Det er over..

[Gjest Anonymous]

Jeg har skrevet inn til kvinneguiden flere ganger siden i vår, og hatt mange spørsmål angående mitt forhold. Fått mange gode tilbakemeldinger, takk for det. Men nå er det over mellom meg og kjæresten min..Jeg tok steget i går, det var så fælt, men jeg følte jeg måtte. Har gått i lang tid og tvilt på følelsene mine for han, og har kjempet i mot så jeg ble syk. Har gått til psykolog en stund, og slitt med angst.

Jeg er fortsatt veldig glad i han, men måtte tenke på helsa mi.Jeg orket ikke mer. Men nå er jeg fryktelig redd for å angre.

Er lei meg, selv om jeg er rolig i kroppen nå, trenger en klem!

[Gjest Anonymous]

Tøff jente!! Stor klem!

[Tusenfryd]

Flink å tenke på seg selv. Bra gjort! Ja, det er vondt, men du har kommet til en fornuftig løsning, nemlig at du er verd mest for deg!

[Gjest Anonymous]

Takk, håper bare jeg har valgt riktig..Vi har vært sammen i 4 år, derfor er det så fryktelig tungt. Men jeg måtte gjøre noe, holdt på å bli gal av alle tankene og tvilen spiste meg opp..

Han sier han vil vente på meg, og at jeg har en plass hos han om jeg vil angre. Men jeg må vel prøve å ta tida til hjelp først.

Noe sa meg at jeg ikke kunne leve slik lengre. Vi har hatt avstandsforhold i 2 år, og det fæleste er tanken på at jeg kanskje aldri vil se han igjen. Føler ikke lettelse, er bare lei meg. Håper det går bedre etterhvert.

[Livets datter]

Lykke til i din nye tilværelse! :klem2:

[~sikka~]

Stor klem :trøste: Lykke til :D

[Suppoline]

Du er kjempesterk, vær stolt av deg selv.Når du får dette på avstand så vil du nok bli enda sterkere. Lykke til, du fortjener kun det beste for DEG skal du vite

[Gjest Anonymous]

Er det noen som husker meg igjen fra tidligere innlegg? Tror dere jeg har gjort det rette, og hvordan vet man det??

[Livets datter]

Det vet man vel ikke 100% før man har prøvd. Men hvis du har fulgt din indre stemme, tipper jeg at du har gjort det som er riktig for deg på langt sikt, selvom ting kan føles litt tungt til å begynne med.

[Gjest Anonymous]

Vi er blitt enige om å holde kontakten, jeg greier ikke å bryte tvert alle bånd. Men kanskje blir det bare seigpining? Han vil jo ha meg tilbake, men jeg trenger tid. Skal det bli oss igjen tror jeg at jeg må ha avstand, ro og tid for meg selv til å kjenne etter om jeg savner han. Er det så lurt da å ha kontakt? Kanskje snakkes en gang i uka eller så?

Jeg er så trist og lei nå..

[LilleBille]

Det er alltid tøft å bli alene etter et brudd ... enten det skjer på den ene eller den andre måten. Det er trøft selv om du egentlig ønsker bruddet, og det vil ofte kjennes ensomt og vanskelig.. MEN det blir bedre .. og du får det sikkert mye bedre med deg selv.

:trøste:

Ta deg bare tid til å kjenne på det du føler .. men prøv å la avsluttet være avsluttet .. og ikke ha noe særlig kontakt med ham nå i begynnelsen.

[Gjest Anonymous]

er det normalt å føle tvil om man har tatt det rette valget rett etter et brudd?jeg føler meg ikke sikker..Noen erfaringer?

[Livets datter]

Gi deg selv litt tid til å savne ham.

Du vil jo aldri finne ut av det hvis dere holder kontakten i denne prosessen!

[Gjest Anonymous]

Var det du som lurte på om du skulle ta ham med hjem til jul eller ikke?

Og til spørsmålene dine: Ja det er vanlig å føle tvil etter at du har gjort det slutt. Jeg gjorde det som sagt tidligere slutt med kjæresten for 2 måneder siden, hadde vært sammen i 5 år. Og jeg har ALDRI savnet ham så mye som jeg gjorde i begynnelsen! Vi har holdt litt kontakt, men ikke så ofte. Han bor ikke samme plass som meg, så det begrenser seg av seg selv. Har ikke snakket med ham på 2 uker nå, men sendte en sms for noen dager siden.

For å finne ut hva du VIRKELIG vil er det nok lurt å ikke ha kontakt, hvertfall ikke mye. Det blir seigpining og du vil ikke merke hva du EGENTLIG vil!

Så stå på, krysser fingrene for deg!

Jenta27

[Gjest Anonymous]

jeg trenger noen oppmuntrende ord..Lei meg..

[~sikka~]

Det går over kjære deg, og om du har vurdert å gjøre det slutt over lengre tid så tror jeg nok du har gjort det rette nå.

:trøste:

[Saeria]

Hvis du var i tvil, og helsa di ikke klarte mer, så har du nok gjort det rette. Selvfølgelig vil du savne han en stund, men det blir lettere etterhvert. Lykke til med din nye hverdag. Stoooor til deg.

[Summerprincess]

Skjønner at du er lei deg og redd for å være alene. Dere har tross alt hatt følge i hele 4 år. Det er ganske lenge og man blir knyttet til en person på den tiden. Du er jo fortsatt glad i ham selv om du ikke elsker ham lenger. Skjønner følelsene dine veldig godt. Kan lett forestille meg hvordan du har det kjære gjest.

Som andre sier her så prøv å hold deg unna ham nå den første tiden. Det er nok det beste for deg. Så du får være i fred. Få pusterom og tenke og føle i fred. Prøve å finne tilbake til deg selv. Ta bedre vare på deg selv og ta deg selv på alvor. Det gjorde du nå endelig til slutt. Trist at det måtte bli helsen din som måtte si i fra for deg. Det skal du ta på alvor.

Nå skal du løsrive deg og det er nok skremmende. For det var nok ikke så lett å endelig ta det store skrittet som du har ventet på å gjøre så lenge. Men du gjorde det riktige. Som du selv nevner du føles mer roligere. Da gjorde du det rette. Fulgte din indre stemme og sjela di.

Du kommer til å vokse deg sterk og trygg igjen. Bare vent kjære gjest. Det vil komme en tid hvor du har kommet deg ut av denne prosessen og hvor du vil føle deg bra og fornøyd igjen. Hvor du vil komme med en ekte erkjennelse og vite om du gjorde det riktige. Da vil du nok være glad for at du ga det tid og komme gjennom dette. Og ikke bli desperat og gå tilbake til et forhold som du ikke var 100 prosent lykkelig. Du fortjener å ha det godt. Du fortjener å finne en person som du elsker og som elsker deg som du kan få det godt sammen med. Ikke gi opp håpet. En dag når du er moden og klar for det vil du finne ekte kjærlighet.

[Gjest Anonymous]

I dag er det mer vanskelig..Har tenkt masse rare tanker i det siste døgnet, og i dag er jeg rastløs..Var roligere i går. Men i dag går tankene mine ut på om jeg har gjort det rette, eller om jeg er påvirket av venner og familie..Jeg vet jo at det er ting jeg sliter med i forholdet, men er det normalt å tenke slik? Jeg vil jo gjerne at dette skal være min avgjørelse og ingen andres.Er det normalt å tenke slike rare ting?