"evig eies kun det tapte"

[AnonymBruker]

Vel, jeg vet ikke helt hvordan jeg skal begynne, men jeg får bare prøve.

Jeg har en barndomsvenn som har fulgt meg hele livet. Vi har bokstavligtalt kjent hverandre fra vi ble født. Alt har vært utrolig bra og han har vært som en bror for meg bestanding men plutselig for noen mnd siden begytnte kontakten å bli mindre.

Jeg giftet meg i starten av August og siden bryllupsdagen (hvor han deltok og var helt normal) har jeg ikke hørt noe fra han. (det skal også sies at jeg ikke hørte så mye fra han i de siste mnd før bryllupet, men på selve dagen beklaget han seg å fortalte at han hadde hatt det litt vanskelig den siste tiden. Han ville veldig gjerne at vi skulle ta en dag sammen å bare prate litt, noe jeg syntes var flott)

I tiden etter det ringte jeg ofte for å høre om han ville ta praten og få lettet litt på skuldrene, men han tok aldri tlf. Jeg fortsatte å ringe han ofte uten svar helt til i dag. Jeg dukker opp på døra hans for å se at alt var i orden og han var blitt utrolig anderledes. Jeg ble vanligvis motatt med et smil og en klem men i dag var det så vidt han så på meg. Jeg fikk beskjed om at jeg ikke hadde gjort noe galt, men han viste ikke hvorfor han ikke hadde tatt telefonen når jeg ringte. (noe jeg ikke forstår)

Jeg er redd jeg er på vei til å miste den bestevennen jeg har hatt noen gang og lurer vel egentlig på om noen har noe tips om hvordan jeg skal forholde meg til han fra nå av?

Alle råd tas i mot med stor takk..

[Lumpelure]

Jeg ville tenkt at noe var galt/ at han slet med noe. Jeg ville trappet opp på døra igjen og sagt at jeg er bekymret og vil vite hva som skjer!

[Gjest my]

Du var den han håpet på.

[AnonymBruker]

Jeg ville tenkt at noe var galt/ at han slet med noe. Jeg ville trappet opp på døra igjen og sagt at jeg er bekymret og vil vite hva som skjer!

TS her

Det vil ikke virke påtrengende hvis jeg fortsetter å stille opp der? =S Er redd jeg skal skyve han lenger unna :S

[AnonymBruker]

enten har han psykiske problemer eller så var han forelsket i deg

[Sweet77]

Jeg går ut fra at han ikke har noe forhold selv - correct me if I'm wrong..

Ser ut som dere har vært "hverandres" hele tiden, og at det er du som har stått ham nærmest. Og at dere, i hvert fall fra hans ståsted, har delt noe han ikke har delt med andre.

Så gifter du deg, og en annen tar plass som hans nærmeste fortrolige og den som har "førsteplassen" i ditt liv.

Kan hende han syns det er skremmende og føler seg litt lost eller sviktet. Det kan henge godt sammen med at han trakk seg mer unna ettersom bryllupsdagen nærmet seg, eller for han, den dagen da det var "endelig". Når han ikke tar telefonen kan det være at han ikke vet helt hvordan han skal deale med disse følelsene, at han føler han ikke har rett til å kjenne det slik og ikke vet hvordan han skal forholde seg til det hele.

Syns i så fall han var lojal mot deg som tok seg sammen på bryllupsdagen. Han er jo din beste venn, så jeg ville insistert på den praten og prøvd å få ham i snakk om det.

Trenger jo ikke være slik, men det er en naturlig tanke.

[Gjest shirelle]

hmm kanskje han egentlig er "forelsket" i deg. og ble deprimert når du giftet deg.

[AnonymBruker]

Jeg går ut fra at han ikke har noe forhold selv - correct me if I'm wrong..

Ser ut som dere har vært "hverandres" hele tiden, og at det er du som har stått ham nærmest. Og at dere, i hvert fall fra hans ståsted, har delt noe han ikke har delt med andre.

Så gifter du deg, og en annen tar plass som hans nærmeste fortrolige og den som har "førsteplassen" i ditt liv.

Kan hende han syns det er skremmende og føler seg litt lost eller sviktet. Det kan henge godt sammen med at han trakk seg mer unna ettersom bryllupsdagen nærmet seg, eller for han, den dagen da det var "endelig". Når han ikke tar telefonen kan det være at han ikke vet helt hvordan han skal deale med disse følelsene, at han føler han ikke har rett til å kjenne det slik og ikke vet hvordan han skal forholde seg til det hele.

Syns i så fall han var lojal mot deg som tok seg sammen på bryllupsdagen. Han er jo din beste venn, så jeg ville insistert på den praten og prøvd å få ham i snakk om det.

Trenger jo ikke være slik, men det er en naturlig tanke.

Ts her..

Ser det er fler som tenker den veien du tenker. Og nei han har ikke et eget forhold nå om dagen. Jeg er utrolig takknemlig for at han stilte opp, men jeg føler meg utrolig blind og ufølsom hvis det er sånn han har følt det.. :S

[Sweet77]

Ts her..

Ser det er fler som tenker den veien du tenker. Og nei han har ikke et eget forhold nå om dagen. Jeg er utrolig takknemlig for at han stilte opp, men jeg føler meg utrolig blind og ufølsom hvis det er sånn han har følt det.. :S

Ufølsom er du i hvert fall ikke, da hadde du ikke laget denne tråden.

Og blind? Du har vel ikke vært oppe i denne situasjonen før, så det er jo like nytt for deg. Du bryr deg jo og prøver å finne ut av det, så du er tydeligvis en god venn...

[AnonymBruker]

Ufølsom er du i hvert fall ikke, da hadde du ikke laget denne tråden.

Og blind? Du har vel ikke vært oppe i denne situasjonen før, så det er jo like nytt for deg. Du bryr deg jo og prøver å finne ut av det, så du er tydeligvis en god venn...

Ts her.

Takk for det Var godt å høre. Men man blir desverre litt etterpå klok og spessielt hvis det er tilfelle at han har hatt en "greie" for meg. Jeg har jo aldri sett på han som noe mer enn den broren jeg aldri fikk. Herregud! blir så forvirra jeg :/

[Obelix]

Kanskje ikke helt det samme, men jeg hadde en bestevenninne i mine yngre dager (rundt 20) som jeg også var ganske så forelsket i. Hun var ikke på helt samme bølgelengde som meg men vi hadde da våre perioder. Men; Da hun fikk seg type så trakk jeg meg helt unna.. jeg orket ikke se eller snakke med henne. Vissheten om at hun ga seg selv til en annen var rett og slett for vond for meg.

Så kan nok hende du har hatt en beundrer i han... og nå orker/vil han ikke si noe..vil ikke ødelegge for deg..

[AnonymBruker]

Kanskje ikke helt det samme, men jeg hadde en bestevenninne i mine yngre dager (rundt 20) som jeg også var ganske så forelsket i. Hun var ikke på helt samme bølgelengde som meg men vi hadde da våre perioder. Men; Da hun fikk seg type så trakk jeg meg helt unna.. jeg orket ikke se eller snakke med henne. Vissheten om at hun ga seg selv til en annen var rett og slett for vond for meg.

Så kan nok hende du har hatt en beundrer i han... og nå orker/vil han ikke si noe..vil ikke ødelegge for deg..

TS her.

Det høres sikkert rart ut, men var godt å høre fra en mann i saken, med tanke på at det er det han er. Et oppfølger spørsmål til deg er; Kom du noen gang tilbake som vennen hennes?

[Obelix]

TS her.

Det høres sikkert rart ut, men var godt å høre fra en mann i saken, med tanke på at det er det han er. Et oppfølger spørsmål til deg er; Kom du noen gang tilbake som vennen hennes?

Jada... det tok en stund men vi er venner i dag

[AnonymBruker]

Jada... det tok en stund men vi er venner i dag

Ts Her

Så bra :D

[Lumpelure]

TS her

Det vil ikke virke påtrengende hvis jeg fortsetter å stille opp der? =S Er redd jeg skal skyve han lenger unna :S

Hvis det er noe galt er det vel netopp det å være litt påtrengende som trengs? Det verste som kan skje er at han synes du er masete og gjør det han gjør nå - trekker seg unna. Det verste sim kan skje hvis du ikke prøver noen ganger er at du mister ham/ han tror du ikke bryr deg.

Høres ut som dere har grunnlag i et solid vennskap som kan tåle det selv om det har skranter litt i det siste.

[AnonymBruker]

Hvis det er noe galt er det vel netopp det å være litt påtrengende som trengs? Det verste som kan skje er at han synes du er masete og gjør det han gjør nå - trekker seg unna. Det verste sim kan skje hvis du ikke prøver noen ganger er at du mister ham/ han tror du ikke bryr deg.

Høres ut som dere har grunnlag i et solid vennskap som kan tåle det selv om det har skranter litt i det siste.

TS her

Jeg håper da virkelig vi har et vennskap som er sterkere enn at det skal gå under nå. Og som du sier så er jo de værste som kan skje at han trekker seg unna. Men jeg tenkte vel mer på om jeg burde gi han litt pusterom en liten stund for så å prøve igjen? At jeg gir han litt tid til å tenke før jeg kaster meg over han? eller er det bedre å ta det med engang når situasjonen alt er som den er :S?

PS, tusen takk til alle som har svart. Må ærlig si at jeg er ikke mye klokere men det har kommet tips og synspunkter jeg ikke hadde vurdert så takk

[Gjest mannnnnn]

det er garantert det at han likte deg og at nå som han er gift ( og du ikke steppet inn ) så vil han ikke ha noe mer med deg å gjøre , men ikke fordi han misliker deg. Den brutale sannheten er at i veldig mange tilfeller er det slik at den ene parten i ett venneforhold mellom gutt og jente liker den andre litt mer enn venner bør :gjeiper: . Mitt tips vil være å bare holde deg unna om dette er tilfelle fordi han vil sikkert ha det vondt hver gang dere er sammen, Han har gjort det de fleste andre gjør( og bør gjøre ) i de tilfeller der det ikke er noe håp om gjengjeldelse, og det er å kutte helt ut.

[Gjest hablabbb]

for å være helt ærlig virker det som om du liker han, det er noe med hvordan du ordlegger deg. mulig jeg bare roter

[AnonymBruker]

Ts her

Kan forstå hvorfor det høres ut som jeg liker han, men jeg må bare få sagt at jeg er lykkelig gift og har en datter på 7mnd med mannen min. Det har heller aldri vært noe tema for meg å ha noe annet forhold til vennen min enn det vi har hatt. Men jeg skal ikke legge skjul på at jeg utrolig glad i han, og ja, han har betydd utrolig mye for meg opp igjennom årene.

[Dragonfly84]

Ja, han var/er nok forelsket i deg, og kanskje han til og med ville forklare at det var det som gjorde det vanskelig for ham, men så turte han ikke, og nå håper han du glemte at han ville si noe i det hele tatt. Jeg ville bare lata som om jeg hadde glemt at han hadde noe spesielt han ville snakka med meg om, kanskje gitt han litt tid og spurt sporadisk om han ville finne på noe, så han skjønner at du ikke har glemt ham og fortsatt vil være venner med ham.