Er det mulig...

[Gjest Bjørnsdatter]

Var på et stort kjøpesenter på fredag ettermiddag. Masse mennesker, mange butikker og høyt tempo blant både ansatte og kunder. Jeg stod inne på Glitter og kikket på juggel, da jeg plutselig hørte en skjærende kvinnestemme som skreik (fra utsiden av butikken):"Det går FAEN ikke an å gå sånn ute blant folk, du ser ut som ei HORE på håret!" Det var ikke bare jeg som snudde meg... Der stod det ei mor på ca 40, med handlevogna full og ei datter på ca 14 og venninna hennes. Mora stod altså der og skjelte ut dattera si i full offentlighet, bannet og kalte henne hore foran alt og alle (inkl. venninna, som var tydelig pinlig berørt). Det verste var at jenta så jo ikke ille ut på håret i det hele tatt! Hun hadde visst vært hos frisøren alene sammen med venninna (ja, dette fikk jeg og halve storsenteret servert på høyt volum) og fått røde striper. Ganske kult syntes jeg da... Men uansett. Denne dama ga seg ikke, men begynte å hale og dra i jenta, først for å få henne med seg til bilen, for de skulle hjem, og da "skulle mamma fikse håret hennes ordentlig, og det fikk hun ta til takke med når hun var så JÆVLIG dum!", så halte og dro hun og gav henne klar beskjed om at nå kunne hun gå rundt og se horete ut, for det var til pass for henne.

Jenta stod der helt stille under hele seansen, jeg så bare tårene trilla nedover kinnet... Fikk så sinnsykt vondt av henne der hun stod.

Hele greia bare fortsatte og fortsatte i minst ti minutter, jeg hørte på lang avstand at mora ropte hore og diverse andre ting til jenta på veien ut. De passerte meg igjen i rulletrappa, og jeg holdt på å si min hjertens mening om dette voksne menneskets dømmekraft.

Går det virkelig an å oppføre seg sånn?

[Gjest Starya]

Ja. Dessverre.

[Gjest sunshine-t]

:o Tuller du?!?!? :x A t det går an!!!! :evil:

[Gjest Bjørnsdatter]

Et spørsmål til: Er det lov å si fra til sånne folk at du synes det er ubehagelig når de oppfører seg sånn?

[Gjest sunshine-t]

Hva skal man si da. jeg skjønner hva du mener asså, men jeg hadde vært redd for hva moren hadde sagt/gjort til meg jeg.. hun hørtes jo ikke helt stabil ut da, syntes nå jeg.. men stakkars jente!!

[chimp]

Hvor er Barnevernet når man trenger dem??? Med sånn oppførsel på offentlig sted tør jeg ikke tenke på hva som foregår i 'hjemmets lune rede'....Stakkars, stakkars unger!!!

Er redd det ikke nytter å snakke til den slags folk.....Husker jeg tok mot til meg engang og sa fra til et par som sto i en pølsekiosk sammen m datteren sin og skjelte ut etter noter ekspeditrisen pga pølseprisen.... :o De så på meg som for å få medhold, og jeg ba dem kutte ut å skjelle ut ekspeditrisen....Det er ikke hun som bestemmer prisene her....Da SKREIK de til meg: Hvem FAEN har SPØRT om DIN mening!!! :o :o :o

[Gjest Primula]

Huff, stakkars jente...

Men det ikke lett å vite hva man skal gjøre i sånne situasjoner. Jeg har selv vært borti dem. Hvor mye kan man egentlig legge seg opp i andres oppdragelse og behandling av egne barn? Jeg bare spør..

[Gjest Bjørnsdatter]

I dette tilfellet var det ikke bare jenta som hadde det ubehagelig - det var faktisk mange som glodde og som tydeligvis syntes det var ekkelt å være vitne til noe sånt. Når det plager meg som person, har jeg lov å si fra da, uten at jeg er frekk? Jeg turte seriøst ikke, var redd for å bli slått rett ned. Så dama var helt rød i ansiktet og svart i øynene... Dritskummel, skal jeg si dere!

[VesleBråka]

Jeg synes nesten det er like ille at voksne mennesker står rundt og bare ser høflig på. Noen burde være såpass modige at de sier fra til moren at hennes oppførsel ikke er akseptabel! Jeg har ofte sagt fra til folk som ikke oppfører seg (og da mener jeg de som går langt over streken.. ikke vanlig dårlig folkeskikk) på en vennlig og bestemt måte at dette går ikke. Det hjelper jo ikke å synes synd på jenta.. Nordmenn må tørre å stikke seg frem mer. Tørre å stå for sine meninger. Spiller ingen rolle om foreldre har rett til å velge oppdragerstil. Det går an å si "selv om du har en dårlig dag, så er det stygt gjort å ta det ut på datteren din på den måten".

Mulig jeg er en kjeftesmelle da

[LilleBille]

Et spørsmål til: Er det lov å si fra til sånne folk at du synes det er ubehagelig når de oppfører seg sånn?

Ja det er det... om hun hører på deg derimot er jo noe helt annet...

Men moren involverte jo alle tilhørerne også .. og kunne sikkert hatt godt av en "liten" korreks på oppførsel hun også.

[Gjest Bjørnsdatter]

Det er vel en tanke bak nicket ditt

Men helt ærlig, jeg turte ikke, selv om jeg angrer nå.

[smilla1]

Det skremmer meg å se og oppleve hvor utagerende enkelte kan være ovenfor barna sine når de er ute og handler. Tenker ofte på hvordan disse barna må ha det innenfor husets fire veger

Smilla1

[Joplaya]

En kan jo bare si noe så enkelt som: synes du er fin på håret jeg - idet man går forbi. Tror det kan være nok til å sette moren ut av spill for et par sekunder.

Møkkamor :evil:

[Gjest Madam Felle]

Ikke for å forsvare denne moren i det hele tatt. Men har en følelse av at enkelte mennesker er den samme enten de er ute blant folk eller hjemme. Det du ser er slik de er, og derfor tror ikke jeg at det behøver å være verre hjemme. Det jeg synes er verre er folk som klarer å holde på sinnet til de vel er kommet hjem, og da eksploderer.

Sånn nå over til hva jeg mener om slik oppførsel. En bør og skal aldri snakke slik til sine barn uansett hvordan de ser ut. men beklageligvis er enkelte mennesker slik, og det er forferdelig å være vitne til noe slikt.

Tror neppe jeg hadde klart å holde tunga for meg selv der nei, har en lei tendens til at den løper løpsk av og til. Har snakket til folk før, og noen ganger har de blitt så forskrekket av at jeg faktisk har sagt i fra at de bare står og måper. Eller der jeg har fått så hatten passer, men som den munnrappe kjerringa jeg kan være biter det ikke noe særlig på meg.

Det verste jeg ser er folk som misshandler barn verbalt, for på mange måter er det verre enn om de hadde gitt de en lusing. ord sårer, og sitter ofte lengre enn et slag. Tro nå ikke at jeg er for at en slår barn nå da, men det er blitt forsket på det.

Å kalle sin egen datter en hore er noe av det grymmeste en mor kan si, og bare fordi hun ikke likte hårfargen hennes :evil:

Huff, blir kjempe lei meg på datteren sine vegne, og skulle gjerne ha hatt en god samtale med denne moren.

På den andre siden, hvor mye skal vi tillate oss å blande oss inn i andre menneskers liv? De gangen jeg har blandet meg inn har det vært på grunn av en av foreldrene har slått barnet i full offentlighet, og det aksepterer jeg heller ikke. At noen står og kjefter på barna sine for at de ikke lyer ol har jeg full forståelse for, og må aksepteres synes jeg. Men da er det snakk om å fortsatt være saklig når en kjefter, selv om det til tider kan være vanskelig.

For å kunne anmelde denne moren til barnevernet bør en jo først finne ut navn og adresse på personen, og det er vel ikke det letteste. Om en da ikke følger etter de, for å finne ut hvor de bor da, men da bør det vel være så alvorlig at en virkelig tror at barnet blir fysisk eller psykisk misshandlet.

[Gjest Bjørnsdatter]

En gang har jeg turt å blande meg skikkelig, det var da jeg stod i kø på en bensinstasjon, og en eldre herre med dress og slips bare måkte forbi hele køen og ropte at han skulle "bare ha" kvittering for at han hadde brukt kortet sitt ute i pumpa. Kassadama prøvde å forklare at det tok like lang tid som noe annet, så det var best om han stilte seg i kø. "Men jeg har det så travelt skjønner du!" Da sprakk jeg, for jeg så kassadama ble dritstressa av ham. "Still deg bakerst i køen du som alle andre," sa jeg. "Du er ikke noe viktigere enn meg." Dama bak disken smilte bak hånda, og gubben mumlet noe surt og gikk ut igjen...

De som er på jobb, eller som meg, at jeg ofte går på senteret der jeg jobber, og derfor kan bli gjenkjent på jobb, har ikke samme frihet til å være ærlige og direkte ovenfor folk som ikke kan oppføre seg. Man må være helt sikker på at man er privatperson når man gjør sånt. Derfor var det så utrolig deilig å si akkurat det jeg mente til den gamle mannen som var så mye viktigere enn alle andre...

[mariann]

psykisk/verbal mishandling er ofte verre en fysisk har jeg hørt..den sitter ofte mest igjen i sjela...men det gjør nok begge dele selvfølgelig.

får nesten trang til å gråte for den jenta du fortalte om..

om ikke det er tøfft nok å ver 14 fra før av...

jeg er den typen som muligens hadde slengt en kommentar eller kanskje gått og spurt venninda hennes om vilken frisør hun hadde vert med, og sagt at en sjelden ser så fine frisyrer...ikke sikkert jeg hadde turt men jeg kan bli provosert nok til det...

uff stakkers jente selvtilliten må nok vær fullstendig ødlagt av den fryktlige kjærringa...tenk å kalle datteren sin for hore

[VesleBråka]

Jeg synes ikke det gjør noe om man jobber i nærheten og kan bli gjenkjent, det er jo ikke snakk om å klikke totalt selv heller. Da jeg jobbet som bartender og servitør var jeg ofte "fast men bestemt" til gjester. De skal behandles høflig, men de bestemmer ikke alt. Og det er utrolig hvor langt man kommer hvis man bare er fast og tålmodig.

"Beklager, men du må nok stille deg i køen, :smil:"

"Jeg skjønner du har det travelt, men det har de andre også så jeg må be deg vente på tur :smil:"

"Hvis du stiller deg i køen og lar meg jobbe, så går det ganske raskt skal du se :smil:"

Med noen slike runder kan man slite ut hvem som helst.

Det kom en alkis inn på bussen en gang, foran meg satt en innvandrerdame med hestehale og sønnen hennes ved siden. Alkisen dumpet ned ved siden av meg, og begynte å trekke damen foran i hestehalen, spørre "har du så pent hår du da" og jeg så hun ikke turte å si noe. Så jeg sa rolig men bestemt til ham at "skal du sitte på buss, så må du sitte ordentlig og ikke plage folk. Det er ikke greit å ta på håret til andre mennesker på den måten". Han sluttet uten å bli sur. Sønnen foran fniste litt da, over at en gammel mann lot seg irettesette av en ungjente..