Jeg trenger virkelig råd ang spisingen til min 20 mnd gamle sønn

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lenger, når det kommer til guttungen og mat. Fra han beyngte å spise mat som 6 mnd gammel og til han var litt over året spiste han alt! Han spiste mye og han virket interessert i å spise. Nesten ingenting vi ikke fikk i han. Men i de siste mnd har det bare gått nedover. Han går i barnehage og der spiser han visstnok bra, det er bare hjemme han ikke vil. Slik er jo typisk har jeg skjønt, men like fullt frustrerende!

Når han får brødskive, spiser han noen biter før han bare kaster det fra seg. Det samme gjelder oppskjært frukt. Og det er her jeg og mannen er uenige; jeg mener at vi da skal ta vekk maten, for at han etterhvert skal skjønne at hvis han ikke skal gå sulten så gjør man ikke sånt. Mannen tar maten fra han og gir han maten selv, altså han mater gutten. Da spiser han..

Middag er det verste. Han skal helst ikke ha noe som helst utenom kjøtt. Grønnsaker og poteter tygges litt på og spyttes ut. Igjen gjør jeg og mannen forskjellig; han begynner å mate han og nesten tvinger han til å spise (noe jeg VET er helt feil!) og jeg tar maten vekk. Men uansett om han blir matet spytter han det ut. Ris kan han spise litt av før det bare kastes rundt, samme med pasta. All maten havner uansett på gulvet til slutt, selv om han bare har spist noen biter. Og vi ser jo at han gjør det med vilje. (Det eneste han KAN spise opp uten så mye tull, er Småfolk fiskegrateng eller Nestle lapskaus.) Gang på gang tar jeg maten vekk fra han men han ser ikke ut til å lære at "slik gjør man ikke". Og det er vel ikke rart da, når jeg og mannen ikke er enige om fremgangsmåte. Han sier at han gjør slik han gjør fordi sønnen vår må jo spise!

Og som regel ender det med et trass anfall før middagen er ferdig.. Jeg vet ikke mine arme råd lenger, for guttungen er så slank og vil jo at han skal spise seg mett (noe jeg sjelden vet om han blir) og være glad i mat. Kanskje er det bare en fase, men den fasen har i såfall vart veldig lenge.. Jeg gruer meg til alle måltider, fordi det er som det er. Det blir en slags kamp hver gang, for å få gutten til å spise

Sukk.. Noen som kan hjelpe meg? Og ja, jeg vet at jeg og mannen må bli enige.

[AnonymBruker]

Slutt å lag et oppstyr av det. Det du beskriver høres helt normalt ut. Ungen spiser om han er sulten. Ikke stress.

[AnonymBruker]

Nå høres jeg vel veldig uvitende ut, men..: problemet er jo at han begynner å tulle, kaste og spytte maten etter bare noen biter - ved hvert måltid. Jeg tenker da at han fortsatt må være sulten når jeg tar maten vekk fra han.. Så for å si det sånn, det er så veldig fristende å plukke maten opp igjen og prøve på nytt. Men han lærer vel ikke på den måten?

[AnonymBruker]

Var jeg, TS, som skrev forrige innlegg, glemte å skrive det..

[AnonymBruker]

Nå høres jeg vel veldig uvitende ut, men..: problemet er jo at han begynner å tulle, kaste og spytte maten etter bare noen biter - ved hvert måltid. Jeg tenker da at han fortsatt må være sulten når jeg tar maten vekk fra han.. Så for å si det sånn, det er så veldig fristende å plukke maten opp igjen og prøve på nytt. Men han lærer vel ikke på den måten?

Han er 1 år! Det er helt normalt å tulle og kaste, ikke lag noe big deal av det. (forøvrig er det ofte et tegn på at de er mett når de begynner å spytte ut)

Ikke prøv på nytt. Ikke tving mat i han. Forsett å tilby forskjellig mat, så spiser han det han vil.

[Harlekin]

Ikke bruk tvang, bud nummer 1. Jeg har en datter som har spist svært lite helt siden vi begynte med fast føde (nå er hun over 2 år), så jeg skjønner godt frustrasjonen og fortvilelsen din. Jeg tror at sønnen din er litt liten for å lære "bordskikk" helt enda. La har grise og spise litt selv, da kan det hende han blir mer interessert. Han er kommet i den alderen at han vil bestemme selv, og da kan det godt være at han blir negativt innstilt til å bli matet, spesielt hvis han blir tvangsforet av pappaen (det må han slutte med).

[Gjest Gjest]

Forventer du at en unge på 20 mnd skal sitte pent ved bordet og spise med kniv og gaffel? Da tror jeg du må vente noen år til.....

Han er så liten enda at jeg faktisk er enig med mannen din i at han godt kan mates. Tror jeg i perioder mata min til han var godt over 3 år - fordi jeg visste at da spiste han.

Det dere uansett må gjøre er å slutte å lage så mye styr rundt det. Og så bør du og faren bli enige om hvordan dere gjør det. Feks. slik at du gjør det på din måte til frokost, mens faren gjør som han mener til middag. Unger tåler at forskjellige voksne gjør forskjellige ting - uendelig mye bedre enn to voksne som ALLTID krangler om hvordan det skal gjøres. Det dere driver med nå vil iallfall føre til at barnet ikke lærer seg at mat er ok, han lærer kun at det er et fandens spetakkel og mye styr rundt matbordet.

Det er greit at unger skal prøve sjøl og at de skal lære og spise etc. samtidig virker det til tider som det tipper helt over og ungen skal ikke LÆRE noen ting av foreldrene/oss voksne, de skal bare ERFARE sjøl.

[AnonymBruker]

Forventer du at en unge på 20 mnd skal sitte pent ved bordet og spise med kniv og gaffel? Da tror jeg du må vente noen år til.....

Han er så liten enda at jeg faktisk er enig med mannen din i at han godt kan mates. Tror jeg i perioder mata min til han var godt over 3 år - fordi jeg visste at da spiste han.

Det dere uansett må gjøre er å slutte å lage så mye styr rundt det. Og så bør du og faren bli enige om hvordan dere gjør det. Feks. slik at du gjør det på din måte til frokost, mens faren gjør som han mener til middag. Unger tåler at forskjellige voksne gjør forskjellige ting - uendelig mye bedre enn to voksne som ALLTID krangler om hvordan det skal gjøres. Det dere driver med nå vil iallfall føre til at barnet ikke lærer seg at mat er ok, han lærer kun at det er et fandens spetakkel og mye styr rundt matbordet.

Det er greit at unger skal prøve sjøl og at de skal lære og spise etc. samtidig virker det til tider som det tipper helt over og ungen skal ikke LÆRE noen ting av foreldrene/oss voksne, de skal bare ERFARE sjøl.

Neinei, forventer ikke at han skal sitte pent og spise da! Det vet jeg jo at er leenge til han vil gjøre, så at han griser er ikke noe problem i seg selv

Men takk for alle svar her. Ser at jeg kanskje bare må senke skuldrene og ikke lage så mye styr rundt det, for det er nettopp det du skriver her (som jeg har streket under) jeg er livredd for at skal skje. Men blir han ikke forvirret om vi gjør forskjellig hele tiden da?

Og dette med tvangsforing vet jeg at pappaen må slutte med..

TS

[AnonymBruker]

Sitt i ro du og pappaen og kos dere med maten , så skal du se at ikke lillegutten kommer snikende for en matbit. (og bordvaner som å sitte i ro hele måltidet, kan du bare drite i med en 1 åring, vent til han er 4 før du stresser med sånt)

[nybegynneren]

Har sliti med det samme som deg i ett par mnd nå,og man blir temmelig frustrert og litt bekymret når dem ikke spiser mer enn dem gjør.Gutten min er 22mnd nå.

Tvangsforing tror jeg er en veldig dårlig ide.

Og mate er en ting,men tvangsforing går under tvang og da tror jeg dem lett får negative tanker/føleleser rundt mat.

Når gutten min begynte og søle med maten istedefor og spise den, prøvde jeg og overse det mest mulig.Ofte da begynte han og spise litt.

når jeg skjønte at han ikke kom til og spise fjernet jeg bare maten og håpet på at han skulle spise til neste måltid.

Jeg prøvde og trøste meg med at det var nok en fase.Dem sier jo at ungene er sånn.

Og det stemmer nok.Nå plutselig har han begynt og spise igjen :-).

Han er ikke så glad i brødmat,men rista brød med smør går gjerne ned på høykant.

Du kan jo prøve det kansje og se om han tar til seg noe.

[AnonymBruker]

Har sliti med det samme som deg i ett par mnd nå,og man blir temmelig frustrert og litt bekymret når dem ikke spiser mer enn dem gjør.Gutten min er 22mnd nå.

Tvangsforing tror jeg er en veldig dårlig ide.

Og mate er en ting,men tvangsforing går under tvang og da tror jeg dem lett får negative tanker/føleleser rundt mat.

Når gutten min begynte og søle med maten istedefor og spise den, prøvde jeg og overse det mest mulig.Ofte da begynte han og spise litt.

når jeg skjønte at han ikke kom til og spise fjernet jeg bare maten og håpet på at han skulle spise til neste måltid.

Jeg prøvde og trøste meg med at det var nok en fase.Dem sier jo at ungene er sånn.

Og det stemmer nok.Nå plutselig har han begynt og spise igjen :-).

Han er ikke så glad i brødmat,men rista brød med smør går gjerne ned på høykant.

Du kan jo prøve det kansje og se om han tar til seg noe.

Tusen takk for svaret, godt å høre at jeg ikke er alene. (jeg vet jo igrunn at det er vanlig da..)

[Tweak]

Server maten og sitt og spis sammen, gjør måltidet til noe koselig. Server gjerne maten hver for seg, altså ikke blandet på tallerkenen. Ikke krev at han smaker på alt enda, det er på tide å stresse ned rundt matbordet og få en god stemning.

Sett dere til å spise og snakk om hva dere har gjort i løpet av dagen, både voksne og barn. Om maten blir spist så skryt uhemmet og kort og la barnet få kose seg og være fornøyd. Det gjør ikke noe om han kun spiser kjøtt en periode, spør heller hs om dere kan ta vitaminbjørner for eksempel hvis det er veldig ekstremt. Mi spiser omtrent kun grønnsakene hun! Liker ikke rent kjøtt. Pølser og kjøttdeig går ned da, men det får hun ikke hver dag uansett.

Mannen din er den som gjør det feil. Vil ikke gutten spise så skal han ikke itvinges mat. Han spiser i bhg så han er ikke syk. Og så lenge han ikke kaster maten og styrer med den så kan fatet og maten bare få stå foran ham og hvis dere lar ham sitte i fred med maten så spiser han sikkert plutselig en dag!

Og så kutter dere ut alt av epler og kjeks etc. mellom måltidene hvis dere faller for den fristelsen (det gjør vi, det er ikke alltid appetitten er på topp til kvelds da, he he)

Og kanskje dere kan, for en periode, servere mat som gutten liker veldig godt, for å komme ut av en vond sirkel. Fiskepinner kan være stas for eksempel? Mi liker bolognesegryte og fiskegrateng og lasagne, bare for å nevne noe.

Når mi (på 21 mnd) er brødskivelei så slår jeg til med cornflakes!