Underpresterer på skolen

[AnonymBruker]

Hei,

Jeg er ei jente som holder på med sisteåret på VGS, allmenn. Har gjennom hele 1. og 2. klasse fått veldig gode resultater, og har 11 seksere på vitnemålet hittil. Jeg er ambisiøs og vet hva jeg vil studere og jobbe med, slik at skole alltid har hatt høy prioritet. Jeg er også glad i å lære nye ting, for det meste, så sånn sett har jeg vært heldig med interessene.

Rundt vårtiden forrige skoleår kjente jeg derimot at jeg begynte å bli lei, og selvdisiplinen og viljen begynte å skrante litt. Skitt au, tenkte jeg, er snart sommerferie, så det er vel bare å bite tennene sammen.

Så kom 3. året, og jeg følte jeg fikk en dugelig start, og der jeg gjerne fikk 5-ere følte jeg at det var lett å se hva som måtte forbedres, slik at det ikke var krise. Jeg sier ikke at 5 er en dårlig karakter, men når man arbeider hardt og er vant til hakket over, blir man skuffet etter hvert. Nå har det bare ballet på seg, og jeg har fått dårligere karakterer hittil i så og si alle fag. Føler jeg tappes mer og mer for motivasjon.

Jeg har prøvd å reflektere litt over om det er noe spesielt dette kan skyldes. Jeg jobber mer deltid nå enn før. Jobber én fast kveld i uken, pluss annenhver helg, og kanskje en og annen vakt innimellom om sjefen trenger folk. Før jobbet jeg bare én kveld. På en side kjenner jeg at jeg ikke får gjort så mye i helgene jeg jobber, men jeg liker jobben min, og har mer økonomisk frihet, noe jeg liker.

Videre ble jeg småsyk litt uti skoleåret, og dumme meg som tenkte at det helt sikkert gikk over av seg selv, tok aldri fri for å bli skikkelig frisk. Kjente det tappet meg litt for krefter over noen uker. Synes imidlertid ikke jeg kan skylde noe særlig på dette.

Føler jeg er helt fanget i en ond sirkel, dårlige resultater stjeler bare mer av motivasjonen, jeg ligger våken og tenker på det om kvelden, får ikke sove, har ikke overskudd til å arbeide mer. Jeg skjønner at mange kanskje tenker "Åh, stakkars, får du ikke toppkarakterer på løpende bånd lenger? Buhu." Men skole er viktig for meg og fremtiden min, og jeg skjønner bare ikke hvor jeg falt av lasset.

Noen andre som har vært i en lignende situasjon som har noen råd å komme med?