Jeg har et helt forskrudd forhold til penger

[AnonymBruker]

Uff, here goes........

Foreldrene mine har alltid hatt lite penger, mens jeg vokste opp, arvet jeg denne angsten til ikke å ha penger. Jeg blir helt gal av det den dag i da! Jeg er livredd for å bruke penger, hvis jeg har brukt litt, blir jeg nesten krakilsk og får dårlig samvittighet. Føler at jeg alltid har for lite penger, uansett hvor mye jeg har. At jeg alltid mangler penger til alt. Hvis vi går ut på byen eller sånn, betaler gjerne andre for meg ofte. Jeg blir nesten sprø av det og ligger våken om natta fordi jeg føler jeg skylder andre penger. I et tidligere samboerforhold hadde han mye mer å rutte med enn jeg hadde, og delte ofte penger med meg. Jeg var livredd for å gjøre det slutt når jeg mistet følelser, fordi jeg var sikker på at han skulle ta fra meg alle pengene vi hadde brukt sammen.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, dette pengestyret plager meg veldig.

[AnonymBruker]

Sett opp et detaljert budsjett. Da ser du lettere hvordan du ligger an i forhold til inntekten din. Se om du klarer å spare litt hver måned også, så har du til uforutsette utgifter.

Et slikt budsjett hjelper de som ikke har kontroll, men i ditt tilfelle kanskje det hjelper deg med å synliggjøre hva du kan bruke penger på. Tror du ville følt deg roligere om du prøver å spare litt hver måned også. Du må gjerne sette det opp så detaljert at du synliggjør hvor mye du kan bruke på kos hver måned (byturer, mat ute, kino osv), for da kan du trygt bruke den potten med penger og vite at ikke verden faller sammen av det

Jeg har i en periode på årevis hatt ekstremt lite penger, og nå som jeg har så det går rundt, har jeg hatt stor nytte av et veldig detaljert budsjett, som beroliger meg i forhold til at jeg kan unne meg en genser og noe jeg har lyst på, og likevel få betalt regningene mine og få spart noen kroner. Budsjett er slett ikke bare ment for de som ikke har kontroll!

[Knirke]

Jeg har i grunn samme problemet, men det stammer fra at jeg ikke har fast jobb og derfor aldri vet hvor neste pengesekk kommer ifra og hvor stor den er

Begynner å bli vant til det nå, men jeg blir helt hysterisk om jeg må bruke en hundrelapp mer enn beregnet (har budsjett), selv om jeg har 30.000 på kontoen . Jeg merker at jeg begynner å få rykte på meg for å være en ordentlig gjerrigknark som alltid klager på hvor dyrt ting er

[AnonymBruker]

Sett opp et detaljert budsjett. Da ser du lettere hvordan du ligger an i forhold til inntekten din. Se om du klarer å spare litt hver måned også, så har du til uforutsette utgifter.

Et slikt budsjett hjelper de som ikke har kontroll, men i ditt tilfelle kanskje det hjelper deg med å synliggjøre hva du kan bruke penger på. Tror du ville følt deg roligere om du prøver å spare litt hver måned også. Du må gjerne sette det opp så detaljert at du synliggjør hvor mye du kan bruke på kos hver måned (byturer, mat ute, kino osv), for da kan du trygt bruke den potten med penger og vite at ikke verden faller sammen av det

Jeg har i en periode på årevis hatt ekstremt lite penger, og nå som jeg har så det går rundt, har jeg hatt stor nytte av et veldig detaljert budsjett, som beroliger meg i forhold til at jeg kan unne meg en genser og noe jeg har lyst på, og likevel få betalt regningene mine og få spart noen kroner. Budsjett er slett ikke bare ment for de som ikke har kontroll!

Når jeg tenker på det så kan faste rammer i form av et budsjett kanskje hjelpe meg til å roe meg litt ned, for sitatet under her sier egentlig det meste!! Knirke beskriver veldig godt hvordan jeg selv føler meg. Pr dags dato har jeg 45 000 kr på kontoen min, men folk tror automatisk jeg er lutfattig fordi jeg sier ditt og datt er dyrt. Jeg vet nøyaktig hvordan du Knirke føler deg, jeg må også fremstå som enten den gjerrigknarken, eller den fattigfanten. Det er bare så vanskelig å balansere dette her, føler jeg..

Jeg har i grunn samme problemet, men det stammer fra at jeg ikke har fast jobb og derfor aldri vet hvor neste pengesekk kommer ifra og hvor stor den er

Begynner å bli vant til det nå, men jeg blir helt hysterisk om jeg må bruke en hundrelapp mer enn beregnet (har budsjett), selv om jeg har 30.000 på kontoen . Jeg merker at jeg begynner å få rykte på meg for å være en ordentlig gjerrigknark som alltid klager på hvor dyrt ting er

[AnonymBruker]

Jeg skjønner godt følelsen Men på et nivå så er den jo irrasjonell, og den plager deg mye i forhold til venner og sosialt liv også.

Hvis et budsjett kan hjelpe deg til å føle at du har kontroll, syneliggjøre at du HAR råd til å unne deg litt innimellom (er jo ikke snakk om å ta helt av heller), så kanskje du litt etter hvert får et sunnere forhold til økonomien din. Det er jo slitsomt å ha det slik, og jeg tror at et ganske enkelt grep som et detaljert budsjett, kan få deg til å slappe mer av.

Jeg vet ingenting om inntekten din, om du har jobb eller ikke, men prøv uansett å få budsjettet så realistisk som mulig. Jeg går gjennom mitt hver søndag, og hvis jeg har brukt litt for mye fra en post, så kutter jeg tilsvarende på en annen (av de postene jeg selv styrer, ikke postene for faste utgifter). Bare det å føle at du har kontroll kan få deg til å slappe av.

Det er vel verdt et forsøk

[AnonymBruker]

Slik jeg ser det er det inntil visse grenser positivt å være forsiktig med penger. Men en må jo passe på hvordan en framstår, og ikke bevisst eller ubevisst utnytte at andre spanderer på en når de får inntrykk av at man er fattigere enn man er... Så du kan kanskje prøve å jobbe med å få bedre selvtillit på det som er bra med å spare, ikke sløse etc, slik at du får et mer positivt forhold til problemet? Og samtidig være bevisst på å ikke si at alt er dyrt og ikke la andre spandere så lenge du kan betale for deg selv. Kanskje ta ut et visst beløp når du drar på byen, nok til "sånn passe" med moro og transport hjem?

[Cata]

Jeg skjønner hva du mener og var til en viss grad slik selv. Da jeg vokste opp hadde mine foreldre temmelig dårlig råd, så jeg lærte meg å spare. Senere ble jeg student, og hadde også noen måneders arbeidsledighet etter endt studie så jeg har lang erfaring i å være blakk.

Da jeg etterhvert fikk meg jobb og en temmelig bra inntekt så måtte jeg faktisk "lære meg" å sløse litt. Men fremdeles sitter det langt inne å gå på butikken og kjøpe meg en ny genser hvis den koster mer enn noen få hundrelapper.

(Min mor er temmelig oppgitt over å høre at jeg fremdeles bruker T-skjorter som ble kjøpt for 15 år siden , men så lenge de faktisk har holdt bra på fargen og fasongen til tross for utallige vasker så får jeg meg ikke til å kassere dem.)

[AnonymBruker]

Det har nok noe med det å gjøre at man er vant med å stramme inn og være sparsom, så blir det kanskje vanskeligere å flytte grensene for pengebruk når man endelig får litt. Bedre enn å bli totalsløser og havne på luksusfellen, men likevel

[Pene sko...]

Uff, here goes........

Foreldrene mine har alltid hatt lite penger, mens jeg vokste opp, arvet jeg denne angsten til ikke å ha penger. Jeg blir helt gal av det den dag i da! Jeg er livredd for å bruke penger, hvis jeg har brukt litt, blir jeg nesten krakilsk og får dårlig samvittighet. Føler at jeg alltid har for lite penger, uansett hvor mye jeg har. At jeg alltid mangler penger til alt. Hvis vi går ut på byen eller sånn, betaler gjerne andre for meg ofte. Jeg blir nesten sprø av det og ligger våken om natta fordi jeg føler jeg skylder andre penger. I et tidligere samboerforhold hadde han mye mer å rutte med enn jeg hadde, og delte ofte penger med meg. Jeg var livredd for å gjøre det slutt når jeg mistet følelser, fordi jeg var sikker på at han skulle ta fra meg alle pengene vi hadde brukt sammen.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, dette pengestyret plager meg veldig.

Det er bra å spare penger, men det må ikke bli slik at du ikke kan unne deg noe som helst uten å få dårlig samvittighet. Du vet jo best selv hvor mye du har på kontoen.

[Zzyzx]

Bestem deg for et beløp du mener er forsvarlig å bruke pr måned, og da tenker jeg på ting som klær, kino, kaffe, spise ute, etc. Du vet selv hva som er forsvarlig ut fra inntekter og faste utgifter. Ta ut dette i kontanter, enten en gang i måneden, en gang i uka eller det som passer deg best - for deretter å sørge for å faktisk bruke dem.

Det trenger jo ikke være mye penger, men nok til at du kan snu litt om på tankegangen. Kjøp en kaffe på vei til eller fra jobb, spander en øl/kaffe på et par venner eller bare kjøp den genseren du falt for på vei forbi butikken.

Det er viktig at du lærer deg at det ikke er farlig å bruke litt penger, for du ser jo hva det fører til av dårlig samvittighet når du stadig føler at du skylder andre noe.

[Glynis]

Det er bra å spare penger, men det må ikke bli slik at du ikke kan unne deg noe som helst uten å få dårlig samvittighet. Du vet jo best selv hvor mye du har på kontoen.

Jeg vil heller si at det ikke må bli slik at man snylter på vennene sine fordi man ikke vil bruke sine egne penger.

[AnonymBruker]

Jeg vil heller si at det ikke må bli slik at man snylter på vennene sine fordi man ikke vil bruke sine egne penger.

Det er jeg helt enig i.

Ingen er interessert i å høre på folk som maser om at alt er for dyrt. Eller blir med ut på byen uten å kjøpe noe som helst.

Jeg er selv forsiktig med penger. Måten jeg ordner dette på er at jeg knuger på pungen i hverdagen når jeg er for meg selv, men jeg kjøper selvsagt min egen øl og betaler min egen middag når jeg er med andre.

Hvis man ikke har råd får man heller bli hjemme og se på skal vi danse, pengene man sparer på dette kan man bruke en annen gang i stedet for.

[AnonymBruker]

Det har dere alle rett i. Jeg må lære meg å ha et fast beløp i måneden å bruke på det jeg har lyst til, i blant kjøpe meg noe nytt, og faktisk ta meg en tur ut i ny og ne.

Dette med at venner ofte spanderer, det er ikke sånn at jeg tar imot, også betaler jeg dem ikke tilbake. I mange tilfeller så nekter de å ta penger imot fra meg, jeg forklarer at jeg har penger, jeg bare synes det er litt dyrt, de skal få igjen. Ofte bare overfører jeg via konto, for de tar ikke imot kontanter. Det er bare det at jeg må lære meg å ha med en fast sum jeg selv synes er ok å bruke og faktisk bruke dette.

Jeg håpoer ikke jeg utnytter mine venner, herregud, jeg håper ikke det, for det er ikke det som er målet.

Det er bare det at jeg har forskrudd forhold til penger, fordi jeg er opplært til at vi aldri hadde penger, bokstavlig talt.. Så det er rart å ha penger..