udødelig

[Lutetium 71]

Det var ikke akkurat sånn jeg mente det, da. Jeg så heller for meg å bli type 10.000 år gammel. Da hadde jeg mista mange, da. Om og om igjen.. Relasjoner oppgis jo av mange som det viktigste vi har i livet, og tanken på å miste de jeg er glad i og etablere nye relasjoner(i visshet om at de også dør fra meg igjen) er skremmende.

Sannsynligvis hadde han endt opp med å isolere seg, etter å ha gått igjennom noen slike "utdøende" relasjoner. Ikke så moro nei.

Da måtte det vært trøst om man hadde en slags robotvenn (androide), som ihvertfall hadde samme mulighetene til å leve lenge.

[HedvigR]

Absolutt ikke. Tenk å være dømt til å vandre rundt i tusenvis av år, uten muligheten til å endelig få hvile.

Jeg er kjempeglad i livet, men glad det ikke skal vare for evig.

[-Jiinxs-]

Så langt er det kun meg som ville vært udødelig.

Jeg er en som liker å observere og se reaksjoner på ting og tang.

Im wired tydligvis ;-P

[Lutetium 71]

Så langt er det kun meg som ville vært udødelig.

Jeg er en som liker å observere og se reaksjoner på ting og tang.

Im wired tydligvis ;-P

Jeg kan alltids være med de første 10-12 milliardene. Etterpå får du klare deg selv!

[Xaphan]

Jeg måtte i så fall ha vært udødelig, men ikke uskadelig. Altså at jeg ikke eldes og lever så lenge jeg holder meg frisk, men allikevel kan velge å ende det når jeg har fått nok.

Og selv da tror jeg at jeg hadde takket nei. Jeg er altfor nysjerrig på hva som skjer når vi dør. Hadde det ikke vært for at jeg verdsetter livet så høyt hadde jeg kanskje tatt livet av meg bare for å se om det er noe mer etterpå, og for å eventuelt se igjen de som venter på andre siden. Så på et vis gleder jeg meg til å dø, men jeg håper det er lenge til

[-Jiinxs-]

Jeg kan alltids være med de første 10-12 milliardene. Etterpå får du klare deg selv!

Greit xD

Jeg kan leve med det (no pun intended).

[Cuckold]

Ville du vært udødelig hvis du hadde hatt muligheten? Hvilken fordeler/ulemper ville udødelighet medført?

Når vi mennesker har blitt så voksne at vi innser at døden er uungåelig, at det nok likevel ikke blir noen vitenskapelig revolusjonerende oppdagelse i vår tid som hjelper oss å lure døden, vil nok mange av oss føle trang til å forsone seg med døden ved å prøve å forstå den som ønskelig. Slik er vi mennesker, vi har en trang til å gi våre livsbetingelser mening og verdi. Men evolusjonelt er det neppe slik at døden har oppstått fordi det objektivt sett er vondt å leve evig eller fordi døden nødvendigvis er å foretrekke sett fra individets synspunkt.

Ingen organismer er perfekte, de egenskaper som finnes er ikke alle de egenskaper som fysisk sett kan finnes, men de mest overlevelsesdyktige av de som har oppstått gjennom tilfeldige mutasjoner. Som Richard Dawkins mesterlig beskriver i The Selfish Gene kan dyr (herunder mennesket) og andre organismer oppfattes som underordnet genene i evolusjonær sammenheng, naturens utvalg velger ikke ut egenskaper for at individene skal ha gode liv, det eneste som premieres er genenes overlevelse, og hvis det ikke er noen fordel for genenes overlevelse at individene i en art lever lenge, kan de for naturens del like godt ha korte liv. Selv om individene kanskje skulle ønske at de kunne leve lenger.

Selv skulle jeg gjerne slippe aldring. Men man vil jo likevel ikke være garantert å leve evig, for vi måtte jo hatt et helt annet fysisk univers om vi samtidig skulle være sikre på å unngå sykdom og ulykker. Så gitt at vi lever i dette fysiske univers vil det alltid være en fare for å dø av sykdom eller i en ulykke, og vi vil også ha friheten til å avslutte livet på egenhånd.

Endret 1. november 2011 av Cuckold

[Askael]

Ville du vært udødelig hvis du hadde hatt muligheten? Hvilken fordeler/ulemper ville udødelighet medført?

Tja, jeg kunne godt tenkt meg en kraftig forlengelse på noen hundre år, dersom jeg fikk holde meg ung og frisk i den tiden.

[Lutetium 71]

Selv skulle jeg gjerne slippe aldring. Men man vil jo likevel ikke være garantert å leve evig, for vi måtte jo hatt et helt annet fysisk univers om vi samtidig skulle være sikre på å unngå sykdom og ulykker. Så gitt at vi lever i dette fysiske univers vil det alltid være en fare for å dø av sykdom eller i en ulykke, og vi vil også ha friheten til å avslutte livet på egenhånd.

Det er endel fremtidsforskere som snakker om å "uploade hjernen" til ett datanettverk, og derigjennom praktisk talt unngå aldring. Baksiden er vel at dødelighet blir enda mer sannsynlig. I praksis er det nok med ett strømbrudd! På en annen side blir det mulig med backup.

Ang. genenes makt over mennesket, så er jeg helt enig. Har selv lest The Selfish Gene, og den kan anbefales! Veldig god bok.

[Cuckold]

Det er endel fremtidsforskere som snakker om å "uploade hjernen" til ett datanettverk, og derigjennom praktisk talt unngå aldring. Baksiden er vel at dødelighet blir enda mer sannsynlig. I praksis er det nok med ett strømbrudd! På en annen side blir det mulig med backup.

Ang. genenes makt over mennesket, så er jeg helt enig. Har selv lest The Selfish Gene, og den kan anbefales! Veldig god bok.

Ja, Dawkins skriver godt. Når det gjelder dette med å lure døden ved å lagre våre minner og hele vår personlighet elektronisk stiller jeg meg egentlig ganske tvilende til at det vil ha den ønskede effekt. Ikke fordi det nødvendigvis vil være umulig å få til rent teknisk, det vil jeg ikke uttale meg om, det vil være veldig dumt å avvise at noe sånt kan være teknologisk mulig en gang i fremtiden, min innvending handler mer om det filosofiske, om hvorvidt denne datakopien virkelig er meg.

Jeg vil argumentere for at det jeg frykter når jeg frykter døden ikke bare er at det ikke lenger skal finnes en kvalitativ kopi av meg i verden, men et opphør av akkurat denne bevisstheten (som tenker denne tanken her og nå) knyttet til denne bestemte fysiske hjernen (som frembringer denne tanken), en kontinuerlig bevissthet som har fulgt denne bestemte fysiske hjernen helt siden jeg lå i mors liv, altså et krav om videreføring av numerisk identitet, ikke bare av kvalitativ identitet.

Av den grunn vil jeg f.eks avvise at teleportasjon har noe for seg, denne meget praktiske måten å forflytte seg på i science fiction der du går inn i en maskin som scanner deg fra topp til tå idet den bryter ned bindingene i kroppen din, avleser kroppen din helt ned til elementærpartikkelnivå, for så å sende informasjonen om dette som elektromagnetisk stråling til en mottager et annet sted i universet, der mottageren setter sammen en kvalitativt identitisk kopi basert på informasjonen.

Kopien som går ut av mottageren vil føle det som at han nettopp gikk inn i avsendermaskinen selv om reisen (med lysets hastighet) kan ha tatt millioner av år. Det som er litt tricky med denne reisemetoden er imidlertid spørsmålet om det virkelig er den samme som går ut av mottagermaskinen. Jeg mener at det ikke er det. Og det ser vi om vi tenker oss at avsendermaskinen er slik designet at den kan scanne meg men uten å bryte meg ned. På den måten vil teleportasjonsmaskinen i stedet bli en kopimaskin; jeg går inn i avsenderen, scannes, informasjonen sendes til mottageren som så bygger opp en kvalitativt identitsk kopi, men uten at den som gikk inn i avsenderen ble brutt ned.

Da fortoner deg seg rimelig klart for meg at den som har befunnet seg i avsenderen hele tiden fortsatt er meg, mens den som nettopp er satt sammen i mottageren bare er en kopi. Vi er kvalitativt identiske, og kopien vil ha alle mine minner og føle seg som meg, men hans fysiske historie vil begynne idet han blir satt sammen i teleportasjonsmottageren, hans bevissthet har ikke en ubrutt historie tilknyttet den hjerne som engang lå i min mors liv. Derfor er dette ikke meg, og det hjelper ikke meg om denne kopien sitter og inntar en bedre middag på Noma i København hvis jeg holder på å brenne inne et annet sted i verden. Smertene og min dødsangst vil være akkurat like dramatiske selv om det er et annet menneske som likner meg på en prikk som lever videre.

På samme måte vil det naturlig nok ikke hjelpe stort om min hjernes tanker er lagret på en superdatamaskin, den bevisstheten man evenetuelt ville skape elektronisk vil nok føle seg som meg, men jeg vil ikke kunne lure døden på den måten, for så snart den elektroniske kopien er opprettet vil vi to være to forskjellige individer, numerisk forskjellige, adskilt i rommet, tilknyttet hver vår fysiske "hjerne" (hvis man kan kalle en datamaskin en slags elektronisk hjerne), og det som skjer med den ene av oss vil ikke nødvendigvis angå den andre.

[Gjest Trajan]

Ville du vært udødelig hvis du hadde hatt muligheten? Hvilken fordeler/ulemper ville udødelighet medført?

Det er nok flere fordeler med det en ulemper

Men svaret er Nei,

[Lutetium 71]

Cuckold: Jeg er enig!

Har også tenkt endel på at "hjernebackup", teleportasjon* osv bare lager en 100% perfekt tvilling. Men jeg tror også at man bare såvidt har begynt å skrape i overflaten på hva selvbevissthet (eller sjel) er.

Vi vet også fra tvillingforskning at eneggede tvillinger har en fabelaktig evne til å gjette på hva den andre tenker på. Hva som kan skje mellom to mennesker som er enda mer identiske, er fascinerende å tenke på.

*Hvis man med teleportasjon heller tenker seg ormehull ("snarveier" i universet), er jeg usikker på om det er snakk om kopier. Dog, den ene enden på ett ormehull, kan flyttes bakover i tid, om man tar denne på en liten rundreise i ett veldig hurtiggående romfartøy. Hvis en person så trår gjennom ormehullet, og kommer ut 5minutter inn i fortiden, vil personen møte sin 5minutter yngre "selv". Then what?

[Cuckold]

Cuckold: Jeg er enig!

Har også tenkt endel på at "hjernebackup", teleportasjon* osv bare lager en 100% perfekt tvilling. Men jeg tror også at man bare såvidt har begynt å skrape i overflaten på hva selvbevissthet (eller sjel) er.

Vi vet også fra tvillingforskning at eneggede tvillinger har en fabelaktig evne til å gjette på hva den andre tenker på. Hva som kan skje mellom to mennesker som er enda mer identiske, er fascinerende å tenke på.

*Hvis man med teleportasjon heller tenker seg ormehull ("snarveier" i universet), er jeg usikker på om det er snakk om kopier. Dog, den ene enden på ett ormehull, kan flyttes bakover i tid, om man tar denne på en liten rundreise i ett veldig hurtiggående romfartøy. Hvis en person så trår gjennom ormehullet, og kommer ut 5minutter inn i fortiden, vil personen møte sin 5minutter yngre "selv". Then what?

Hehe, godt spørsmål. Da har vi skapt en loop i et menneskes historie som gjør at den samme numerisk identiske hjernen med tilhørende bevissthet befinner seg omtrent på samme sted og samme tid to ganger i livet, jeg vil være tilbøyelig til å mene at begge er den samme, og at det avgjørende for at det er meg er at min kontinuerlige bevissthet følger en bestemt fysisk hjerne, altså at det ikke er noe prinsipielt i veien for at jeg kan være flere steder på en gang hvis slike tidsreiser er mulig. For i dette tilfellet vil jo det som skjer med den ene i høyeste grad angå den andre. Ikke på den måten at man nødvendigvis vil oppleve det samme, men fordi den som kommer tilbake fra fremtiden er den jeg blir om noen få minutter og derfor ikke kan stille meg likegyldig til. Og det som skjer med den jeg var i fortiden vil naturlig nok angå meg, det er jo del av min egen historie.

[Kamikatze]

Eviglevende organismer er veldig ressursødende, da en viss forplantning må foregå for å bufre mot desimering som følge av naturkatastrofer.

Når en bil er ny, er det oftest tilstrekkelig med enkelt vedlikehold og en og annen småreparasjon. Etter som tiden går blir reparasjoner og utskifting av slitedeler mer og mer ressurskrevende. På et tidspunkt lønner det seg heller å satse på nybil igjen, fordi en ellers betaler det samme for å holde liv i et gammelt vrak, som kan bryte sammen når tid som helst.

Døden er forresten helt naturlig. Den er faktisk normaltilstanden. Livet er bare et bitte-mikroskopisk-lite glimt i en uendelighet av evig død, før og etter. Faktisk er det livet som er unaturlig...

[Cuckold]

Døden er forresten helt naturlig. Den er faktisk normaltilstanden. Livet er bare et bitte-mikroskopisk-lite glimt i en uendelighet av evig død, før og etter. Faktisk er det livet som er unaturlig...

Sant nok. Samtidig er livet det eneste vi har opplevd. "For der jeg er er ikke døden, og der døden er er ikke jeg." (fritt etter Epikur)

Endret 2. november 2011 av Cuckold

[Gjest Lebewesen93]

Om alle eller i hvert fall noen mennesker kunne blitt udødelige med meg, så kanskje ( om jeg var ung for alltid og ikke bare blitt mer og mer grå....ÆSJ tenker hvordan jeg hadde sett ut om 1000 år da !!) Men på en annen side, om jeg var den ene her i verden som var udødelig, vil jeg tro jeg ville blitt vannvittig rik, liksom " hun udødelige" alle aviser og ukeblader og forskerere og sånne saker ville jo intervjuet meg hele tiden sikkert, om hvordan de var her før osv. Da kunne de fått en ordentlig beskrivelse også, muntlig.

Men hadde vært kjedelig å blitt glad i folk, sett de bli gamle og syke for å så dø, mens jeg, jeg er fortsatt ung og sprek

[Lutetium 71]

Om alle eller i hvert fall noen mennesker kunne blitt udødelige med meg, så kanskje ( om jeg var ung for alltid og ikke bare blitt mer og mer grå....ÆSJ tenker hvordan jeg hadde sett ut om 1000 år da !!)

Det skal en dame til, for å se det fra den vinkelen.

Men på en annen side, om jeg var den ene her i verden som var udødelig, vil jeg tro jeg ville blitt vannvittig rik, liksom " hun udødelige" alle aviser og ukeblader og forskerere og sånne saker ville jo intervjuet meg hele tiden sikkert, om hvordan de var her før osv. Da kunne de fått en ordentlig beskrivelse også, muntlig.

Men hadde vært kjedelig å blitt glad i folk, sett de bli gamle og syke for å så dø, mens jeg, jeg er fortsatt ung og sprek

Yes, det er det verste.

Det hender jo med mange eldre folk idag, men det hadde vært noe annet å gjennomgå den prosessen mange ganger. For ikke å snakke om det å se sine egne barn/barnebarn/oldebarn dø. DET hadde vært sært.

[Vulpes]

Hmm, jeg kunne nok kanskje likt å være udødelig om det kun betydde at jeg ikke kunne dø av sykdom eller alderdom. Dermed hadde jeg en "utvei fra livet" når jeg til slutt fikk nok, samtidig som at jeg kunne leve så lenge jeg ville, mer eller mindre.

[Gjest Katten.]

Så lenge jeg fortsatt har muligheten til å dø, om jeg vil - gimme.

Edit:

Junior må selvfølgelig fungere!

Endret 3. november 2011 av Katten.