Var du klar for barn lenge før dere startet prøvinga?

[Gjest Drodlebrura]

Hvor lenge før prøvinga var du klar? Og var du du spennklar eller bare sånn passe?

Og hva med mannen??

Personlig har jeg alltid tenkt at jeg ønsker barn, men har aldri vært spesielt verpesyk. Blir nok prøving om 6 mnd, og det gleder jeg meg til. Men det er ikke sånn at jeg ikke klarer å vente heller. Mannen er likedan. Vil ha barn, men om det skjer NÅ eller om 1 år er ikke sååå nøye

Føler meg litt unormal når jeg lese her på KG, der det voldsomme barneønsket skinner veldig gjennom i de fleste innlegg.

Satser på den voldsomme given kommer over meg når vi starter å prøve!

[AnonymBruker]

Hvor lenge før prøvinga var du klar? Og var du du spennklar eller bare sånn passe?

Og hva med mannen??

Personlig har jeg alltid tenkt at jeg ønsker barn, men har aldri vært spesielt verpesyk. Blir nok prøving om 6 mnd, og det gleder jeg meg til. Men det er ikke sånn at jeg ikke klarer å vente heller. Mannen er likedan. Vil ha barn, men om det skjer NÅ eller om 1 år er ikke sååå nøye

Føler meg litt unormal når jeg lese her på KG, der det voldsomme barneønsket skinner veldig gjennom i de fleste innlegg.

Satser på den voldsomme given kommer over meg når vi starter å prøve!

Jeg var sånn "halvklar" før jeg kastet p-pillene og mannen min så meg inn i øynene og sa "jeg vil at vi skal bli foreldre" ... det er 2 måneder siden - og nå er jeg spinnvillt klar !!!

[Lillah]

Vi er inne i vår første PP nå. Vi har ikke brukt prevensjon på noen måneder, men hoppe av i svingen/ unngå å ha sex rundt den tiden jeg trodde jeg hadde EL har fungert greit

Selv har jeg hatt lyst på barn ei stund, og føler at alt ligger til rette for å kunne få et barn også. Men jeg har ikke sagt noe om det til samboeren min, for jeg trodde ikke han var klar! Nå var det derimot han som foreslo at vi skulle bli prøvere

- Jeg føler meg absolutt klar! Er i midten av tyveårene, har samboer jeg har vært sammen med i mange år, eget krypinn, ferdig utdannet, fast jobb etc. MEN jeg synes fortsatt at tanken er litt skremmende..

[Gjest Avocado]

Det er forskjell på klar og klar. Jeg har vært følelsesmessig klar en god stund, men praktisk er jeg ikke klar ennå. Samboer er ikke klar, men mener han kan bli det ganske raskt når det praktiske er i orden. Han liker tanken på en vakker dag og har god tid, jeg blir sprø av den biologiske klokka.. Jeg hater virkelig tanken på at jeg mest sannsynlig kommer til å være godt over 30 før vi kan sette i gang, og at når den vakre dagen kommer vil det mest sannsynlig bli vanskeligere å bli gravid enn om vi hadde prøvd nå.

Hvis jeg kvalifiserer til å "være klar", så tipper jeg 5 år +-.

[AnonymBruker]

Hm, jeg har vært "klar" i et par år. Det er nok en stund til vi blir prøvere enda, venter forsåvidt på at samboeren skal bli klar og det kan ta sin tid.

Grunnen til at jeg skriver "klar" er fordi det har vært litt av og på. Noen perioder har jeg hatt veldig lyst og andre perioder moderat lyst. Men hele tiden har jeg vært sånn at jeg glatt hadde vært med på å få barn hvis samboeren hadde følt seg klar.

Praktisk så er vi virkelig klare til sommeren. Vi har bolig med barnerom, bil, utdanning, trygg jobb og god inntekt i dag også, men vi studerer på deltid begge to. Så det er litt hektisk, men til våren er vi ferdig med studiene.

[*marri*]

Jeg var definitivt KLAR når vi ble enige med å starte med prøvingen.( Har vært klar et par år faktisk). Men når samboeren spurte om vi skulle kaste p-pillene og begynne med prøvingen nå så ble det noe helt annet. Man blir skikkelig ivrig, følger med på mensen på en helt annen måte, sjekker etter EL hele tiden, teller dager og spenningen i hverdagen blir en helt annen.

Bare å glede seg

[Gjest Mahareth]

Jeg hadde vært følelsesmessig klar for å begynne prøvingen i et års tid da vi begynte. Vi ventet på at en del andre ting skulle ligge litt mer til rette før vi begynte, og jeg er glad for at vi ventet så lenge som vi gjorde.

[Temerity]

Min samboer har sagt helt fra vi ble sammen at han ville ha barn, og at han følte han begynte å bli i eldste laget og at han definitivt ønsket å ha iallefall ett barn innen han fyller 40 (han er 37 nå).

Vi begynte å diskutere saken "seriøst" i vår, og i går ble vi enige om at vi begynner å prøve i jula, med ett (viktig, men relativt sannsynlig) forbehold. Han sa forsåvidt at vi godt kunne begynne neste uke..

Jeg er IKKE klar enda, får rimelig panikk ved tanken, og har helt ærlig aldri ønsket meg barn noe videre heller.Men satser på at morsinstinktet vokser i takt med magen

[Ninnin86]

Jeg er kjempeklar, og vi har ikke begynt å prøve enda! Vi gifter oss i februar, og starter prøvingen samme natt (hvis vi er våkne og i stand til det, hehe)! Min samboer er heldigvis også klar, så vi har en spennende tid i møte! Jeg har også tatt min siste pille, i og med at det kan ta litt tid før kroppen venner seg av den og blir klar Kjempespennende, og vi er kjempeklare begge to!!

[pratesyk]

Jeg var veldig usikker og var sånn halvklar, men nå som vi har startet prøvingen for fult, merker jeg at jeg blir mer og mer klar. Jeg tror man aldri blir heeelt klar for det. Men man har jo 9 måneder forberede seg på da

[Susa]

Både jeg og mannen har vært klare de siste 5 årene...Har vært sammen i 10 år, og gift i 3 år...Men det har vært så mange kjepper i veien for oss, først fikk jeg en depresjon, og mistet jobben, ventet på en overvektsoperasjon osv, og da kan man jo ikke prøve, og så får man ikke lov før et år etterpå, mannen har vært sykemeldt i 3 år, har vært igjennom ryggoperasjoner, og fremdeles ikke utsikter til å begynne å jobbe igjen...Men, nå har jeg fått fast jobb, så da kunne vi endelig kaste ppillene!!!

[AnonymBruker]

Jeg var veldig usikker og var sånn halvklar, men nå som vi har startet prøvingen for fult, merker jeg at jeg blir mer og mer klar. Jeg tror man aldri blir heeelt klar for det. Men man har jo 9 måneder forberede seg på da

Jeg begynte i går å tenke på om jeg var klar for en kvisete full 14åring som drev hærverk og var en mobber... men roet meg med at jeg har god tid før det kommer. ;-)

[AnonymBruker]

Jeg er 32 år og blir aldri klar. Har dog lyst på barn, så tenkte at nå må det skje før det er for sent. Vi har ikke tenkt på eggløsning etc, får helt fnatt av damer som holder på sånn som enkelte av de som har svart her, men vi har hatt oss når vi har hatt lyst til å ha oss. Neste mens uteble, så du kan si at det gikk veldig mye fortere enn jeg trodde. Jeg ble ikke ekstatisk da jeg fant ut at jeg er gravid. Det var mer enn faktaopplysning over at nå skjer det.

[AnonymBruker]

Jeg er 32 år og blir aldri klar. Har dog lyst på barn, så tenkte at nå må det skje før det er for sent. Vi har ikke tenkt på eggløsning etc, får helt fnatt av damer som holder på sånn som enkelte av de som har svart her, men vi har hatt oss når vi har hatt lyst til å ha oss. Neste mens uteble, så du kan si at det gikk veldig mye fortere enn jeg trodde. Jeg ble ikke ekstatisk da jeg fant ut at jeg er gravid. Det var mer enn faktaopplysning over at nå skjer det.

Jøss, du var lite positiv da.

[AnonymBruker]

Jøss, du var lite positiv da.

Syns kanskje jeg er nøytral, men bare ligg der du med planlagte samleier og beina i været, så ser du hvor gøy det blir etterhvert.

[pratesyk]

Vi har heller ikke kjøpt EL tester, vi vil ikke stresse sånn. Vi koser oss i mellomtiden, så skjer det når det skjer

Første gangen uten prevansjon må jeg innrømme at jeg ble stressa. herregud, hva har vi gjort og herreguuuuuuud! jeg fikk ikke sove den natta for å si det sånn, var sikker på at nå er jeg gravid!!!