjør heller ikke mannen min, men hun må alltid spørre den som eier plagget først i tilfelle vi har tenkt å bruke akkurat det plagget selv den dagen.

Når det gjelder din situasjon synes jeg at du må snakke med mannen din, og kreve at han ber datteren spørre deg om hun kan få låne klærne dine.

Det løses veldig enkelt at han sier "du får spørre henne om du kan få låne *plagget*", og bør ikke være noen stor sak

Men ut over det synes jeg du er i overkant streng hvis du sier "nei" bare for å si "nei".

Er det snakk om dyre klær som du er redd for skal bli ødelagt, eller du skal bruke plagget selv, er det selvsagt at du sier nei, noe hun også må akseptere.

[Gjest dama]

Datteren vår låner alltid klær fra oss.

Av en eller annen grunn liker hun mine klær, og sin fars store college-jakker, veldig godt.

Jeg bryr meg ikke så veldig mye om det, det gjør heller ikke mannen min, men hun må alltid spørre den som eier plagget først i tilfelle vi har tenkt å bruke akkurat det plagget selv den dagen.

Når det gjelder din situasjon synes jeg at du må snakke med mannen din, og kreve at han ber datteren spørre deg om hun kan få låne klærne dine.

Det løses veldig enkelt at han sier "du får spørre henne om du kan få låne *plagget*", og bør ikke være noen stor sak

Men ut over det synes jeg du er i overkant streng hvis du sier "nei" bare for å si "nei".

Er det snakk om dyre klær som du er redd for skal bli ødelagt, eller du skal bruke plagget selv, er det selvsagt at du sier nei, noe hun også må akseptere.

Hun låner jo en del av pappaen sin, spesielt store tykke gensere, som jeg skjønner godt. Varmt og trygt og minner om pappaen. Han synes det bare er hyggelig.

Det hun vil låne fra meg er ikke i den kategorien, men vanlige klær.

Jeg får be faren si at hun skal spørre meg direkte, det er jeg enig i.

Tenker at jeg nok kommer til å si nei uansett, men klarer ikke helt sette fingeren på hvorfor. Jeg synes klær er en veldig personlig greie, og vil egentlig ha mine i fred.

Forstår en 11-åring det om jeg forklarer det, eller vil hun bli lei seg? Jeg har jo ikke lyst å såre henne eller at hun skal synes jeg er urimelig som ikke låner bort.

[Raven Emerald]

Må man virkelig ha en god grunn for å si nei til å låne bort klærne sine..? O_o

[Gjest Gjest]

Hun låner jo en del av pappaen sin, spesielt store tykke gensere, som jeg skjønner godt. Varmt og trygt og minner om pappaen. Han synes det bare er hyggelig.

Det hun vil låne fra meg er ikke i den kategorien, men vanlige klær.

Jeg får be faren si at hun skal spørre meg direkte, det er jeg enig i.

Tenker at jeg nok kommer til å si nei uansett, men klarer ikke helt sette fingeren på hvorfor. Jeg synes klær er en veldig personlig greie, og vil egentlig ha mine i fred.

Forstår en 11-åring det om jeg forklarer det, eller vil hun bli lei seg? Jeg har jo ikke lyst å såre henne eller at hun skal synes jeg er urimelig som ikke låner bort.

Hvis du føler at klær er veldig personlig, så er det svært forståelig at du vegrer deg for å låne bort klær, og det skal du ikke måtte bortforklare.

Jenta vil nok forstå det, men såret vil hun kanskje bli... det kommer vel an på grunnen til at hun vil låne klærne dine.

Har du spurt henne om hvorfor?

Hvis det er at hun har lyst til å føle seg litt mer voksen, kanskje du kan få lov til å kjøpe noen "voksne klær" til henne (i din stil) som hun kan bruke når hun har lyst til å låne dine klær?

For min datter var det i en periode over et par år der det å bruke mine klær var en måte å skape en viss samhørighet/fellesskapsfølelse med meg.

Hun forklarte det med at hun følte at når hun brukte mine klær var jeg alltid med henne, og det ble på en måte "oss to mot verden".

Nå låner hun klær når hun føler hun for å framstå som litt mer voksen enn hun gjør med sin ungdommelige stil, og når hun har lyst på noe nytt og spennende.

Hilsen samme gjest som du svarte

[Gjest Tuppeliten]

Jeg har både en datter og en stedatter, og ingen her i huset får låne mine klær eller smykker uten at de spør! Det av flere grunner; for det første ender lett klær og smykker på alle andre steder enn i vårt hus - eller forsvinner for godt, for det andre kanskje klær jeg har planlagt til en viss anledning er skitne (eller jeg ikke finner de igjen) og for det tredje synes jeg det er dumt om datteren min eller stedatteren min tjuvlåner sjal, vesker og klær som koster tusenvis av kroner- og så blir det ødelagt.

Jeg tilbyr meg gjerne å låne vekk når det er noe som kan passe, og noe som jeg ikke er så veldig redd for - men det er mine klær/vesker/sko og det er JEG som bestemmer om det skal lånes bort.

[Tropic]

Mannen din kan ikke si ja for deg, det er DINE klær! Og jeg skjønner deg godt, ikke alle klær man ønsker å låne bort. Det er et par klær/ting jeg absolutt ikke ønsker å låne bort til noen, siden disse betyr mye for meg/er dyre.

[Gjest Dorey]

Jeg skjønner deg godt, TS. Er helt enig i at klær er noe personlig, og selv kan jeg ikke tenke meg å hverken låne andres klær eller låne bort mine egne.

[AnonymBruker]

Snakk med henne selv du, og si at du syns ikke en 11 åring skal bruke så voksne klær, og at om det er noe spesiellt, så kan hun spørre deg og se hva svar hun får, men om hun fortsetter å spørre pappa, så kommer hun ikke til å få lov mer. Dine klær, da er det du som skal bli spurt

Du kan også si at du ikke er så glad i å byttelåne klær, du har aldri gjort det med noen andra, så kanskje hun kan få lov en og annen gang, bare sånn at hun føler at du gjør noe spesiellt for henne

Det er ikke alltid så lett å vere bonusbarn

(Men jammen er det ikke lett å vere bonusmamma heller! Man spør seg selv hele tiden om man ville reagert på samme måte om h*n var din egen, og du er konstant i tenkeboksen på hva andre sier og tror om "jobben" du gjør som bonusmamma.... Jeg var der i 5 år, det er hardt arbeid, men jammen er det belønnende også om man finne er god måte å vere bonusmamma på eksBonusdatteren min er i dag 15 år. hun beskriver meg som snill og kjærlig, mens jeg var redd for at hun bare skulle huske småkranglene, irettesettingen og de dårlige tingene )

[AnonymBruker]

Jeg har endel dyre klær og det ville ikke falle meg inn i å låne dem bort til verken venner eller familie. Akkurat som at jeg heller ikke ville spurt om å låne andres klær. (Jeg ville forøvrig verken lånt bort til stebarn, bonusbarn, egne barn, andres barn heller).

Synes overhode ikke du er urimelig ts, det er dine klær og du bestemmer. Det som er spesielt derimot er at mannen din faktisk låner bort dine klær, det hadde ikke jeg syntes var ok.

[Viljaa]

Jeg har en søster som låner klær i tide og utide. Det er utrolig irriterende å drive å lete etter klærne man har tenkt å ha på seg, og feks. finne ut at de er skitne eller på helt feil plass. Men for all del - så lenge hun spurte, og det ikke var klær jeg tenkte på å bruke selv så hadde jeg ikke et problem med det.

Jeg synes at du skal få bestemme selv. At faren sier nei og låner bort dine klær hadde jeg ikke funnet meg i, men er det så ille å låne vekk når hun spør først? Da har du jo også sjansen til å fortelle henne hvilke klær du helst ikke vil låne vekk (hvis de er dyre, eller du bruker dem ofte selv), og passe på at hun leverer de tilbake.

Dersom jeg var stemor/bonusmamma ville jeg også sett på det som en koselig måte å bånde på.

[AnonymBruker]

Da jeg var på den alderen og spurte om å få låne klær i ny og ne var det fordi jeg både likte klærne,men også fordi jeg følte dette skapte litt bånd mellom meg og stemoren min. Hadde blitt kjempelei meg(på den tiden) om hun hadde sagt nei konsekvent fordi jeg ville følt meg avvist

[Gjest dama]

Takk for svar, dere! Setter veldig pris på å høre andres mening om dette.

Har nå sagt fra til mannen min at om hun spør om å låne noe må han si at hun skal spørre meg, og det var han helt enig i. Så det blir bedre, håper jeg. Han har rett og slett ikke tenkt at det skulle være noe problem.

Jeg kjenner litt på den bonusmammaproblematikken nå. Jeg vil jo helst at hun når hun er 15 mener at jeg er snill og kjærlig (slik som din, Viljaa!), og at kanskje hun vil oppfatte meg som avvisende om jeg aldri låner bort noe. Samtidig tror jeg ikke jeg hadde lånt bort klær til min egen datter, om jeg hadde hatt en.

Har litt lyst å bare ha policy at hun ikke får låne. Føler nesten det blir enklere da, om hun vet at slik er det. Hun kan jo ikke vite hva som er dyrt eller spesielt eller bare kan renses.

[Gjest Katten.]

Bonusbarn?

[Gjest BabyBlue]

Moren min legger en del penger ned i klær, og som resultat blir hun sur om jeg låner en genser eller noe. Kjipt, men jeg får bare godta det. Det er jo hennes penger som har kjøpt de klærne...

Pluss at folk som nettopp har kommet i puberteten ofte har kraftigere svettelukt enn voksne kvinner, noe som betyr at klærne må vaskes oftere. Og da slites jo klærne fortere?

Synes ikke du er urimelig. Kjøp henne heller et gavekort til en kul klesbutikk til jul, så kan hun shoppe det hun har lyst til : )