Tør ikke si ifra til svigermor

[AnonymBruker]

Vet det er mange tråder om svigermødre her inne, men jeg trenger å lufte tankene samt få noen tips fra dere andre.

Svigermor har alltid vært den typiske svigermor som gir deg klær som ikke passer, lager god mat og elsker familirn sin mer enn noe annet. Hun skal til ennhver tid være perfekt og hun ubnskylder seg for å ikke bruke sminke under frokostbordet kl 09.00 på en søndag.

Da sambo og jeg ble gravude forandret hun seg helt. Fra å være en dame som jeg var utrolig glad i og gledet meg til å se, ble hun stikk motsatt. Mens jeg gikk gravid var det aldri et kompliment å få. Det var "gud å stor du er, nå ser jeg at du har lagt på deg, herregud for en mave" osv odv mens hun fortalte om hvor slank og fin hun var etter fødselen ( hun er ikke sååååå slank og fin nå, men det ser ut til å ha gått i glemmeboken).

Hun poengterte hva jeg skulle spise og ikke spise( og hun tok feil utallige ganger), hørte jeg ikke på henne fikk jeg slengt kommentarer som " mine venniner spiser ikke ditt og datt og de har friske barn.

Ja, dere skjønner greia.

Endelig nå som jeg har fått skatten min for 3 uker siden har jeg mistet over 20 kg og sitter igjen med 6 kg. Jeg er stolt av meg. Mye var vann selvsagt, men jeg begynner å trives. Men fra henne er det ikke et eneste ord godt. Heller hva jeg kan bruke av gensere for å skjule maven. Selv føler jeg ikke at jeg har noe særlig mave. Den er ikke stram, men jeg begynner å like meg selv igjen. I går var det feil at jeg gikk i tights og en kort singlett hjemme hos henne. Hun spurte faktisk om singletten gikk lengere ned. Hun poengterte om jeg gikk slik til vanlig. Jeg ble paff. Og lei meg. Jeg er usikker på kroppen min og føler ikke at hverken hun elller noen andre har rett til å kommentere min kropp 3 uker etter en fødsel. En annen i familien kom og sa at jeg så bra ut. Da klarte hun å si " ja begynner å hjelpe nå...". I tilegg ble hun sur for en ny mattibg og ba meg for guds skyld å gidde å høre på henne denne gangen. Men etter å ha googlet ser jeg at hun tar feil igjen. Dette gjaldt da ammingen.

Det er mye mer, men dere forstår sikkert hvordan ting er.

Jeg hater å sette folk på plass. Jeg provosere heller frem noen kommentarer så tar jeg dem da. Jeg blir så satt ut der ig da så da klarer jeg ikke å si noe. Vi skal møtes igjen i dag og jeg tenkte å gå i tights og en topp

Noen som kan gi meg noen tips på veien.

Sambo vet selvsagt om dette og fikk hakeslep.

[Soon]

Huff, tror ikke jeg hadde klart å holde kjeft, men samtidig er det det med å beholde tonen innad i familien.

Tror kanksje jeg hadde snakket litt med sambo og kanskje fått han til å snakke litt med sin mor, hvis du syns det er vanskelig å snakke med henne selv.

Og hvis du tør og ta mot til deg, si noe sånt som at:

"Vet du hva, jeg syns jeg ser bra ut jeg! Jeg har tross alt født et barn for 3 uker siden, og gått ned 20 av 26 kilo..."

Eller noe i den dure.

Heve deg over henne på en måte.

Lykke til

[missLynch]

??? Er det mulig å oppøre seg slik?!

Det høres ut som om hun har noen problemer, den dama. Det må være noe som plager henne på et dypere plan, og så gir det seg uttrykk i slik tåpelig og overfladisk "kritikk" av hvordan du ser ut.

Kanskje hun blir minnet på alderen sin, nå som hun er blitt bestemor? Eller noe i den gata?

Du får bare heve deg over dette tullet etter beste evne.

[AnonymBruker]

Syntes ikke hun er så ille jeg. Mulig du tok det litt ille opp pga hormoner osv. Men hva gjør vell det at hun ikke gikk rundt og skrøt av deg?

[AnonymBruker]

"Jeg hadde gledet meg til å få deg som bestemor til barnet mitt, men om du ikke slutter å blande deg bort i mine saker, kommer jeg til å måtte kutte ned på kontakten med deg framover. Jeg finner meg ikke i kommentarer om kroppen min, og det er faktisk vi som er lille Xs foreldre, og som skal ta avgjørelser angående mat og amming. Jeg skal spørre deg om jeg trenger råd, men for tiden trenger vi ingen."

[agenda]

Ja vet du hva, hev deg over det.

Si med en hyggelig tone at "dette har jeg satt meg inn i, mattilsynet/helsesøster/ammehjelpen anbefaler faktisk sånn og sånn."

Eller "jeg fødte for tre uker siden og har det bra med kroppen min. Nå er jeg mest opptatt av å bli kjent med og ta vare på babyen vår. Hvis du kan la være å kommentere hvordan magen min ser ut, hadde det vært fint." Gjerne forran andre, som sikkert er enige med deg.

[Sophia.]

Virker som hun er veldig opptatt av å være best. For en dame... Hev deg over det, vær hyggelig og si at du syns du ser kjempebra ut, og at du har gått ned 20 av 26 kilo! Det har du jo all grunn til å være stolt av.

[ellen :)]

jeg synes det er dårlig av samboeren din å ikke si i fra til moren sin.jeg hadde sagt i fra. Ikke finn deg i det, jeg har selv en svigemor av denne sorten.Hun ble sur når jeg konfrenterte henne med det,men nå er vi "venner" igjen.Hun er veldig lang sur og er veldig opp og ned, men jeg synes det var bedere å prate til henne enn att hun skal få gjøre akkurat som hun vil.så si i fra..det er dessuten din baby og kropp ikke hennes..

kos deg masse med babyen LYKKE TIL !

[Gjest Gjest]

Jeg er både mor og svigermor. Min datter klager på sin svigermor - hun gir feil råd, gjør for mye rart, gjør for lite osv osv... Hun spør derfor meg om råd i steden, og sier hun stoler KUN på meg. Så kommer altså jeg og "hjelper". Kommer med mine råd- og gjør mine saker. Dermed er min svigersønn oppgitt over at jeg gir feil råd, gjør for mye rart, gjør for lite osv osv. ...og sånn går no dagan...

hilsen mor og sviger mor. (som elsker de alle)

[Sunshine]

Til gjesten over: Det du skriver har da ingenting med det TS skriver? Hun forteller om en svigermor som rakker ned på henne og ønsker å fremstille seg selv som mye bedre. Om rådene man gir er feil så er de feil uansett om de kommer fra mor eller svigermor, det er bare mye lettere å si det til sin egen mor. Likevel er det neppe rådene svigermoren kommer med som er mest plagsomt, jeg vil tippe kommentarene om kroppen stikker mye hardere. Det er da ingen oppegående mennesker som sier sånt til andre?

[Gjest *Røyskatt*]

Visse ting av det du beskriver er ganske typisk for svigermødre/mødre når det første barnebarnet dukker opp. Jeg tror ikke at alt er særlig vondt ment, men at de så inderlig gjerne skal få delta i barneoppdragelsen/være hjelpsomme med gode tips etc. Mange av rådene de kommer med, og meningene de har var helt riktige når de hadde småbarn, men så har anbefalingene endret seg. Og utstyret har endret seg. Det tydeligste eksempelet vi hadde med førstemann var at svigermor var veldig opptatt av at babyen skulle ha på seg store mengder klær og tepper. Dersom du ser bilder fra når vi selv var babyer kan du se at vi som oftest var veldig godt innpakket. Sånn var det rett og slett da. Det tok tid for ho å venne seg til at vesla vår ikke var så innpakket, men at ho allikevel var god og varm.

Når råd du ikke er enige i dukker opp, så si takk for rådet, men prøv å forklar rolig hvilke metoder dere vil bruke og hvorfor. Det tar litt tid, men som oftest godtas det.

Jeg og fikk mange påpakninger om hva jeg burde spise og ikke spise, men det var fordi hennes generasjon ble gitt masse regler om hva de ikke kunne spise pga allergimuligheter gjennom melka. Det kan også hende at fokuset hennes på at du må være godt påkledd har med bekymring for brystene dine å gjøre. Det høres litt rart ut, men om du ammer så skal det lite kulde til før du risikerer brystbetennelse og tilstoppede melkeganger.

Det er viktig at du gir beskjed om hva som sårer deg av uttalelsene hennes. Dersom ho selv ikke innser at det ho gjør er sårende eller går over streken, så kommer ho ikke til å endre seg. Jeg har selv best erfaring med å gi beskjed på egenhånd, om du klarer det. Ting mannen gir beskjed om blir gjerne ikke tatt like alvorlig, eller det blir glemt.

Jeg tror nok at din gode snille svigermor fortsatt er inni der, men at hun druknes litt i personligheten som nå gir ubudne råd, og legger seg litt for mye inn i livet ditt. Det går over, særlig om du sier ifra på en okay måte. Lykke til.

[AnonymBruker]

TS her. Tusen takk for innspill. Dette er ikke det første barnebarnet med det 4. Jeg vet at hun har et behov for å være den beste farmoren, men det får finnes grenser. Jeg hater konfrontasjoner så er vel derfor jeg ikke har sagt noe. Når det gjelder maten jeg har spist så har hun sagt/sier ting på en måte som fremstiller meg som en dårlig mor om jeg spiser det. Det er ikke farlig mat og alt er tatt med legen først. Når det gjelder min kropp så er jeg usikker. Alltid hatt dårlig selvtillit og sliti ned kroppsbildet.

Som en spør over; nei, hun trenger ikke å gi komplimenter, men da vil jeg ha meg frabedt mindre pene kommentarer også.

Sambo er vel "typisk mann", og gjør det han kan for å unngå konfrontasjoner.

[ellen :)]

TS her. Tusen takk for innspill. Dette er ikke det første barnebarnet med det 4. Jeg vet at hun har et behov for å være den beste farmoren, men det får finnes grenser. Jeg hater konfrontasjoner så er vel derfor jeg ikke har sagt noe. Når det gjelder maten jeg har spist så har hun sagt/sier ting på en måte som fremstiller meg som en dårlig mor om jeg spiser det. Det er ikke farlig mat og alt er tatt med legen først. Når det gjelder min kropp så er jeg usikker. Alltid hatt dårlig selvtillit og sliti ned kroppsbildet.

Som en spør over; nei, hun trenger ikke å gi komplimenter, men da vil jeg ha meg frabedt mindre pene kommentarer også.

Sambo er vel "typisk mann", og gjør det han kan for å unngå konfrontasjoner.

Typisk mannfolk , har akkurat det samme problemet her.Tørr jo ikke konfrentere moren med noen ting.Så det blir mye unødvendig "krangling" i hjemmet.

[AnonymBruker]

[quote name=ellen ' timestamp='1319977735' post='9929267]

Typisk mannfolk , har akkurat det samme problemet her.Tørr jo ikke konfrentere moren med noen ting.Så det blir mye unødvendig "krangling" i hjemmet.

[Skylight]

Tror jeg hadde gitt katten. Du bor jo ikke hos henne og det er jo bare å la alt det hun sier gå inn det ene øret og ut det andre. Tror ikke jeg hadde bedt samboern rydde opp heller. Hva skal han si til sin egen mor? Er det ikke bedre at det forblir en god tone mellom de to?

Om du er usiker på din egen kropp må vel første steg være å ikke ta inn over seg hva en gammel dame måtte mene om deg. Veien å gå kan vel umulig være å få folk til å ikke si det de mener?

[katarina87]

Ser dette er en gammel tråd, men svarer likevel; for en ekkel svigermor! Lurer på om hun er svigermoren din fortsatt...typen din er ikke mye til mann om han ikke vil stå opp for deg!