udødelig

[AnonymBruker]

Ville du vært udødelig hvis du hadde hatt muligheten? Hvilken fordeler/ulemper ville udødelighet medført?

[AnonymBruker]

Nei, det ville jeg ikke. Jeg er 23 og lei av livet. Forferdelig at det skal var i en 50-60 år til.

[-Jiinxs-]

Ja, gjerne.

[Ruto]

Aldri i livet! ( ) Synes det er skremmende nok å måtte være her i de 90 årene fra før.

[Gjest Raindrops]

Ulempen er jo helt klart at alle andre rundt deg dør.

Jeg vil ikke være udødelig, men jeg hadde ikke sagt nei takk til å leve så lenge jeg hadde lyst, forutsatt at jeg slapp å leve i en urgammel kropp.

[Fanta Exotic]

En annen ulempe er jo hvis du blir utsatt for veldig sterk smerte (som du normalt ville dødd av), så må man komme seg gjennom den.. Selvom den er så vond at den dreper.. Bli klemt i en blulykke f.eks, så kroppen ble helt ødelagt. Hvem vil overleve det da?

[LeaMichele]

Nei, det ville jeg ikke. Jeg er 23 og lei av livet. Forferdelig at det skal var i en 50-60 år til.

samma her. kunne godt vært over imorgen for min del.

[Gjest Nuppdupp]

jeg skulle ønske faren min var det hehehe. hvis jeg kunne være UNG og frisk for alltid, så ja.. men hvis ikke er det vel godt å dø når man blir gammel og grå

Endret 29. oktober 2011 av Nuppdupp

[AnonymBruker]

En litt romantisk form for udødelighet ala vampyr hvor man faktisk har muligheten til å dø hvis man gjør noe spesielt hadde vært noe(man dør hvis man spiser en hvitløk el). Litt kjedelig å leve evig når jorda går under en gang i fremtiden, og man bare må sveve rundt i universet i all evighet:)

[Kamikatze]

Neitakk, jeg synes det er trygt og godt å vite at jeg skal dø. Men jeg har det ikke travelt.

[AnonymBruker]

Udødelig tror jeg faktisk må være det verte av det verste som kan skje et menneske.

Det funker fint det første året, faktisk så funker det fint de første 50 årene, 100 årene og kanskje til og med 1000 årene. Men sola og jorda blir ikke her for alltid.

Så... hva da?

Jeg hadde ikke giddet å satse på at vi kommer oss vekk fra Jorda en gang. Uansett så vil jo det samme problemet skje der, og der i gjen på en ny planet og i gjen og i gjen.

Tror ikke det noe særlig å fly rundt i universet til evig tid.

[Lutetium 71]

Interessant problemstilling.

Det fins faktisk en hjemlig art som muligens har klart å utvikle noe i nærheten av udødelighet:

Hummeren!

[Lutetium 71]

Udødelig tror jeg faktisk må være det verte av det verste som kan skje et menneske.

Det funker fint det første året, faktisk så funker det fint de første 50 årene, 100 årene og kanskje til og med 1000 årene. Men sola og jorda blir ikke her for alltid.

Så... hva da?

Du har ca 6 milliarder år på deg før sola pulveriserer jorden, så du har rimelig god tid.

Jeg hadde ikke giddet å satse på at vi kommer oss vekk fra Jorda en gang. Uansett så vil jo det samme problemet skje der, og der i gjen på en ny planet og i gjen og i gjen.

Tror ikke det noe særlig å fly rundt i universet til evig tid.

De første noen milliardene år, hadde det vært skikkelig kult å rave rundt og kikke på ting. Men etterhvert vil selve universet dø hen, og da blir det bare masse svart tomrom. DA kan det være på tide å gi seg.

[-Jiinxs-]

<slett>

Endret 30. oktober 2011 av -Leon-

[Lutetium 71]

<slett>

[AnonymBruker]

Nei, det ville jeg ikke. Jeg er 23 og lei av livet. Forferdelig at det skal var i en 50-60 år til.

samma her. kunne godt vært over imorgen for min del.

Tror faktisk at folk som sier dette ikke er lei av livet i seg selv, men kanskje av negative ting som livet bringer akkurat nå? Livet er verdifullt og det er opp til en selv å finne mening i hverdagen og det en har foran seg.

[Gjest D_flatmajor]

Nei.

Ulempene hadde vært et uendelig liv blant mange dødelige som du mista, en slags syklus av tapte relasjoner og sorg- der du alltid satt igjen alene.

En annen ulempe hadde vært å stadig tilpasse seg et samfunn i endring. Det tror jeg ikke at jeg hadde klart i det "uendelige".

En fordel hadde jo vært å kunne oppleve masse. Men jeg tror man kan få nok av det også.

[AnonymBruker]

samma her. kunne godt vært over imorgen for min del.

Jepp! Og tenk på all smerten og sorgen du kommer til å oppleve. Jeg tror faktisk det ville blitt uutholdelig til slutt. Først dør foreldre, så søsken og venner, din ektefelle, og barn, barnebarn. Så oldebarn. And the story goes on.

[Lutetium 71]

Nei.

Ulempene hadde vært et uendelig liv blant mange dødelige som du mista, en slags syklus av tapte relasjoner og sorg- der du alltid satt igjen alene.

Kanskje en digresjon, men, nettopp dette er det en hel del eldre med god helse som opplever allerede idag. Noen kan oppleve å bli sittende igjen aldeles alene, etter at de har mistet alle de vennene de har hatt. Dette er ikke noe man nødvendigvis bare opplever om man blir 200år gammel.

En annen ulempe hadde vært å stadig tilpasse seg et samfunn i endring. Det tror jeg ikke at jeg hadde klart i det "uendelige".

Igjen, mange eldre går igjennom dette ihvertfall en gang. Men det spørs jo hvor mye verre det hadde vært å ha det slik i en 1000års periode.

En fordel hadde jo vært å kunne oppleve masse. Men jeg tror man kan få nok av det også.

Man hadde ihvertfall ikke hatt noen hast med å oppleve masse. Det er ikke antallet opplevelser som er problemet idag. Det er alt stresset med å rekke å oppleve alt, innimellom alt man må gjøre av jobb, barn, bli gammel og dø, osv.

[Gjest D_flatmajor]

Kanskje en digresjon, men, nettopp dette er det en hel del eldre med god helse som opplever allerede idag. Noen kan oppleve å bli sittende igjen aldeles alene, etter at de har mistet alle de vennene de har hatt. Dette er ikke noe man nødvendigvis bare opplever om man blir 200år gammel.

Joda, ensomhet blant eldre er helt klart et økende problem. Jeg skrev en oppgave om saken en gang i tiden, og det var skremmende hvordan høy alder og stor grad av opplevd ensomhet korrelerte i datamaterialet.

Det var ikke akkurat sånn jeg mente det, da. Jeg så heller for meg å bli type 10.000 år gammel. Da hadde jeg mista mange, da. Om og om igjen.. Relasjoner oppgis jo av mange som det viktigste vi har i livet, og tanken på å miste de jeg er glad i og etablere nye relasjoner(i visshet om at de også dør fra meg igjen) er skremmende.

Igjen, mange eldre går igjennom dette ihvertfall en gang. Men det spørs jo hvor mye verre det hadde vært å ha det slik i en 1000års periode.

Ja, mange eldre går gjennom det. Og dette med diskurs og generasjoner er spennende! Jeg tror også at det er utfordrende som 80-åring, men som 10.000-åring ser jeg for meg at det hadde vært helt forferdelig.