AnonymBruker Skrevet 1. november 2011 #1 Skrevet 1. november 2011 Vet ikke om dette er riktig plass å poste denne engang, men det ble nå her. Jeg er 19 år gammel, og jeg har så lyst på barn! Den har bestandig vært der, tipper det begynte i 14 års alderen eller noe. Jeg kan ikke se barn uten å tenke på å ha min egen. Det nytter ikke heller når folk rundt meg faktisk får barn, venner og kjente. Jeg har kjæreste, vært me han i 4 år nå. Vi er begge enige om at en dag blir det bryllup og barn. En dag. EN DAG. Hater de ordene. Det er så diffust. Jeg lengter etter den dagen, eller forsåvidt de dagene. Sterkt. I tilleg til det mister jeg mensen med jevne mellomrom. Ikke fordi jeg er gravid. Legen min er ikke sikker ennå, men det er vist endometriose eller noe annet som jeg aldri klarer å huske navnet på. Her om dagen hadde jeg de vanlige mensen smertene igjen. Og jeg fikk 2 dråper sånt stygt brunt blod. Jeg vet at jeg ikke er gravid denne gangen heller. Samme dagen kom min bestevennine springene inn døra, full av angst. Hun hadde blitt gravid. Jeg trøstet henne og var en god venn. Nå har hun funnet ut at hun skal beholde. Jeg er så glad i den jenta og ønsker henne alt godt! Men jeg gråt når hun dro, og min kjære måtte trøste meg. Jeg er så skremt for at jeg aldri skal få kunne få min egen... Jeg er bare 19 år! Og jeg føler min biologiske klokke tikker ut, i og med at min mensen og alt bare sakte svinner hen. Det er så feil, og jeg vet det. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre jeg.. Bare gråter hver stund jeg er alene. Vet ikke helt hvor jeg vil med dette innlegget. Er det noen andre der ute som har det likedan?
AnonymBruker Skrevet 1. november 2011 #2 Skrevet 1. november 2011 Jeg har det likedan. Og prøver å fortrenge det, rett og slett. Men det kan faktisk hjelpe å skaffe seg et dyr som man kan ha omsorg for, og være litt mamma for dyret en liten kattunge eller en valp? 1
MockingJay Skrevet 1. november 2011 #3 Skrevet 1. november 2011 Jeg har det likedan. Og prøver å fortrenge det, rett og slett. Men det kan faktisk hjelpe å skaffe seg et dyr som man kan ha omsorg for, og være litt mamma for dyret en liten kattunge eller en valp? Ja man kan vel ikke gjøre annet en å fortrenge det! Har hund som jeg styrer med hverdag, men den klarer ikke helt å fylle tom rommet..
AnonymBruker Skrevet 1. november 2011 #4 Skrevet 1. november 2011 Ja man kan vel ikke gjøre annet en å fortrenge det! Har hund som jeg styrer med hverdag, men den klarer ikke helt å fylle tom rommet.. Hva med å være med en ung mor i et par døgn for å se hvordan det er? Kanskje du ser ting du ikke har tenkt over, utfordringer du innser at du ikke er klar for enda? Om du har ei venninne som har barn allerede, eller noe.
AnonymBruker Skrevet 1. november 2011 #5 Skrevet 1. november 2011 Hva med å være med en ung mor i et par døgn for å se hvordan det er? Kanskje du ser ting du ikke har tenkt over, utfordringer du innser at du ikke er klar for enda? Om du har ei venninne som har barn allerede, eller noe. Har 12 tantunger, er rundt de og passer de hver dag. Alle mine søsken bor i nærheten, så de dropper de bare av her vist det er noe, ofte også over natten eller helgen. Jeg vet om utfordringene. Men det gjør det bare verre. Jeg vet at det kan godt gjøres. Og jeg har blitt enig med meg selv om at jeg ikke skal bli så ung mor.Det er ikke det. Det er bare den utstyrlige lysten som man blir gal av.
Sissa Skrevet 2. november 2011 #6 Skrevet 2. november 2011 Kjenner meg igjen der ja Jeg har vært verpesyk siden jeg var 14år ca.. Er utrolig glad nå, for at jeg ikke prøvde å bli gravid da.. Men nå prøver jeg og samboeren min! Har ikke skjedd noe enda, men håper deg klaffer snart! Det som er kjipt er at jeg hver natt drømmer at enten jeg eller en jeg kjenner har blitt gravid.. Når jeg drømmer at jeg er det, er jeg så glad, stolt, og når jeg våkner blir jeg så utrolig skuffa! De gangene jeg drømmer at noen andre er det, blir jeg skikkelig leimeg, sjalu! Rart igrunn.. Drømmer det så og si hver natt... Slitsomt, for det går utover humøret mitt resten av dagen
AnonymBruker Skrevet 3. november 2011 #7 Skrevet 3. november 2011 Kjenner meg igjenn! Jeg er 18år, og fikk vite for en stunt siden av to av mine tidligere klasseveninner er gravid. Jeg har så lyst på selv! Jeg og samboeren min har bestemt oss for å kutte ut p-pillene i en måned og sjå hva som skjer, blir jeg gravid så blir vi begge veldig glad! :D Så jeg håper veldig på det, har skaffet meg en app som viser når jeg har eggløsning og slik for å prøve "ekstra hardt" Heehehe Men hvis jeg får mensen nå så begynner jeg nok på p-piller igjenn og tar utdanningen som planlagt :/
jeg skal ha barn Skrevet 4. november 2011 #8 Skrevet 4. november 2011 Har det akkurat det samme som deg, jeg begynte som prøver da jeg var 19 år, nå er jeg 22år prøver beinhardt fortsatt ingen barn. hver gang mens dagene nærmer seg så blir jeg syk, får feber, angst, blir skikkelig depremert, at igjen 1 mnd uten lykke. Kjære deg du må være tålmodig, og kryss fingran for det beste. Ønsker alle lykke til,
Dragonfly84 Skrevet 4. november 2011 #9 Skrevet 4. november 2011 Du har mange, mange fruktbare år igjen, heldigvis! Og hvis det skulle vise seg at det er problematisk for deg å bli gravid, fins det heldigvis alternativer, som prøverørsbehandling og adopsjon.
*marri* Skrevet 5. november 2011 #10 Skrevet 5. november 2011 Må si at jeg også kjenner meg igjen her. Har hatt lyst på barn i noen år nå, men bestemte oss for å vente til samboeren ble ferdig med utdannelse. Nå er han endelig ferdig og vi har begynt med prøvingen for fullt:) Man må være tålmodig! Veit at det er mange som sier dette og at min blir litt lei av det. Første gangen vi snakka om når vi skulle begynne med barn (da var jeg 18 og han 19) var svaret hans når vi ble 30år, da ble jeg sjokkert og nesten litt lei meg, for jeg har alltid sett for meg at jeg skal ha barn før jeg blir 25. Men nå er han ferdig med utdannelsen og vi har begge fast jobb ( jeg er nå 23 og han 24) og vi har satt igang med prøvingen og han er kjempegira Tror det er veldig skummelt for de fleste gutta å planlegge barn når de er rundt 20, men som sagt vær litt tålmodig og ikke mas for mye om det så skal du nok se at det blir din tur etterhvert Lykke til
AnonymBruker Skrevet 5. november 2011 #11 Skrevet 5. november 2011 Kjenner meg igjenn! Jeg er 18år, og fikk vite for en stunt siden av to av mine tidligere klasseveninner er gravid. Jeg har så lyst på selv! Jeg og samboeren min har bestemt oss for å kutte ut p-pillene i en måned og sjå hva som skjer, blir jeg gravid så blir vi begge veldig glad! :D Så jeg håper veldig på det, har skaffet meg en app som viser når jeg har eggløsning og slik for å prøve "ekstra hardt" Heehehe Men hvis jeg får mensen nå så begynner jeg nok på p-piller igjenn og tar utdanningen som planlagt :/ Ta utdanningen først og begynn med prøving når du er ferdig. Utrolig dumt og egoistisk å sette en unge til verden uten utdanning og i din alder. Du har så mange år på deg enda!! Virker som at det er blitt en trend å være en så ung mor som mulig! Tenk dere om folkens! Få dere en utdanning, fast jobb og stabil inntekt. Først da er det fint å få barn. Når alt er på stell!
Miki Skrevet 5. november 2011 #12 Skrevet 5. november 2011 Man kan ha utdanning og fast jobb når man er 19 år. Når jeg leser det du skriver virker det som om du er litt "lost" i egne tanker. Jeg vil anbefale en tur til helsesøster hos helsestasjon for ungdom. Det virker litt som om du tror du aldri kommer til å få et barn, men du er jo bare 19 år og har mange år igjen
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå