Dømt til å være alenemor ?

[AnonymBruker]

Etter å ha sett litt rundt her inne er det mange meninger om det å date alenemødre..

Er det virkelig sånn at det nesten er håpløst for alenemødre å finne ny kjæreste?

selv er jeg 26 år og har en gutt på 2år...

Det at jeg har forlatt barnefaren, betyr det at jeg må sliite med å få ny mann i livet?

Jeg mangler ikke lysten på ny kjæreste, ei vil jeg ha en ny "lenestokk" som skal komme inn i livene våre med åpen lommebok og ledig barnevakt tid.

Det eneste jeg ønsker meg er en ny kjæreste å elske, som elsker meg for den jeg er og for de valgene jeg har tatt. En som kan backe meg opp i hverdagen med tanker, hverdagsgleder og som vil starte ett liv sammen på ordentlig. en å kose seg med på kveldene, og gjøre andre ting med enn å sitte i sandkassa :-)

Kjenner jeg nesten blir redd for å alltid blir alene siden jeg er alenemor...

Er det ikke håp?

[AnonymBruker]

Du vil alltid møte på mennesker som ikke ønsker en pakkeløsning, men du vil også møte på mennekser som tar den pakken du har fordi de ønsker å være med deg. Men desperate mennesker sliter ofte med å finne en kjæreste, rett og slett fordi de er desperate. Jeg tror det beste er å slappe av, få det bra med deg selv og det livet du har nå og så kommer det andre når tiden er rett for det. For noen kommer det fort, mens andre gjerne må vente litt.

[~white lady~]

Jeg kjenner til flere alenemødre som har fått seg kjærester, har som regel ikke vært noe problem.

Så lenge du er åpen om at du har et barn fra før av så tror jeg de færreste vil la seg skremme vekk av det.

[DBM]

Forbausende mange menn som er villig til å oppdra andres unger, så det er ikke noe å bekymre seg over

[Gjest Regza]

Joda,vanskeligere blir det nok, men er jo ikke umulig.

[AnonymBruker]

Jeg er alenemor med barn på to år, og har hatt mange interesserte oppegående kjekke menn. Flere har ønska seriøse forhold men det er litt vanskeligere når man har barn, å inngå seriøst forhold for jeg vil ikke at barnet mitt skal knytte seg til en mann om han plutselig forsvinner. Derfor er jeg alene, men det har jeg valgt selv. Ikke bekymre deg så mye, vi lever i 2011, ikke femtitallet. Mannfolk som ikke vil ha en kvinne med barn, sier vel mer om modenheten til mannen enn kvinnen.

[DBM]

Mannfolk som ikke vil ha en kvinne med barn, sier vel mer om modenheten til mannen enn kvinnen.

Trenger ikke å skorte på modenheten hos en mann bare fordi han ikke vil ha andres barn med på kjøpet, det må du også se.

[Gjest hogwash]

Er det ikke håp?

Selvfølgelig er det håp, du har bare innsnevret mulighetene dine en del.

[Gjest Nanette]

Selvfølgelig er det håp, du har bare innsnevret mulighetene dine en del.

Mitt inntrykk er at de fleste menn over en viss alder ikke syns at et barn er noe problem. Dessuten finnes det mange single menn som er fedre også.

[Gjest hogwash]

Mitt inntrykk er at de fleste menn over en viss alder ikke syns at et barn er noe problem. Dessuten finnes det mange single menn som er fedre også.

Om det er de fleste eller ikke blir vel bare synsing fra vår side Enig i at det virker logisk at alderen spiller inn, da vil jo vanligvis ungene være eldre (=kortere tid til "fri") og utvalget single damer uten barn snevres inn...

[Gjest Nanette]

Om det er de fleste eller ikke blir vel bare synsing fra vår side Enig i at det virker logisk at alderen spiller inn, da vil jo vanligvis ungene være eldre (=kortere tid til "fri") og utvalget single damer uten barn snevres inn...

Nå skjønte jeg deg ikke helt. At ungene blir eldre betyr at det blir kortere tid til alenetid med en eventuell kjæreste?

Selvfølgelig snevres inn utvalget single damer uten barn, men det gjøres også med menn uten barn.

[Gjest hogwash]

Nå skjønte jeg deg ikke helt. At ungene blir eldre betyr at det blir kortere tid til alenetid med en eventuell kjæreste?

Du forsto meg helt riktig

[Gjest Nanette]

Du forsto meg helt riktig

Ok. Ja, du har kanskje rett. Men en ettåring eller toåring krever all tid. Likevel er det faktisk mulig med et forhold, men da må nok den andre partneren være tålmodig nok.

[Gjest hogwash]

Ok. Ja, du har kanskje rett. Men en ettåring eller toåring krever all tid. Likevel er det faktisk mulig med et forhold, men da må nok den andre partneren være tålmodig nok.

Man trenger tålmodighet ja. Det som er det største aberet for meg personlig med alenemødre er likevel det å alltid havne i andre rekke, spesielt i begynnelsen av forholdet.

Basert på erfaring kan det også være j/&%# slitsomt med ekser, omsorg osv.

[Gjest Nanette]

Man trenger tålmodighet ja. Det som er det største aberet for meg personlig med alenemødre er likevel det å alltid havne i andre rekke, spesielt i begynnelsen av forholdet.

Basert på erfaring kan det også være j/&%# slitsomt med ekser, omsorg osv.

Ja, de kan ikke forvente heller, å bli satt i første rekke. Er det barn med, så er det bare sånn. Men det betyr ikke at kvinnen er mindre interessert for det.

Jeg tror ikke ts har så mye å bekymre seg over. Det finnes mange menn der ute som ikke har problemer med å være i et forhold med en alenemor.

[Gjest hogwash]

Ja, de kan ikke forvente heller, å bli satt i første rekke. Er det barn med, så er det bare sånn. Men det betyr ikke at kvinnen er mindre interessert for det.

Helt enig, barn SKAL prioriteres først, men det betyr ikke at det føles bra å bli nedprioritert.

Jeg tror ikke ts har så mye å bekymre seg over. Det finnes mange menn der ute som ikke har problemer med å være i et forhold med en alenemor.

Agreed. Tror egentlig vi er ganske enige men snakker forbi hverandre

[Gjest Nanette]

Helt enig, barn SKAL prioriteres først, men det betyr ikke at det føles bra å bli nedprioritert.

Agreed. Tror egentlig vi er ganske enige men snakker forbi hverandre

Nei, og jeg tror enkelte alenemødre føler seg litt utilstrekkelig til en eventuell ny partner fordi barnet tar såpass mye tid og hun er sikkert klar over at han kommer i skyggen av barnet, kanskje gang på gang. Det føles sikkert ikke noe bra å føle seg nedprioritert. Men da tror jeg kanskje at det hjelper å prate om det sammen.

[Gjest hogwash]

Nei, og jeg tror enkelte alenemødre føler seg litt utilstrekkelig til en eventuell ny partner fordi barnet tar såpass mye tid og hun er sikkert klar over at han kommer i skyggen av barnet, kanskje gang på gang. Det føles sikkert ikke noe bra å føle seg nedprioritert. Men da tror jeg kanskje at det hjelper å prate om det sammen.

Men vi ser jo her inne på KG hvor ofte det feiles på akkurat den biten

[Reaper]

Mannfolk som ikke vil ha en kvinne med barn, sier vel mer om modenheten til mannen enn kvinnen.

Er du helt latterlig? På hvilken måte har dette med modenhet å gjøre? Herregud som jeg HATER dere anonyme idioter.

Endret 30. oktober 2011 av Reaper

[Steinar40]

Etter å ha sett litt rundt her inne er det mange meninger om det å date alenemødre..

Er det virkelig sånn at det nesten er håpløst for alenemødre å finne ny kjæreste?

selv er jeg 26 år og har en gutt på 2år...

Det at jeg har forlatt barnefaren, betyr det at jeg må sliite med å få ny mann i livet?

Jeg mangler ikke lysten på ny kjæreste, ei vil jeg ha en ny "lenestokk" som skal komme inn i livene våre med åpen lommebok og ledig barnevakt tid.

Det eneste jeg ønsker meg er en ny kjæreste å elske, som elsker meg for den jeg er og for de valgene jeg har tatt. En som kan backe meg opp i hverdagen med tanker, hverdagsgleder og som vil starte ett liv sammen på ordentlig. en å kose seg med på kveldene, og gjøre andre ting med enn å sitte i sandkassa :-)

Kjenner jeg nesten blir redd for å alltid blir alene siden jeg er alenemor...

Er det ikke håp?

Det er vanskeligere fordi du må ta hensyn til barnet. Noe du selvfølgelig må gjøre.

Som jeg ser det vil det beste være å finne en mann som også har barn selv. Da har dere mye mer til felles sånn sett.

Det forutsetter selvfølgelig at begge viser den andres barn omtanke og interesse.