Far liker ikke ar hun får nye ting

[AnonymBruker]

Hvor ofte kjøper dere spill og leker til barna, eller andre ting som barna har lyst på, men som kankje ikke er nødvendig bestandig?

Faren til min datter virker nesten som han er i mot at henne har leker og spill.

Hun får vanligvis aldri noe hvis hun er ute med han.

Han hadde lovt henne i sommer at hun kanskje skulle få et nytt spill til playstation i høstferien en gang. Men en uke før høstferien så var hun hos legen en tur så vi dro på senteret etter det da og da så hun spillet hun hadde lyst på og at var ett i gjen bare så jeg kjøpte nå det til henne. Hun får jo nesten aldri noe uansett og hun hadde bare et spill fra før. Det var vel ikke så galt det jeg gjorde?

Når faren kom hjem så var han rasende og det var like før han tok spillet og mente nå at det ikke ville bli noe spennende i høstferien.

Det er kun jul og bursdager han er intressert i å gi henne noe. Kanskje en skjelden gang i ferier og slikt, men da sitter han å surmuler etter på. Han lover henne aldri noe, men kan si at hun kanskje kan få det og det om et halvt år for eksempel. Det hender også at han glemmer å ha sagt det og sier det samme på nytt så hun må vente enda lengre.

Er det sånn for folk flest? Hun forteller stadig om venninner som får det ene og det andre.

Bestevennina hennes har visst rundt 40-50 spill. venninna har nå en storebror som kjøper så er vel hovedsaklig derfor.

Jeg mener ikke å skjemme henne bort og hun er så absolutt ikke det, men hun får litt mer av meg enn faren noe faren blir rasende for så må nesten skjule det.

Og han mener at hun skal gjøre seg fortjent til hver ting hun får og at hun skal vente lenge.

Men overdriver han?

[Cho Kon It]

Synes det er litt rart at han mener hun må vente så lenge før hun kan få noe.. Greit nok at han ikke vil skjemme henne bort, men dette var jo virkelig helt over i andre enden av skalaen!

Da jeg var liten hadde vi dårlig råd, men jeg kan ikke huske at mamma og de var så strenge med meg. Jeg måtte gjøre meg fortjent til ting og fikk sjeldent dyre gaver, men det ble likevel ikke dinglet foran meg i et halvt år før jeg fikk det...

[Skylight]

Jeg må innrømme at det av og til ramler ned ting som min datter har veldig ønsket seg eller får lyst på der og da som jeg gir henne. Har jeg råd til det ser jeg ikke det helt store problemet med å kunne muntre litt opp i en hektisk hverdag. Av og til kjøper jeg også med noe hjem som jeg tror hun vil bli glad for.

Jeg muntrer jo opp meg selv i blant med noen nye klær eller dingeldangel jeg kommer over. Eller noen nye blomster på bordet eller jeg velger noe godt å spise. Hvorfor skal ikke barn få oppleve det samme av og til? Og det er jo helst leker som muntrer dem opp. Muntrer ikke din mann opp med noe som helst annet enn til jul eller bursdag?

[sophiaM]

Jeg må innrømme at det av og til ramler ned ting som min datter har veldig ønsket seg eller får lyst på der og da som jeg gir henne. Har jeg råd til det ser jeg ikke det helt store problemet med å kunne muntre litt opp i en hektisk hverdag. Av og til kjøper jeg også med noe hjem som jeg tror hun vil bli glad for.

Jeg muntrer jo opp meg selv i blant med noen nye klær eller dingeldangel jeg kommer over. Eller noen nye blomster på bordet eller jeg velger noe godt å spise. Hvorfor skal ikke barn få oppleve det samme av og til? Og det er jo helst leker som muntrer dem opp. Muntrer ikke din mann opp med noe som helst annet enn til jul eller bursdag?

Enig

[Gjest Jytte]

Her er jeg enig med jentas far. Unger idag får og får, det er ikke lenger spesielt med jul og bursdag, de får jo alt mulig hele året gjennom.

Man får bortskjemta unger som ikke vet hvordan det er å ønske seg noe skikkelig over tid.

Jeg er sånn med meg selv også. Kjøper ikke huset fullt av småting, men foretrekker å ønske meg skikkelige ting som jeg bruker lang tid til å spare penger til. Ingenting er som å endelig ha råd til et bestemt bord eller stol - når man har drømt om det og gledet seg i lang, lang tid.

[Kontormus]

Her er jeg enig med jentas far. Unger idag får og får, det er ikke lenger spesielt med jul og bursdag, de får jo alt mulig hele året gjennom.

Man får bortskjemta unger som ikke vet hvordan det er å ønske seg noe skikkelig over tid.

Jeg er sånn med meg selv også. Kjøper ikke huset fullt av småting, men foretrekker å ønske meg skikkelige ting som jeg bruker lang tid til å spare penger til. Ingenting er som å endelig ha råd til et bestemt bord eller stol - når man har drømt om det og gledet seg i lang, lang tid.

Her er jeg litt uenig med deg Jytte. Det må jo være greit med en mellomting av og få og få, og kun få ting til jul og bursdag.

Kan godt tenke meg at det kan være kjipt når alle vennene dine har det meste av nye ting og duppeditter, mens en selv ikke har noe i forhold. Dessuten syns jeg det blir litt feil og sammenligne med oss vokse og våre kjøpevaner. Vi velger helt selv hva vi ønsker å kjøpe, når og hvorfor.

Jeg syns denne faren er for streng, og forstår ikke helt hvorfor han ikke har evnen til å glede barnet sitt med små overraskelser og påskjønnelser en gang i blandt når det ikke er forventet.

[Gjest Jytte]

Her er jeg litt uenig med deg Jytte. Det må jo være greit med en mellomting av og få og få, og kun få ting til jul og bursdag.

Kan godt tenke meg at det kan være kjipt når alle vennene dine har det meste av nye ting og duppeditter, mens en selv ikke har noe i forhold. Dessuten syns jeg det blir litt feil og sammenligne med oss vokse og våre kjøpevaner. Vi velger helt selv hva vi ønsker å kjøpe, når og hvorfor.

Jeg syns denne faren er for streng, og forstår ikke helt hvorfor han ikke har evnen til å glede barnet sitt med små overraskelser og påskjønnelser en gang i blandt når det ikke er forventet.

Vel, jeg mener at TS overkjører far i denne saken. Han har sagt til jenta at hun kanskje skal få spillet i høstferien - så går mor og kjøper spillet uken før. Forstår godt han blir rasende.

I dette tilfellet kunne heller mor kjøpt spillet uken etter høstferien dersom far hadde lovet henne det og ikke kjøpt det i ferien. Eller mor kunne minnet far på å kjøpe spillet til henne i ferien ...

Mine unger fikk gaver til jul og bursdag - og fikk kjøpe noe selv for egne penger i ferier. Når vi reiste på ferie så fikk de penger av oss og besteforeldrene ... disse ble brukt til å kjøpe seg ting de ønsket seg.

Jeg synes det er en uting å bare kjøpe og kjøpe. Unger vil alltid at at alle får ditt og datt - bare ikke jeg ... Det er et like fint pressmiddel mot enkelte foreldre hver gang.

[Kontormus]

Vel, jeg mener at TS overkjører far i denne saken. Han har sagt til jenta at hun kanskje skal få spillet i høstferien - så går mor og kjøper spillet uken før. Forstår godt han blir rasende.

I dette tilfellet kunne heller mor kjøpt spillet uken etter høstferien dersom far hadde lovet henne det og ikke kjøpt det i ferien. Eller mor kunne minnet far på å kjøpe spillet til henne i ferien ...

Mine unger fikk gaver til jul og bursdag - og fikk kjøpe noe selv for egne penger i ferier. Når vi reiste på ferie så fikk de penger av oss og besteforeldrene ... disse ble brukt til å kjøpe seg ting de ønsket seg.

Jeg synes det er en uting å bare kjøpe og kjøpe. Unger vil alltid at at alle får ditt og datt - bare ikke jeg ... Det er et like fint pressmiddel mot enkelte foreldre hver gang.

For det første så skjønner jeg ikke dette med "kanskje". Om det er på visse betingelser som barnet selv kan påvirke, så er det greit. Ellers ikke. Da får en heller si nei.

Hvis det hadde vært slik at hun var blitt lovet dette spillet i høstferien, så kan jeg skjønne at han ble skuffet over at moren kom han i forkjøpet slik at han ikke selv fikk gleden av å gi henne dette. Men det er ikke noe å bli rasende for. Og som hun skriver, var det bare ett spill igjen og at det dermed var en mulighet for at hun ikke kom til å få dette senere.

Ellers er jeg enig med deg, å det er ok å gi ungene egne penger ifm. ferier og reiser. Så kan de selv velge hva de vil bruke dem på, enten det er spesielle ting de ønsker seg eller de vil bruke dem på alt og ingenting. Men de barna jeg ser for meg i en slik setting er litt mer enn 4...

[Lumpelure]

Barn tar ikke skade av å få litt oftere enn bursdag og jul - men de aller fleste barn får for mye hele tiden. Eg prøver å skjerpe meg! Det er viktig å kunne glede seg, ønske seg, spare og til og med ikke få iblant. Jeg er faktisk mest enig med mannen din ts!

[AnonymBruker]

Vel, jeg mener at TS overkjører far i denne saken. Han har sagt til jenta at hun kanskje skal få spillet i høstferien - så går mor og kjøper spillet uken før. Forstår godt han blir rasende.

I dette tilfellet kunne heller mor kjøpt spillet uken etter høstferien dersom far hadde lovet henne det og ikke kjøpt det i ferien. Eller mor kunne minnet far på å kjøpe spillet til henne i ferien ...

Mine unger fikk gaver til jul og bursdag - og fikk kjøpe noe selv for egne penger i ferier. Når vi reiste på ferie så fikk de penger av oss og besteforeldrene ... disse ble brukt til å kjøpe seg ting de ønsket seg.

Jeg synes det er en uting å bare kjøpe og kjøpe. Unger vil alltid at at alle får ditt og datt - bare ikke jeg ... Det er et like fint pressmiddel mot enkelte foreldre hver gang.

Synes du fremstiller saken helt feil jeg, ts skriver jo selv at datteren omtrent aldri får noe, og når hun gir noe til datteren så blir faren rasende. Da synes jeg det er noe i veien med faren som synes at løse løfter og utsettelse av diversre løfter er greit å lære bort..

[Gjest grapefrukt]

Har man råd og lyst så ser ikke jeg problemet med å kjøpe ting utenom bursdag og jul, det er stor forskjell på å kjøpe litt nå og da, enn det å konstant gi det barnet peker på.

[Brukernavn]

Her lener jeg mest mot å være enig med Jyttes innlegg!

[AnonymBruker]

Her er jeg enig med jentas far. Unger idag får og får, det er ikke lenger spesielt med jul og bursdag, de får jo alt mulig hele året gjennom.

Man får bortskjemta unger som ikke vet hvordan det er å ønske seg noe skikkelig over tid.

Jeg er sånn med meg selv også. Kjøper ikke huset fullt av småting, men foretrekker å ønske meg skikkelige ting som jeg bruker lang tid til å spare penger til. Ingenting er som å endelig ha råd til et bestemt bord eller stol - når man har drømt om det og gledet seg i lang, lang tid.

Som jeg sa i startinnlegget. Hun er overhode ikke bortkjemt. Hun får nok litt mer av meg, men det er ikke akkurat ofte det heller, men jeg bryter ikke det jeg lover weller er sur når jeg gir henne noe.

Problemet med faren er at han gir henne så og si aldri noe og når han gjør så er han sur etterpå. Han gir aldri noe av eget ønske, er alltid datteren vår som da må ha spurt lenge om det.

Og han sier aldri at hun skal få en ting, han sier kun kanskje som da kan bety at hvis han sier at hun kanskje kan få et spill eller noe om 4 måneder og de 4 månedene har gått så kan ha finne på og si det samme i gjen, så hun må da vente 8 måneder.

Han er nok litt gjerrig for det ser jeg på andre ting også. Han kjøper aldri noe til meg heller (sev om jeg kan kjøpe selv) uten om bursdager og jul og pengeproblemer har vi ikke.

[AnonymBruker]

Her er jeg enig med jentas far. Unger idag får og får, det er ikke lenger spesielt med jul og bursdag, de får jo alt mulig hele året gjennom.

Man får bortskjemta unger som ikke vet hvordan det er å ønske seg noe skikkelig over tid.

Jeg er sånn med meg selv også. Kjøper ikke huset fullt av småting, men foretrekker å ønske meg skikkelige ting som jeg bruker lang tid til å spare penger til. Ingenting er som å endelig ha råd til et bestemt bord eller stol - når man har drømt om det og gledet seg i lang, lang tid.

Synes dette er en tåpelig kommentar, med lite eller ingen sannhet i seg!

Fordi barn kanskje får seg en dvd-film eller et spill uten at det er en spesiell anledning så kan vi like godt bare kutte ut bursdagsfeiring, fordi den er ikke spesiell lenger?

[Gjest imli]

Eg er også mest einig med jentas far her. Ungar i dag får så utruleg mykje ting dei ikkje treng, og mange set ikkje pris på det dei får, fordi dei er så van med å få så mykje. Dette gjer at foreldra tek frå ungane sine den gleda over få noko som ein verkeleg har ynskja seg i lang tid - fordi ungane vanlegvis får tinga før dei i det heile tatt veit at dei ynskjer seg det. Trist.

Eg kjøper minst mogleg leiker osv til ungane mine, utanom jul og bursdag. Det er ein skjeldan gong, t.d då eldstemann slutta med bleie, fekk han velgje seg ei leike i leikebutikken. Eg vil at ungane mine skal få oppleva det å få noko dei verkeleg har ynskja seg - og sjølvsagt det at det er rett og slett sånn at ein ikkje kan få alt ein har lyst på her i verda.

[AnonymBruker]

Syns far er altfor streng. Altså det er en mellomting mellom ny leke hver uke og bare få ting til bursdag og jul.

[Gjest Jytte]

Synes dette er en tåpelig kommentar, med lite eller ingen sannhet i seg!

Fordi barn kanskje får seg en dvd-film eller et spill uten at det er en spesiell anledning så kan vi like godt bare kutte ut bursdagsfeiring, fordi den er ikke spesiell lenger?

Har ikke sagt at de kan kutte det ut, men barna vil etterhvert blir bortskjemte og storforlangende.

At du synes utsagnet mitt er tåpelig er for meg helt uproblematisk. Det tåpeligste jeg ser er foreldre som kjøper noe til ungene støtt og stadig.

Folk får oppdra ungene sine som de vil for meg, er bare glad at hverken jeg eller ungene mine er vokst opp i et hjem hvor foreldre kjøper seg bort fra dårlig samvittighet ... for svært ofte er det nettopp for å døyve dårlig samvittghet for å ikke ha tid nok med ungene at man tror leker og ting kan fungere som en erstatning.

Og så tror man at ungene blir lykkeligere ..

[Gjest Nuppdupp]

det er utrolig dårlig gjort å si at hun kanskje får det et halvt år seinere. hva med å si at hvis hun gjør det og det, så skal hun få det på en bestemt dato? han vil at hun skal gjøre noe for det, men er tafatt selv?

jeg hadde en nabo som hadde en hund. da jeg var 10 spurte jeg om jeg fikk lov til å gå tur med den. fordi jeg var så glad i hunder. da svarte han "kanskje om et år" dette husket jeg og banket på året etter. da var det samme svar. sånn varte det til jeg var 13 og jeg ga opp. han mente jeg ikke klarte å holde hunden fordi den dro så fælt fikk jeg høre i ettertid. hva med å bare si ting som det er? istedenfor å la unger gå rundt å håpe

[Dragonfly84]

For det første så skjønner jeg ikke dette med "kanskje". Om det er på visse betingelser som barnet selv kan påvirke, så er det greit. Ellers ikke. Da får en heller si nei.

Ja, "kanskje" syns jeg hørtes slemt ut. Enten får det være "du får det i høstferien", det kan godt være "hvis du gjør det og det så får du spillet", men ikke "det er mulig du kanskje får noe om noen måneder, men det er slett ikke sikkert, så du får ikke bli skuffa hvis du ikke får det". Det som Jytte nevner er jo ting hun kan påvirke selv, hun har muligheten til å si "Til jul skal jeg jammen unne meg det bordet!" Ingen kommer til å si på julaften at "sorry, det var bare kanskje... Men du får prøve igjen, kanskje du kan få lov å kjøpe det til påske".

Enten får det være "ja, du får det" eller "nei, det er dessverre for dyrt". Ikke "kanskje du får det, men det kan du ikke påvirke".

Ellers er jeg enig i at mange barn får altfor mye... Tantebarnet mitt gidder nesten ikke pakke opp en presang før hun kaster seg over neste. Det er dette "kanskje" jeg har problemer med.

[CoffeeCup]

Jeg fikk ikke stort utenom jul og bursdager når jeg var liten, bortsett fra det nødvendige som klær o.l. selvfølgelig. Men fikk en slump "feriepenger" som jeg kunne kjøpe meg noe for.

Da hadde jeg tre ganger i året jeg gledet meg til og planla hva jeg skulle ønske meg/kjøpe.

Jeg tror jeg ventet 3 jul før jeg ENDELIG fikk playstation! Åhh, så glad jeg ble Hadde nok ikke blitt like glad om jeg hadde fått det første julen jeg ønsket meg det. Fikk aldri noen nye spill utenom jul og bursdag eller når jeg hadde spart opp til det.

Tok ikke noen skade av dette jeg. Syns det burde være selvsagt at man ikke får gaver hele året rundt. Og tror ikke barna helt forstår verdien av penger på den måten.

Det slår meg at stedene barn henger når de er med venner er på sentere. Der går de og titter og kjøper småting nesten hver helg! Jeg syns det sier litt. Nå handler det om å ha, ikke å være...syns jeg.