Forventes at jeg er tilgjengelig hele tiden

[Roadrunner]

Har du forsøkt denne:

Hvis du kun får epost fulle av tirader fordi du ikke svarer på mail, sms eller telefon, og kanskje også folk presiserer dette de gangene du tar telefonen: Spør tilbake om de hadde hatt lyst til å svare telefonen når man vet det kun venter kjeft tilbake. Du kan ikke gjøre mer enn ditt beste, og du må også tenke på deg selv oppi alt. En av tingene du faktisk KAN gjøre for deg selv, er å ta fri fra telefonen, og dette MÅ omgivelsene faktisk respektere. Og de skal også respektere ferier/fridager

Mistenker at du alltid har vært tilgjengelig og har stilt opp for familie, venner, kollegaer, kjente og kjære, fjern og nær. Nå har du behov for å sette litt grenser og ta hensyn til deg selv, og det faller ikke i god jord. Dessverre må man gjerne gjennom en ganske tøff "avvenningsperiode"... Kunne du evt tatt en prat med legen? Eventuelt bedriftslegen om dere har noe sånt? Ikke for å bli sykemeldt, men for å kanskje få noen ideer til hvordan du kan takle det?

Håper det løser seg, TS!

[Wildy]

Jeg kuttet også ut fasttelefon for noen år siden da jeg holdt på å bli småtullete av alle telefonene som hele tiden ringte hjemme( 4 mobiler, 1 fastelefon, 2 kontortelefoner). Og setter ofte mobilen på lydløs og legger den i veska, sjekker når jeg orker. Blir så lei av å stadig måtte være tilgjenelig for alt og intenting. Venner har endelig begynt å skjønne at det er ikke alltid jeg svarer med en gang, og noen ganger svarer jeg ikke i det hele tatt! Er jeg på hytta er telefonen skrudd av hele helga, er det virkelig krise kan familie få tak i meg ved å ringe til en fastboende nabo.

I kveld har jeg jobbet senvakt, og jeg går ikke med telefonen på meg på jobb. Etter endt vakt sjekker jeg telefonen; 12 ubesvarte anrop og 9 meldinger. Siler kjapt gjennom listen og ser hvem som eventuelt må svares i kveld, resten får vente. Verden går ikke under om man ikke svarer på en SMS øyeblikkelig....;-)

[SmallTalk]

*prøver å adoptere Blondies telefonpolicy*

Men hva gjør man når jobben betrakter privattelefonen som jobbmobil? Har prøvd å unngå mas ved å konsekvent oppgi kontortelefonens nummer når folk spør, men likevel så er det en og annen "utenfra" som ringer jobbrelatert på den private. (Har ikke mobil gjennom jobben.) Dette er noe som særlig kan ramme fridager - sist ble jeg fanget inn midt ute på golfbanen, i regn og vind, med et spørsmål om noe som jeg ikke en gang hadde fått beskjed om at jeg skulle ha noe med å gjøre. Det ble litt ullent svar på stakkaren som ringte.

I motsatt retning: telefonselgere som er så dumme at de prøver å ringe meg i arbeidstida får kontant men høflig svar. "Jeg beklager, men jeg er på jobb nå og får ikke betalt for å snakke om mine forsikringer/fjernsynsabbonement/mobilabonnement" eller hva som helst ellers de ringer om. Skal jeg endre noe så klarer jeg fint å finne fram på nettsidene deres og bestille endringen.

Man gjør som enkelte av de jeg jobber sammen med gjør. Har en jobbmobil og en privatmobil. Nummeret som "alle" på jobben kjenner til blir gjort om til jobbnummer (overført til bedriftsabonnement) og man skaffer seg nytt privatnummer. Privatnummer gir man kun bort til sjefen og de man jobber sammen med som virkelig trenger det (og som man vet skjønner poenget med fritid, søvn og ferie).

Jobbtelefon slås av i ferie, helger og etter jobb. Dersom det faktisk er noe viktig og folk blir desperate nok så pleier de uansett å kontakte nærmeste leder, og da får eventuelt denne formidle kontakt videre.

(Og man gjør ikke som samboeren gjort sist vi var på ferie og var 12 timer bak Norge i tidsforskjell; har på lyden på telefonen på natta og besvarer jobbtelefoner i tidsrommet 12-19 norsk tid. )

Endret 28. oktober 2011 av SmallTalk

[Cata]

Man gjør som enkelte av de jeg jobber sammen med gjør. Har en jobbmobil og en privatmobil. Nummeret som "alle" på jobben kjenner til blir gjort om til jobbnummer (overført til bedriftsabonnement) og man skaffer seg nytt privatnummer.

Jamen jeg har jo ikke jobbmobil... Og det er ikke noe jeg kan bestemme at jeg skal ha heller. Dessuten ville det vært enda verre i mitt tilfelle, for det forventes vi svarer på jobbmobil til alle døgnets tider omtrent. Personlig så mener jeg det er lettere å skru av hjemmetelefonen enn det ville vært å skru av jobbmobil.

Dessuten vil jeg ikke bytte nummer, for det nummeret jeg har nå har jeg hatt siden jeg fikk mobil i 1998 og det er det alle mine venner og forbindelser utenom jobb har registrert, så det ville bli et $#"$#!" å endre det.

[Gjest Blondie65]

*prøver å adoptere Blondies telefonpolicy*

Men hva gjør man når jobben betrakter privattelefonen som jobbmobil? Har prøvd å unngå mas ved å konsekvent oppgi kontortelefonens nummer når folk spør, men likevel så er det en og annen "utenfra" som ringer jobbrelatert på den private. (Har ikke mobil gjennom jobben.) Dette er noe som særlig kan ramme fridager - sist ble jeg fanget inn midt ute på golfbanen, i regn og vind, med et spørsmål om noe som jeg ikke en gang hadde fått beskjed om at jeg skulle ha noe med å gjøre. Det ble litt ullent svar på stakkaren som ringte.

Jeg har heller ikke jobbmobil. Dessverre er det noen som har fått takk i mitt nummer som ikke forstår at dette ikke kan deles ut. Jeg er alltid høflig med de som ringer, men gjør dem oppmerksom på at grunnen til at jeg ikke er på kontortelefonen er at jeg har ferie, men at jeg skal melde fra til en av mine kolleger som kan hjelpe.

Det har - *bank i bordet* - ikke vært mange av disse henvendelsene.

Jeg har jobbe-post tilgjengelig hjemmefra. Akkurat DET synes jeg er behagelig fordi jeg da kan hjelpe dersom en krise skulle oppstå. Men jeg har også lært meg til å svare: er det krise? Kan XXX hjelpe deg? Når det gjelder kunder, videresender jeg e-posten til en som kan hjelpe uten å svare selv.

I motsatt retning: telefonselgere som er så dumme at de prøver å ringe meg i arbeidstida får kontant men høflig svar. "Jeg beklager, men jeg er på jobb nå og får ikke betalt for å snakke om mine forsikringer/fjernsynsabbonement/mobilabonnement" eller hva som helst ellers de ringer om. Skal jeg endre noe så klarer jeg fint å finne fram på nettsidene deres og bestille endringen.

Telefonselgere som ringer fra et selskap jeg allerede er kunde hos: får høflig beskjed om å ringe på et nærmere angitt tidspunkt.

Telefonselgere fra firma jeg ikke er kunde hos: første gang de ringer blir de høflig avvist. Gir de seg ikke er jeg fortsatt høflig, men VELDIG kontant. Gir de seg fortsatt ikke ber jeg om navn og nummer til dem selv og deres sjef - da er det som regel helt slutt.

[Cata]

Jeg har heller ikke jobbmobil. Dessverre er det noen som har fått takk i mitt nummer som ikke forstår at dette ikke kan deles ut. Jeg er alltid høflig med de som ringer, men gjør dem oppmerksom på at grunnen til at jeg ikke er på kontortelefonen er at jeg har ferie, men at jeg skal melde fra til en av mine kolleger som kan hjelpe.

Jeg er også alltid høflig, naturligvis, men her er problemet at de ringer mobilen først. De oppfatter den som jobbtelefon, fordi "alle" har jobbmobil på min arbeidplass. Jeg er så vidt jeg vet den eneste i min type stilling som ikke har det. Jeg spurte om å få for en del år siden og min daværende sjef lo av meg. Siden da har jeg ikke giddet spørre, og arbeidsgiveren har heller ikke mast.

[Gjest Blondie65]

Jeg er også alltid høflig, naturligvis, men her er problemet at de ringer mobilen først. De oppfatter den som jobbtelefon, fordi "alle" har jobbmobil på min arbeidplass. Jeg er så vidt jeg vet den eneste i min type stilling som ikke har det. Jeg spurte om å få for en del år siden og min daværende sjef lo av meg. Siden da har jeg ikke giddet spørre, og arbeidsgiveren har heller ikke mast.

Jeg har BARE mobil - jeg har ikke fasttelefon. Så den eneste telefonen jeg har er mobilen.

[MissStiles]

Nå ble jeg litt lettet av å lese den tråden. Min familie er sånn. Svarer jeg ikke på en melding, så kommer det en til "hvorfor svarer du ikke?" Dette skjer OFTE mens jeg er på jobb. Da tenker jeg "kanskje fordi jeg sitter på jobb". Herregud! Av og til når jeg kommer hjem, så gidder jeg ikke å ha mobilen liggende i nærheten av meg fordi jeg ikke har lyst til å snakke med noen eller skrur den av. Jeg blir rett og slett sliten av den masinga. Fordi jobben min er å sitte ved en PC og på tlf HELE DAGEN og da drar jeg ikke hjem for å sitte mer ved en PC og snakke i tlf.

Godt å vite at jeg ikke er den eneste som har det sånn.

[AnonymBruker]

Jeg synes også at dette er stress. Har ofte vakt utenom jobben, og føler jeg alltid måvære tilgjengelig.

Man må bare bli flinkere til å la seg roe ned. Jeg har begynt å skru av lyden på mobilen når jeg kommer hjem fra jobb (de dagene jeg ikke har vakt), og så setter jeg den ikke på før i 20-tiden igjen. Da er jeg tilgjengelig et par timer før jeg legger meg. Jeg må bare ha litt ro. Det er stress på jobben, og jeg orker ikke å ha stress og lyder rundt meg hele tiden når jeg kommer hjem også. Det er også ofte at jeg lar være å ta telefonen, og så sender jeg heller melding om at jeg ringer dagen etter. Så samler jeg heller opp noen samtaler og tar de etter hverandre.

[AnonymBruker]

hadde jeg vært arbeidsgiveren din og du holdt på sånn, så hadde jeg gitt deg sparken.

du føler et enormt kontrollbehov ser jeg. det funker ikke sånn her i verden. spesiellt ikke når det kommer til jobb

[AnonymBruker]

hadde jeg vært arbeidsgiveren din og du holdt på sånn, så hadde jeg gitt deg sparken.

du føler et enormt kontrollbehov ser jeg. det funker ikke sånn her i verden. spesiellt ikke når det kommer til jobb

Hmmm... Det var en utrolig spesiell påstand. Vil du utdype litt?

[Gjest Wanted]

Kjenner meg veldig igjen. Men jeg tar ikke telefonen dersom jeg ikke ønsker å snakke akkurat da.. Dette har jeg fått kjeft for mange ganger, men de får bare kjefte. Jeg gidder ikke å bruke den lille hviletiden jeg har i døgnet på å snakke om uviktige ting i tlf! Jeg kan heller møte disse som vil snakke med meg på kafé el noe lignende, så kan man prate der.

Helt seriøst, jeg er faktisk så opptatt at jeg ikke har tid til å snakke mer enn 1 time i tlf per døgn.

[AnonymBruker]

Hmmm... Det var en utrolig spesiell påstand. Vil du utdype litt?

hvis jeg da som arbeidsgiver ville ha tak i deg på grunn av jobb, og du ikke var tilgjengelig på 5-6 timer, så hadde jeg til slutt sparket deg. særlig hvis dette hadde gjentatt seg flere ganger.

ja det handler om kontroll, for du vil kun være tilgjengelig når det passer deg

[Gjest Consensio]

hvis jeg da som arbeidsgiver ville ha tak i deg på grunn av jobb, og du ikke var tilgjengelig på 5-6 timer, så hadde jeg til slutt sparket deg. særlig hvis dette hadde gjentatt seg flere ganger.

ja det handler om kontroll, for du vil kun være tilgjengelig når det passer deg

så du krever av dine ansatte at de skal være tilgjengelige for deg døgnet rundt, også på sin egen fritid?

Haha, hadde du sparket meg for noe slikt så hadde jeg svart deg med en advokat.

[AnonymBruker]

ja det handler om kontroll, for du vil kun være tilgjengelig når det passer deg

Selvfølgelig! Selvfølgelig vil jeg det. Jeg vil ikke snakke om jobb når jeg er i butikken, på besøk, på trikken, mens jeg lager mat, eller mens jeg er på do. Da har jeg fri. De må nesten være i stand til å snakke med meg iløpet av de åtte timene jeg er på jobb.

[AnonymBruker]

så du krever av dine ansatte at de skal være tilgjengelige for deg døgnet rundt, også på sin egen fritid?

Haha, hadde du sparket meg for noe slikt så hadde jeg svart deg med en advokat.

selvfølgelig ikke. f.eks tilkallingsansatte burde være tilgjengelig når arbeidstiden er. og hvis sjefen ringer, er det ikke for morroskyld. er jo bare å svare telefonen å si man ikke kan jobbe. men å kaste mobilen i et skap, ikke svare på mail fra arbeidsgiver osv er litt drøyt. da ville jeg sett på personen som ustabil. hadde jeg hatt få ansatte, så kunne jeg ikke hatt den personen til å jobbe for meg. hun hadde fått skriftlig advarsler først

[Gjest Regza]

hvis jeg da som arbeidsgiver ville ha tak i deg på grunn av jobb, og du ikke var tilgjengelig på 5-6 timer, så hadde jeg til slutt sparket deg. særlig hvis dette hadde gjentatt seg flere ganger.

ja det handler om kontroll, for du vil kun være tilgjengelig når det passer deg

Det har du desverre ikke lov til uansett, med mindre du betaler tillegg til den ansatte for å være tilgjengelig 24 timer i døgnet, da blir det noe annet.

[Gjest Consensio]

selvfølgelig ikke. f.eks tilkallingsansatte burde være tilgjengelig når arbeidstiden er. og hvis sjefen ringer, er det ikke for morroskyld. er jo bare å svare telefonen å si man ikke kan jobbe. men å kaste mobilen i et skap, ikke svare på mail fra arbeidsgiver osv er litt drøyt. da ville jeg sett på personen som ustabil. hadde jeg hatt få ansatte, så kunne jeg ikke hatt den personen til å jobbe for meg. hun hadde fått skriftlig advarsler først

Ja du kunne jo ha prøvd.

Min mann jobbet et sted med en sjef som hadde samme menin som deg. Når min mann var ferdig på jobb, så var han ferdig. Og når sjefen rungte døgnet rundt slik at min mann til slutt skrudde av mobilen når han var hjemme, så ble han sagt opp.

Ett ord med advokaten sin og jobben var hans igjen, for sjefen hadde ikke lov til å gjøre det slik.

[AnonymBruker]

Ja du kunne jo ha prøvd.

Min mann jobbet et sted med en sjef som hadde samme menin som deg. Når min mann var ferdig på jobb, så var han ferdig. Og når sjefen rungte døgnet rundt slik at min mann til slutt skrudde av mobilen når han var hjemme, så ble han sagt opp.

Ett ord med advokaten sin og jobben var hans igjen, for sjefen hadde ikke lov til å gjøre det slik.

jøss jobbet de døgnet rundt der han jobbet? ikke verst

[origin]

jeg har alltid min på lydløs uten noen vibrering eller noe. jeg ser om folk har ringt og ringer opp igjen så snart jeg ser det. svarer på melding så snart jeg ser det. har ikke behov for å være i telefonen eller tilgjengelig hele tiden. har nok av telefoner/ringing på jobb som telefonintervjuer:p