Uplanlagt gravid

[Gjest Gjest]

Hei!

Jeg og min kjæreste har havnet oppi ei skikkelig klemme nå, og blitt uplanlagt gravide. Jeg brukte p-piller, men glemte å ta en pille en dag. Jeg sa ifra om dette til ham samme dag og ba ham være forsiktig noen dager - fordi jeg sannsynligvis ikke kom til å klare å ta abort hvis vi var uheldige. Han var imidlertid uforsiktig, og nå har han slått seg helt vrang. Vi er begge i starten av 20-årene, og han føler seg overhodet ikke klar for å bli pappa. Vi har ikke akkurat kranglet om dette (han er ikke sint på meg), men jeg føler helt klart at jeg blir presset til en abort nå. Jeg har full forståelse for hans ønske om å vente med barn - jeg ville i utgangspunktet heller ikke, men samtidig føles det fullstendig feil for meg å skulle ta en abort når nå uhellet først er ute. Jeg er helt knust, og klarer ikke helt å se for meg å være sammen med ham hvis han får vilja si. Han er også veldig lei seg for dette, mest fordi han ser hvor hardt innpå det går på meg tror jeg - men han står allikevel på sitt, og sier at jeg kommer til å ødelegge livet hans hvis jeg beholder barnet, og at han kommer til å bli en elendig pappa. Jeg skjønner ham veldig godt, og jeg vil ikke ødelegge noe for ham, men det gjør så forbanna vondt å tenke på. Livssituasjonen vår er forsåvidt stabil, vi bor ilag og har det fantastisk fint ilag, men vi er overhodet ikke etablerte og har dårlig råd. Hva skal jeg gjøre?

[AnonymBruker]

Samboeren din er veldig tydelig ikke klar for dette, og hvis du beholder barnet da kan det gå to veier: Enten kan alt gå greit og han bli vant med tanken og like å bli far, eller du kan bli alenemor.

Spørsmålet du kanskje må stille deg er: Hvordan vil det gå dersom jeg blir alene med barnet?

Jeg håper dere finner en løsning! Lykke til!

[Gjest Gjest]

Å være alenemor er egentlig ikke noe problem for meg, men jeg tror ikke det er et valg for kjæresten min. Han har sagt at han ikke kommer til å 'stikke av' hvis jeg velger å få dette barnet, så valget står egentlig mellom abort + glad kjæreste eller barn + dypt ulykkelig kjæreste..

[Orchideae]

Jeg sa ifra om dette til ham samme dag og ba ham være forsiktig noen dager - fordi jeg sannsynligvis ikke kom til å klare å ta abort hvis vi var uheldige. Han var imidlertid uforsiktig, og nå har han slått seg helt vrang.

Dette reagerer jeg litt på, for dere kunne jo brukt kondom, eventuelt droppet sex i 10 dager..

Men jeg skal ikke komme med noen moralpreken. Du må ta det valget som er best for deg. Men samtidig er man to om å lage et barn også.

Klare blir dere enten dere vil eller ikke, han også. Og han kan ikke tvinge deg til å ta en abort, men du kan heller ikke tvinge han til å være en pappa. Såklart har han plikter, men han "trenger ikke" være der for barnet. Det kan du ikke tvinge han til.

Kan dere ikke sette dere ned sammen og se på sider for og imot å beholde barnet.

Når det er sagt så synes jeg ikke du skal ta abort om du ikke ønsker det!

Lykke til

[Gjest Gjest]

Å være alenemor er egentlig ikke noe problem for meg, men jeg tror ikke det er et valg for kjæresten min. Han har sagt at han ikke kommer til å 'stikke av' hvis jeg velger å få dette barnet, så valget står egentlig mellom abort + glad kjæreste eller barn + dypt ulykkelig kjæreste..

Altså, om han allerede har bestemt seg for å gå rundt å være ulykkelig om du vil dere skal beholde barnet så bør noen dra denne fyren litt i ørene. Man kan ikke bare bestemme seg for å gå rundt å være sur, man må bare ta seg selv i nakken og gjøre det beste ut av det.

[Orchideae]

Altså, om han allerede har bestemt seg for å gå rundt å være ulykkelig om du vil dere skal beholde barnet så bør noen dra denne fyren litt i ørene. Man kan ikke bare bestemme seg for å gå rundt å være sur, man må bare ta seg selv i nakken og gjøre det beste ut av det.

Enig. Jeg hørte en gang noe lurt. "ikke ha sex om du ikke er klar for å ta konsekvensene av det".

[Gjest Gjest]

Å være alenemor er egentlig ikke noe problem for meg, men jeg tror ikke det er et valg for kjæresten min. Han har sagt at han ikke kommer til å 'stikke av' hvis jeg velger å få dette barnet, så valget står egentlig mellom abort + glad kjæreste eller barn + dypt ulykkelig kjæreste..

Jeg hadde ikke kunnet være sammen med en mann som forlangte abort. Jeg ville hatet han etterpå og gitt ham ALL den frihet i verden han ønsket seg, for godt.

Økonomi ordner seg, du bor i Norge. Det LØNNER seg faktisk å få barn og være student.

Og om han planlegger å være sur og deprimert resten av livet, så er jo det hans problem. Hvis du har problemer med å tenke abort, så ikke gjør det. Og I ALLE FALL ALDRI for noen andre enn DEG. For det kommer du til å angre på.

[Gjest Gjest]

Hei!

Jeg og min kjæreste har havnet oppi ei skikkelig klemme nå, og blitt uplanlagt gravide. Jeg brukte p-piller, men glemte å ta en pille en dag. Jeg sa ifra om dette til ham samme dag og ba ham være forsiktig noen dager - fordi jeg sannsynligvis ikke kom til å klare å ta abort hvis vi var uheldige. Han var imidlertid uforsiktig, og nå har han slått seg helt vrang. Vi er begge i starten av 20-årene, og han føler seg overhodet ikke klar for å bli pappa. Vi har ikke akkurat kranglet om dette (han er ikke sint på meg), men jeg føler helt klart at jeg blir presset til en abort nå. Jeg har full forståelse for hans ønske om å vente med barn - jeg ville i utgangspunktet heller ikke, men samtidig føles det fullstendig feil for meg å skulle ta en abort når nå uhellet først er ute. Jeg er helt knust, og klarer ikke helt å se for meg å være sammen med ham hvis han får vilja si. Han er også veldig lei seg for dette, mest fordi han ser hvor hardt innpå det går på meg tror jeg - men han står allikevel på sitt, og sier at jeg kommer til å ødelegge livet hans hvis jeg beholder barnet, og at han kommer til å bli en elendig pappa. Jeg skjønner ham veldig godt, og jeg vil ikke ødelegge noe for ham, men det gjør så forbanna vondt å tenke på. Livssituasjonen vår er forsåvidt stabil, vi bor ilag og har det fantastisk fint ilag, men vi er overhodet ikke etablerte og har dårlig råd. Hva skal jeg gjøre?

Sett deg litt inn i dine muligheter og hva du vil.

Ikke hør for my på skvalder her på tråden.

Det blir ei tøff til som alenemor, de som sier det er lett vet ikke helt hav de snakker om.

[AnonymBruker]

Du sier at kjæresten din ikke føler seg klar. Kan godt forstå det, og det er nok mange som har det på samme måte som ham. Men for de fleste går denne følelsen over i løpet av svangerskapet, og man begynner å glede seg. Hvor langt på vei er du? Dere har jo uansett god tid til å forberede dere dersom du velger å beholde. Og jeg tror nok neppe at han kommer til å være sur for alltid, og når det gjelder at han tror han blir en dårlig far, så bør du heller oppmuntre ham, enn å la ham sitte med de tankene. Lykke til.

[AnonymBruker]

Hvis han har sagt at han ikke vil stikke av hvis du beholder, tror jeg saken en løst jeg!

Mannen min var heller ikke klar for å bli far, og han ble kjempe sur den dagen jeg sa jeg var gravid... selv om han hadde tatt avgjørelsen om å droppe kondom helt selv.

Vi kranglet en del i starten, og han brydde seg ikke om magen i det hele tatt. og ikke så mye om meg heller... men det lysnet litt etter utralyd, for da fikk han jo ett lite bilde.

Jeg stod vel for det meste av planlegging og handllig, og var veeedlig usikker på hvordan han som ikke ville eller brydde seg om nå hville bli som pappa...

Men barnet kom, og fra første minutt etter hun var ute lyste det stolthent og glede av han! Han kosa og dullet og har virkelig blitt en fantastisk far!

Så jeg tipper samboeren din endrer seg etterhvert. Han har sikkert fått ett lite sjokk, og aner ikke hvordna han skal takle dette. Men dere har mange mnd på dere, og det er mange som ikke føler seg klare til å få barn, men i det øyeblikket det kommer så er man det alikevel:)

Lykke til:)

[Gjest Nuppa_]

Hvis han "presser" deg til abort er han uansett ikke noe å samle på.

[latterbox]

behold barne virker som det er det du inerst inne vil godtar han det ikke. Finn en ny og bedre mann

[Gjest Gjest]

Jeg får lyst til å komme med en liten moralpreken til samboeren din. Hvis dette virkelig hadde vært krise så hadde han sørget for både angrepille og kondom. Eller gikk han glipp av den naturfagtimen i tiende?

Ut i fra det du skriver tror jeg egentlig at du kommer til å klare dette helt fint! Så får det være opp til samboeren din om han vil være med videre eller ikke.

[Solbærpiken]

Noen sliter i flere år og ønsker seg barn så sterkt at forholdet sprekker. Andre glemmer å ta en pille en dag og blir gravid - og det kan ødlegge det forholdet. Merkelige greier, og så urettferdig!