Sjalu hund

[Gjest Sobril]

Har en cocker/puddel miks på 1 år og 4 måneder. Han er snill som dagen er lang, men ganske vilter. Hver dag får han en times mosjon samt mental stimuli i form av trening (sitt, dekk, søk etc.).

Han har bodd med meg siden jeg flyttet ut fra eks i desember i fjor, og har hele tiden vært min hund. Hjemme alene med meg er han relativt vilter (dvs - han bare MÅ løpe etter katten), men legger seg ned og sover når han har fått all nødvendig mosjon og stimuli. Når jeg imidlertid har kjæresten på besøk (som i går ble samboer) er han så oppmerksomhetskrevende at jeg nesten blir gal. Han klarer ikke å legge seg ned et sekund, og er borte hos oss hele tiden (dvs - hopper opp i sofa - som han ikke får lov til, bjeffer og er generelt innmari masete).

Jeg antar det er sjalusi, for han har alltid begynt å mase ekstra hvis vi kysser/kliner eller holder rundt hverandre. Siden kjæresten nå har blitt samboer kommer han til å være en del alene med hunden, men om sjalusien opphører av den grunn aner jeg ikke.

Er det andre her som har erfaring med sjalu hund og hvordan jeg kan jobbe med dette? Hjelper kastrering (han skal jo ikke brukes til avel - men jeg vet det er delte meninger hvorvidt dette er bra eller ikke).

Takk for svar

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd dette selv. Min hund fulgte til og med etter og satt utenfor soverommet og bjeffet da vi hadde sex...

Hun roet seg heldigvis etterhvert. Vil tro det hjelper å gi hunden mer oppmerksomhet enn vanlig, men det jeg tror er det viktigste er at samboeren din gjør en innsats for å få et godt forhold til hunden. Koser og tar den med på tur alene hver dag nå i begynnelsen. Da vil hunden forbinde vedkommende med noe positivt og da tror jeg det vil gå seg til relativt raskt:)

Gratulerer som samboer!

[Gjest Sobril]

Jeg har opplevd dette selv. Min hund fulgte til og med etter og satt utenfor soverommet og bjeffet da vi hadde sex...

Hun roet seg heldigvis etterhvert. Vil tro det hjelper å gi hunden mer oppmerksomhet enn vanlig, men det jeg tror er det viktigste er at samboeren din gjør en innsats for å få et godt forhold til hunden. Koser og tar den med på tur alene hver dag nå i begynnelsen. Da vil hunden forbinde vedkommende med noe positivt og da tror jeg det vil gå seg til relativt raskt:)

Gratulerer som samboer!

Er så sjarmerende det der altså :gjeiper:

Og takk

Foruten sjalusi, så KAN det jo også være det faktum at kjæresten min ikke er vant med hunder og at bikkja ikke vet sin plass på rangstigen (og værer sambos usikkerhet i forhold til hunder). Vi får se. Forhåpentligvis går det seg til

[Gjest Apophis]

Eg har lest at kastering ikkje bør brukes som "løsning" på adferdsproblemer fordi det faktisk kan forsterke problemet. Men eg husker ikkje heilt hvor eg leste det Eg trur dere bare må ta tida til hjelp og utøve disiplin - kanskje fjerne hunden fra situasjonen om det blir for gale. Det er selvfølgelig mulig det er som du sier også; at hunden merker at samboeren din er litt usikker og utnytter det (men eg tipper det er sjalusi). Det gjør nemlig hannbikkja mi, om noen er redd han eller usikker så prøver han å herse litt med de - han har til og med markert seg på foten til ein kamerat av sambo som var redd Hvordan er hunden når den er aleine med samboeren din?

[mysticmoo]

Dessverre kommer ikke 'uoppdragen' under gyldig medisinsk årsak for kastrering.

Be hunden gå å legge seg på plassen sin når dere vil ha fred. Forutsett at den har fått sin daglige dose mental og fysisk stimulering, kan du fint kreve at den skal være rolig.