Gjest Gjest Skrevet 29. oktober 2011 #1 Skrevet 29. oktober 2011 vi har 3 barn som bor hos meg. dei går i små skolen. vi er enige om at han skal ha sammver 2. kvar helg. dette har fungert veldig bra. han har 2 eldre barn fra før, med 2 ulike mødre. det ene barnet har han ikke hadd kontakt med i det hele tatt. moren til det barnet han ikke har hatt kontakt med har hatt kontakt med hans familie.og det resulterte i at han kuttet ut sin egen fam. det ble en svært uholbar situasjon og vårt forhold tok slutt. sammver fungete fint. BF er nå kommet sammen med moren til det barnet han ikke hadde kontakt med og situasjonen er veldig uholdar. barnet er tidvis innlagt hos bup.og har avlastingsheim. denne barne moren har 4 barn med ulike menn og har hatt 5 samboere på 10 år. jeg syns forholdet er utabilt og ønsker ikke at mine barn skal involveres der. jeg nekter da å sende barna til den damen. Han nekter å ha barna uten at damen er tilstede. Han har egen leilighet på papiret, slik at hun skal få sin støtter fra nav. Han betaler bidrag til felles barn.noe som går utover bidragsummen til mine. hun er ufør og lever på nav og menn. jeg jobber 100 %. jeg ønsker at han skal ha barna som avtalt i sin leilighet uten henne og hennes barn,og hennes familie. hva ville du gjort??
Raven Emerald Skrevet 29. oktober 2011 #3 Skrevet 29. oktober 2011 Enten du liker det, eller ei; det er hans samvær, og det er ikke du som skal avgjøre hvem som skal være tilstede på dem og ikke. Den avgjørelsesretten har du kun på egen tid med barna. Det er ikke bare dine barn, det er hans også... Hva gjelder denne trygdesvindelen det kan virke som de har på gang, får du bare melde dem. Mer enn det kan du ikke gjøre. 2
Gjest Gjest Skrevet 29. oktober 2011 #4 Skrevet 29. oktober 2011 ts her vi har vert til mekling flere ganger og blir ikke enige. har mld det til nav,men han har jo leilighet han betaler på og senger,møbler etc.i den . men bor ikke der og ønsker heller ikke ha barna der.(han hadde det før og det er en helt ny fin leilighet) det bør vel finnes en mulighet.hun klarer ikke ta vare på sine egne barn.hvordan skal hun da ta seg av mine. BF er en nikke dukke som er enig med siste taler og umulig å forholde seg til. kansje jeg bør ringe barnevernet å få hjelp der?
Raven Emerald Skrevet 29. oktober 2011 #5 Skrevet 29. oktober 2011 ts her vi har vert til mekling flere ganger og blir ikke enige. har mld det til nav,men han har jo leilighet han betaler på og senger,møbler etc.i den . men bor ikke der og ønsker heller ikke ha barna der.(han hadde det før og det er en helt ny fin leilighet) det bør vel finnes en mulighet.hun klarer ikke ta vare på sine egne barn.hvordan skal hun da ta seg av mine. BF er en nikke dukke som er enig med siste taler og umulig å forholde seg til. kansje jeg bør ringe barnevernet å få hjelp der? Du har ingen rett til å legge føringer under fars samvær. Dette er hans ansvar, og det samme er barna. 2
Gjest Gjest Skrevet 29. oktober 2011 #6 Skrevet 29. oktober 2011 Du har ingen rett til å legge føringer under fars samvær. Dette er hans ansvar, og det samme er barna. når han ikke tar ansvaret da,og overlater det til en trygdet dame med ungene sine på bup tiltak da? hva er vitsen med fars samver vis ikke han skal ta ansvaret?
Raven Emerald Skrevet 29. oktober 2011 #7 Skrevet 29. oktober 2011 når han ikke tar ansvaret da,og overlater det til en trygdet dame med ungene sine på bup tiltak da? hva er vitsen med fars samver vis ikke han skal ta ansvaret? Det er fortsatt hans valg. Ikke misforstå, jeg skjønner bekymringen. Men det forandrer ikke at hans samvær er hans samvær. Og selv om hun sliter med å ta seg av egne barn på heltid, er det ikke dermed sagt at hun ikke klarer å ta seg av dine barn annenhver helg. Dersom barna gir uttrykk for å lide overlast når de er hos far og hans kjæreste, blir det noe annet. Da får du isåfall ta kontakt med barnevernet, og be om råd. Men i utgangspunktet kan du ikke nekte far samvær på grunnlag av at du ikke liker hans valg av kjæreste. 1
AnonymBruker Skrevet 29. oktober 2011 #8 Skrevet 29. oktober 2011 når han ikke tar ansvaret da,og overlater det til en trygdet dame med ungene sine på bup tiltak da? hva er vitsen med fars samver vis ikke han skal ta ansvaret? Bare det at du kritiserer noen som er på buptiltak, som du så fint kaller det, viser hvor liten forståelse du har om mennesker som sliter med ulike ting. Når ble man plutselig en dårlig foreldre, bare fordi barnet går til bup? Da er det virkelig mange som er dårlige foreldre, siden BUp har mange barn hos seg. Visste du at barna kan ha opplevd ting utenfor familien, som de må bearbeide og lære å leve med? BVisste du at psyken hos mennesker er ulike, der den hos noen ikke klarer å håndtere alle følelser selv, men behøver hjelp på veien for å takle enkelte ting? Du viser veldig liten medfølelse med dine medmennesker, og legger føringen på om man er en god foreldre eller ikke basert på om de går til bup eller ikke. Hvor god foreldre er du egentlig, når du er så lite opplyst, at du klarer å se noe negativt om foreldrerollen at barn får den rette hjelpen de behøver? En annen ting er at man faktisk kan være en god foreldre, selv om man lever på trygd. Igjen viser du hvor lite opplyst du er, og at du setter penger som føring på om man er en god foreldre eller ikke. Tror du virkelig at du er en bedre foreldre bare fordi du jobber 100 %? Når det gjelder samvær med barnefar, har du ikke noe du skulle sagt om det, for det er far og familien hans som bestemmer hvordan det skal være når barna er der. Er det omsorgsvikt når barna er der, kand u få lov til å reagere, men da må du komme med bedre argumenter enn at hun lever på trygd og at barna hennes går til BUP. Kanskje du bør komme deg ned fra din høye hest, og lære å kjenne denne personen som tydeligvis skal ha en viktig rolle i dine barns liv, enten du liker det eller ikke. Kanskje du da lærer at mennesker er ulike, og livene man lever er ulike, og ting kan ha skjedd i fortiden til denne damen som gjør at hun lever som hun gjør i dag, men ta og kom med andre ting enn at hun er trygdet og barna hennes går til BUP.
*Sinnataggen* Skrevet 29. oktober 2011 #9 Skrevet 29. oktober 2011 Bare det at du kritiserer noen som er på buptiltak, som du så fint kaller det, viser hvor liten forståelse du har om mennesker som sliter med ulike ting. Når ble man plutselig en dårlig foreldre, bare fordi barnet går til bup? Da er det virkelig mange som er dårlige foreldre, siden BUp har mange barn hos seg. Visste du at barna kan ha opplevd ting utenfor familien, som de må bearbeide og lære å leve med? BVisste du at psyken hos mennesker er ulike, der den hos noen ikke klarer å håndtere alle følelser selv, men behøver hjelp på veien for å takle enkelte ting? Du viser veldig liten medfølelse med dine medmennesker, og legger føringen på om man er en god foreldre eller ikke basert på om de går til bup eller ikke. Hvor god foreldre er du egentlig, når du er så lite opplyst, at du klarer å se noe negativt om foreldrerollen at barn får den rette hjelpen de behøver? En annen ting er at man faktisk kan være en god foreldre, selv om man lever på trygd. Igjen viser du hvor lite opplyst du er, og at du setter penger som føring på om man er en god foreldre eller ikke. Tror du virkelig at du er en bedre foreldre bare fordi du jobber 100 %? o det gjelder samvær med barnefar, har du ikke noe du skulle sagt om det, for det er far og familien hans som bestemmer hvordan det skal være når barna er der. Er det omsorgsvikt når barna er der, kand u få lov til å reagere, men da må du komme med bedre argumenter enn at hun lever på trygd og at barna hennes går til BUP. Kanskje du bør komme deg ned fra din høye hest, og lære å kjenne denne personen som tydeligvis skal ha en viktig rolle i tt barns liv, enten du liker det eller ikke. Kanskje du da lærer at mennesker er ulike, og livene man lever er ulike, og ting kan ha skjedd i fortiden til denne damen som gjør at hun lever som hun gjør i dag, men ta og kom med andre ting enn at hun er trygdet og barna hennes går til BUP. Enig m du.
Kråkesaks Skrevet 29. oktober 2011 #10 Skrevet 29. oktober 2011 Tråden er ryddet for avsporinger. Kråkesaks.
Skylight Skrevet 29. oktober 2011 #11 Skrevet 29. oktober 2011 Jeg skjønner at du er bekymret og jeg skjønner at dette er mer komplisert og innviklet enn hva vi kan lese fra hva du skriver. Likevel kan du ikke nekte far samvær med sine barn om det ikke spesifikt står nedtegnet i samværsavtalen at han kun får se de hjemme i sin leilighet uten andre til stedet. Men dine barn går i småskolen, hvordan virker barna når de kommer hjem fra far? Gir de noen uttrykk for misnøye? Er den noen av barna som ikke vil dra til far? Snakker barna sammen om hvordan de har hatt det? Forteller de deg noen fra helgene? Det jeg egentlig lurer på er om du har noen reel bekymring ovenfor dine barn som du opplever på dem? Jeg har selv et barn på skolen som jeg fint kan lese som en bok når hun har hatt samvær med far, om det har vært positivt eller om noe har vært negativt. Jeg spør henne om hva de har gjort og hvordan de har hatt det om hun ikke forteller det selv. 1
I Grosny Skrevet 29. oktober 2011 #12 Skrevet 29. oktober 2011 ts her vi har vert til mekling flere ganger og blir ikke enige. har mld det til nav,men han har jo leilighet han betaler på og senger,møbler etc.i den . men bor ikke der og ønsker heller ikke ha barna der.(han hadde det før og det er en helt ny fin leilighet) det bør vel finnes en mulighet.hun klarer ikke ta vare på sine egne barn.hvordan skal hun da ta seg av mine. BF er en nikke dukke som er enig med siste taler og umulig å forholde seg til. kansje jeg bør ringe barnevernet å få hjelp der? Nå er det BF som skal ta vare på barna sine, så om stemor ikke følger opp bør ikke ha så mye å si. Tror du ikke han klarer det? 1
Gjest damen Skrevet 29. oktober 2011 #13 Skrevet 29. oktober 2011 Her forsøkte mor å si at far (min ektemann) kun fikk se ungene i hennes hjem; dvs ikke ha samvær med de hjemme hos seg selv der jeg og han bor sammen. For å gjøre en lang historie kort så er det ikke lov å legge føringer for den andre forelderens samvær. Det er forståelig at du er bekymret for noe du opplever som ustabilt, men du er nødt til å gå via de rette instanser.
Gjest Gjest Skrevet 29. oktober 2011 #14 Skrevet 29. oktober 2011 Jeg skjønner at du er bekymret og jeg skjønner at dette er mer komplisert og innviklet enn hva vi kan lese fra hva du skriver. Likevel kan du ikke nekte far samvær med sine barn om det ikke spesifikt står nedtegnet i samværsavtalen at han kun får se de hjemme i sin leilighet uten andre til stedet. Men dine barn går i småskolen, hvordan virker barna når de kommer hjem fra far? Gir de noen uttrykk for misnøye? Er den noen av barna som ikke vil dra til far? Snakker barna sammen om hvordan de har hatt det? Forteller de deg noen fra helgene? Det jeg egentlig lurer på er om du har noen reel bekymring ovenfor dine barn som du opplever på dem? Jeg har selv et barn på skolen som jeg fint kan lese som en bok når hun har hatt samvær med far, om det har vært positivt eller om noe har vært negativt. Jeg spør henne om hva de har gjort og hvordan de har hatt det om hun ikke forteller det selv. takk.ja dette er mer komplisert en jeg kan skrive om i ett lite innlegg.barna gir ingen misnøye i den forstand,men blir forsjelsbehandlet og veldig inkludert i " bup ting " som jeg ikke kan gå innpå her. dette barnet søker etter ett forstehjem og har litt kontakt med meg via min jobb. faren er bl.a voldelig mot dette barnet. og det er mye der jeg gjerne vil beskytte barna mine mot. nei det er ikke sjalusi. barna blir ofte lovet å få og gjøre ting som aldri blir noe av.
Gjest Gjest Skrevet 29. oktober 2011 #15 Skrevet 29. oktober 2011 Bare det at du kritiserer noen som er på buptiltak, som du så fint kaller det, viser hvor liten forståelse du har om mennesker som sliter med ulike ting. Når ble man plutselig en dårlig foreldre, bare fordi barnet går til bup? Da er det virkelig mange som er dårlige foreldre, siden BUp har mange barn hos seg. Visste du at barna kan ha opplevd ting utenfor familien, som de må bearbeide og lære å leve med? BVisste du at psyken hos mennesker er ulike, der den hos noen ikke klarer å håndtere alle følelser selv, men behøver hjelp på veien for å takle enkelte ting? Du viser veldig liten medfølelse med dine medmennesker, og legger føringen på om man er en god foreldre eller ikke basert på om de går til bup eller ikke. Hvor god foreldre er du egentlig, når du er så lite opplyst, at du klarer å se noe negativt om foreldrerollen at barn får den rette hjelpen de behøver? En annen ting er at man faktisk kan være en god foreldre, selv om man lever på trygd. Igjen viser du hvor lite opplyst du er, og at du setter penger som føring på om man er en god foreldre eller ikke. Tror du virkelig at du er en bedre foreldre bare fordi du jobber 100 %? Når det gjelder samvær med barnefar, har du ikke noe du skulle sagt om det, for det er far og familien hans som bestemmer hvordan det skal være når barna er der. Er det omsorgsvikt når barna er der, kand u få lov til å reagere, men da må du komme med bedre argumenter enn at hun lever på trygd og at barna hennes går til BUP. Kanskje du bør komme deg ned fra din høye hest, og lære å kjenne denne personen som tydeligvis skal ha en viktig rolle i dine barns liv, enten du liker det eller ikke. Kanskje du da lærer at mennesker er ulike, og livene man lever er ulike, og ting kan ha skjedd i fortiden til denne damen som gjør at hun lever som hun gjør i dag, men ta og kom med andre ting enn at hun er trygdet og barna hennes går til BUP. jeg har ingeting mot folk som er på bup tiltak eller går på trygd,men jeg kan ikke skrive her hvorfor disse tiltakene er satt i verk.ja jeg er bekymret for barna.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå