"evig eies kun det tapte"

[AnonymBruker]

Ja, han var/er nok forelsket i deg, og kanskje han til og med ville forklare at det var det som gjorde det vanskelig for ham, men så turte han ikke, og nå håper han du glemte at han ville si noe i det hele tatt. Jeg ville bare lata som om jeg hadde glemt at han hadde noe spesielt han ville snakka med meg om, kanskje gitt han litt tid og spurt sporadisk om han ville finne på noe, så han skjønner at du ikke har glemt ham og fortsatt vil være venner med ham.

TS her.

Vel de fleste her mener at jeg burde fortsette å holde på kontakten, og det har jeg tenkt til å gjøre så godt jeg kan. Akkurat nå så har jeg valgt å gi han og meg selv litt pusterom til jeg føler meg klar til å manne meg opp igjen. Og tipset ditt om å "late som ingenting" er kanskje ikke så dumt hvis det er tilfelle at han har hatt følelser for meg.

[Geparden]

Flair sin forklaring høres rimelig ut. Vennesorg kan være tungt, men det er ikke like "lov" som kjærlighetssorg. Det er ikke moro når venner forsvinner og tar med seg den å dele viktige felles opplevelser man har hatt.

Du har helt sikkert brukt mer tid på mannen din og mindre på vennskapet enn tidligere. Så lenge det liksom ikke var helt endelig var det mulig å se bort fra. Da du faktisk ble gift og barn og hele greia lukket du på en måte for godt døren til en del av det dere har hatt sammen gjennom alle år. Det kan bite hardt, selv uten at det er noe kjærlighetstanker.

[AnonymBruker]

Flair sin forklaring høres rimelig ut. Vennesorg kan være tungt, men det er ikke like "lov" som kjærlighetssorg. Det er ikke moro når venner forsvinner og tar med seg den å dele viktige felles opplevelser man har hatt.

Du har helt sikkert brukt mer tid på mannen din og mindre på vennskapet enn tidligere. Så lenge det liksom ikke var helt endelig var det mulig å se bort fra. Da du faktisk ble gift og barn og hele greia lukket du på en måte for godt døren til en del av det dere har hatt sammen gjennom alle år. Det kan bite hardt, selv uten at det er noe kjærlighetstanker.

Ts her.

Det høres logisk ut og for meg så kan Flair sin forklaring være den jeg føler er nærmest sannheten. Det eneste som plager meg litt i forhold til det er at når jeg likevel prøver å holde kontakten blir jeg avvist. Men som du sier så tenker man ikke på vennesorg som et alternativ fordi det er mindre "lov" enn kjærlighetssorg og da gir det mer mening at han stenger meg ute.

[*Sinnataggen*]

til ts. du virker som en person som virkelig bryr seg. vær påtrengende, og ikke gi deg før du vet hva det er. om han er forelsket i deg er det en ting, men om han sliter med noe som kanskje bare du kan hjelpe med er noe annet.

du skriver at dere har kjent hverandre hele livet, og stil opp forhverandre, så bare løp til ham, og få ham i tale. det klarer du:)

jeg er glad det finnes mennesker som deg der ute:)

[AnonymBruker]

til ts. du virker som en person som virkelig bryr seg. vær påtrengende, og ikke gi deg før du vet hva det er. om han er forelsket i deg er det en ting, men om han sliter med noe som kanskje bare du kan hjelpe med er noe annet.

du skriver at dere har kjent hverandre hele livet, og stil opp forhverandre, så bare løp til ham, og få ham i tale. det klarer du:)

jeg er glad det finnes mennesker som deg der ute:)

TS her

Tusen takk for det var hyggelig å høre

[AnonymBruker]

Jeg tenker med en gang:

Dop, eller forelsket i deg.

[AnonymBruker]

Jeg tenker med en gang:

Dop, eller forelsket i deg.

Jeg skal ikke legge under en stol at dop desverre er en av senarioene jeg har fårestilt meg.. men jeg håper da inderlig det er noe mindre farlig enn akkurat det!

[Gjest MorAase]

Ts her..

Ser det er fler som tenker den veien du tenker. Og nei han har ikke et eget forhold nå om dagen. Jeg er utrolig takknemlig for at han stilte opp, men jeg føler meg utrolig blind og ufølsom hvis det er sånn han har følt det.. :S

Dette er nok en genetsik defekt alle kvinner er født med. Så ikke vær lei deg for at du ikke vil se hva du betydde for ham

[AnonymBruker]

Jeg skal ikke legge under en stol at dop desverre er en av senarioene jeg har fårestilt meg.. men jeg håper da inderlig det er noe mindre farlig enn akkurat det!

Ts her

Glemte å si at det var jeg som la inn den, men det forsto du kanskje

[AnonymBruker]

TS her.

Tenkte jeg skulle legge inn en liten oppdatering.. Mest for min egen del fordi jeg føler jeg må "lette på trykket".

Jeg har fortsatt ikke fått kontakt med *****, men jeg har ikke mannet meg opp nok til å stille opp på døra hans igjen. Det som har forandret seg fra da jeg skrev innlegget er at jeg føler meg mer skuffet.

En god venninnde av oss begge (kjent hverandre fra barnehagen) har tidligere denne uka møtt på ***** og han har vært utrolig hyggelig. Venninden min som er veldig klar over situasjonen, reagerte veldig på at han var så fornøyd og det hun kalte "normal". Han hadde pratet med henne lenge alle gangene de møttes og ga ikke tegnt til at noe var eller kunne ha vært galt.

Min mor møtte ***** på butikken en dag, og de har alltid hatt en god tone med hverandre (i og med at vi har vært mye sammen). Hun reagerte på at han virket deprimert og sa ikke mer enn hei til henne (noe som er uvanlig når det kommer til han). Hun lot han være i fred.

Det får meg til å lure.... Forelskelses teoriene høres mer og mer riktig ut i hodet mitt. Selvom jeg fortsatt håper det er noe annet som gjør at han ikke vil prate med meg. Men hvorfor er han "normal" mot andre og rar mot meg og mine? Hva gjør jeg nå?

*puh* da har jeg fått luftet litt

[Gjest Gjest]

Jeg synes du skal la han være i fred.

Vær glad for at han har det bra sammen med andre. Respekter at han ikke vil ha mer med deg å gjøre.

[AnonymBruker]

Jeg synes du skal la han være i fred.

Vær glad for at han har det bra sammen med andre. Respekter at han ikke vil ha mer med deg å gjøre.

ts her..

Har allerede vurdert det.