Hvor lenge skal jeg vente da?

[Gjest jentatesambo]

Okai her er saken... jeg og samboeren min har det topp... Helt fra vi ble sammen for 4 år siden har vi prata om barn. Jeg har kanskje mer lyst enn han men han har og lyst på barn. Hvert år er det det samme: Vi kan lage til neste år... neste år: vi tar det til neste år... vi kan jo vente litt osv... Han har en kjempejobb og tjener bra og jeg vet at jeg vil stå for mesteparten av omsorgen uansett. Så jobb er ingen unnskyldning..

Har på følelsen av at han kanskje mister lysten på barn pga hans søster sine barn: de er skikkelig rampeunger... skriker og ødelegger heletiden. :evil: Jeg har selv jobba endel med barn og har en lillebror på 2 år så jeg prøver heletiden å si til han at det er bittefå som de ungene... og at vi skal jo være bedre i oppdragelsen... men vi kan jo vente til neste år og året etter det... begynne å miste barnlysten nesten... jaja.. skader vel kanskje ikke å vente ei stund til da...

Hvordan hadde dere følt dere viss deres mann hadde sagt til dere at ja vi skal lage barn snart og så blir det bare utsatt og utsatt? Det er kanskje værre for de som er veldig værpesyke som jeg

[Gjest Nefertiti]

Hadde det vært meg hadde jeg nok blitt litt utålmodig. Går det ikke an å ta en skikkelig prat med han om saken da? Prøve å få planlagt det litt bedre og høre med han om han er på vei til å ombestemme seg.

Det er jo en mulighet for at han er litt redd for akkurat det å avgjøre at NÅ skal det skje. Det er jo en veldig stor sak å få barn i huset.

Prøv å prat med han om det, er jo litt viktig at dere begge har lyst til det!

Lykke til!

[Gjest Poirot]

Han har en kjempejobb og tjener bra og jeg vet at jeg vil stå for mesteparten av omsorgen uansett. Så jobb er ingen unnskyldning..

Er dette en ideell start mht å få barn?

Hvor gamle er dere?

Har du jobb?

Tror uansett jeg ville gitt han klar beskjed om at han får stå for det han sier, og slutte å si det du ønsker å høre hvis han ikke mener det.

[Atmi]

Høres ut som han egentlig ikke helt er klar til å få barn, men prøver å blidgjøre deg når du maser om det fordi han ikke vil såre deg. kanskje han har lyst å vente noen år, kanskje han ikke er sikker nok på at det er riktig å gjøre det. Kanskje han ønsker å gifte seg først, men ikke heller er klar til det - at han ikke er klar til å binde seg for livet helt akkuat nå?

[Gjest Anonymous]

Høres ut som han egentlig ikke helt er klar til å få barn' date=' men prøver å blidgjøre deg når du maser om det fordi han ikke vil såre deg. kanskje han har lyst å vente noen år, kanskje han ikke er sikker nok på at det er riktig å gjøre det. Kanskje han ønsker å gifte seg først, men ikke heller er klar til det - at han ikke er klar til å binde seg for livet helt akkuat nå?[/quote']

:enig_animasjon:

Kan virke sånn?

[lenny]

hadde vel blitt skuffa jeg også,men husk det at det er to om å skape barn,to om å være foreldre,to om å oppdra og til sist to om å få bestemme om man vil sette barn til verden.

han er rett å slett ikke klar enda,og føler seg kanskje litt presset av ditt sterke ønske,og sier da neste år for "å slippe å skuffe deg"

skjønner deg godt,vanskelig situasjon det der så lenge du har ett så sterkt ønske om det..vet ikke hva jeg kan gi av råd egentlig :klø:

kanskje du får nøye deg med å være tante litt til,eller passe lillebror=)

lykke til ivertfall

[Fakse]

Det høres ikke ut som om han er klar for barn, og jeg synes ikke det høres ut som noen bra situasjon at du skal ta mesteparten av omsorgen. Hvor gamle er dere?