Gå til innhold

::ditt forhold til dine svigerforeldre::


Anbefalte innlegg

Skrevet

Hvordan går du sammen med svigerforeldrene dine? liker de deg? liker du dem?

Er de hyggelige å omgås og så prate med - eller er det slik du gjør bare når du må, og da helst om været og sånne ting?

Føler du at de prøver å kontrollere deg og sitt avkom - altså blander seg inn i forholdet?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

det funker veldig bra, og de er utrolig hyggelige, gjør åsså at jeg føler mer og mer at jeg har funnet den rette gutten :P

Gjest Nefertiti
Skrevet

Jeg trives sammen med mine "svigerforeldre". De er koselige og jeg tror de liker meg, for de synes hvertfall det er gøy når jeg kommer innom. Jeg liker dem hvertfall veldig godt, og synes ikke det er noe jeg må gjøre når jeg går på besøk til dem :)

De prøver overhode ikke å blande seg inn i forholdet vårt. Kan hende de kommenterer ting som angår min samboer, men ingenting som angår meg, med mindre jeg ønsker de skal det.

Gjest sexysadie
Skrevet

Jeg savner min svigerfar.

Han var en fin gubbe.

svigermor var jeg ikke så vill etter, men hun var triveligere til meg enn til dama til aAnders (min svoger) som var hennes øyensten.

den stakkars Andersdama fikk virkelig gjennomgå.

'

Skrevet

Jeg liker svigers svært godt, og vi kommer veldig bra overens.

Tror de liker meg også. Spesielt svigerfar, for han synes visst at jeg er ganske morsom :-)

Skrevet

Jeg kommer godt overens med svigers. De blander seg ikke inn i forholdet vårt på noen måte. Ikke annet enn at de bryr seg, og lurer på om noe spennende har skjedd i det siste., og om alt er bra.

Føler absolutt ikke at det noe jeg må, når vi besøker dem. Nå bor de et annet sted, så vi besøker mine foreldre oftere enn hans foreldre. Til gjengjeld sover vi i svigers hus når vi er på besøk, og det er ikke noe problem - bare hyggelig!

Skrevet

Jeg trives kjempegodt i nærheten av svigerfar, vi har bestandig noe hyggelig å prate om, bare så synd vi bor så lang ifra hverandre. Han er forøvrig gift på nytt med ei toppers dame...

Forholdet til svigermor er som tatt ut av en slags skrekkfilm om den bitre fortape mor som fikk frarøvet sin elskede sønn til ei ekkel ufyslig svigerdatter (Meg). Veldig synd, men vi er da voksne mennesker som ikke trenger å slite med hverandre. Jeg holder meg til mitt og hun med sitt.

:tunge1:

Skrevet
Forholdet til svigermor er som tatt ut av en slags skrekkfilm om den bitre fortape mor som fikk frarøvet sin elskede sønn til ei ekkel ufyslig svigerdatter (Meg). Veldig synd, men vi er da voksne mennesker som ikke trenger å slite med hverandre. Jeg holder meg til mitt og hun med sitt.

:tunge1:

:Nikke: Går det noen gang over?

Skrevet

Jeg har et veldig godt forhold til mine svigerforeldre. De er gode, snille mennesker og jeg føler meg absolutt som en del av familien. Er veldig glade i dem. Bodde faktisk hos dem et par måneder da jeg bodde på samme sted som dem på grunn av noe tull med leiligheten jeg egentlig bodde i. Da gikk min kjære på skole et annet sted så i løpet av denne perioden ble jeg godt kjent med dem.

tror ikke jeg kunne ha fått tak i bedre svigerforeldre om jeg prøvde... Ikke rart at kjæresten min ble verdens beste for å si det sånn... :hjerter: *klisseklissekliss*

Skrevet

To kjempehyggelige mennesker.

Men jeg er aldri meg selv sammen med dem.

Svigerfar er så formell hele tiden og skal ha samtalenivået høyt oppe. Som om jeg skulle sittet og snakket med kongen nesten. Diskusjonstemaet er ofte av det upersonlige også. Han vil snakke jobb, Freud, psykologi, data osv. Helst på et uformelt plan. Altså, jeg kan ikke si hva jeg mener om dusten Freud fordi nivået ligger på hva Freud står for osv osv.

Svigermor er sukkersøt. Jeg føler jeg da alltid må sitte og smile av alt og alle hele tiden.

Men det er ikke noe vondt i noen av dem. De er alltid trivelige og får meg alltid til å føle meg velkommen. Er nok det som er det viktigste!

Skrevet

Jeg trives godt med mine, selv om de er litt sære.

Og selv om svigerfar HVERT år ringer og forteller min kjære om hva han skal få til jul. "Hei, nå står jeg på Claes Olson. Vil du ha sånn eller sånn verktøykasse?"

Catzy

Skrevet

Mine er hyggelige! Men hadde kanskje sett at svigermor ikke maste så mye om at vi "aldri er der"(Vi er der like ofte som hos mine foreldre...) og at hun var litt mindre hysterisk. Men kjempe grei er hun!

Svigerfar er typisk mann som ikke har så mye å prate om med jenter - men jeg tviler aldri på at de er glad i meg og at de respekterer meg og oss!

Gjest Nabodama i.i.
Skrevet

Mine eks-svigerforeldre var omtrent som foreldrene til Raymond (Alle elsker Raymond). Ikke mye som skiller, nei!

Vi bodde ikke i nabohuset, da, men tre hus unna. Skulle nok ha vært enda lengre.

Likevel liker jeg dem, og vi har fortsatt god kontakt, selv om jeg er gift på nytt.

Mine svigerforeldre er rolige, jordnære mennesker. De har tatt i mot meg og mine to barn med åpne armer fra første dag. Det som er synd er at de bor så langt unna, men vi er der mye i ferier, så jeg føler jeg kjenner dem godt likevel.

Skrevet

Jeg kommer ikke spesielt godt overens med svigermor. Hun tilhører en annen generasjon, og mener nok min oppgave i livet er å være den snille lille fruen for hennes kjære sønn. Hovedkriteriet hennes for en god mor og kone er å holde barn og hjem rent.

Videre har vi diametralt motsatte personligheter og interessefelter.

Jeg tar det hele med ro, da. Hun bor langt vekk, og vi ser henne bare et-par tre ganger i året. Da prøver vi begge å holde en overfladisk, grei tone. Tror dette hadde blitt mye mer problematisk om vi var nødt til å se hverandre oftere.

Heldigvis har mannen min vært kjapp til å backe meg opp de få gangene hun har tråkket meg på tærne. Han har selv et relativt distansert forhold til henne.

Skrevet

Jeg fungerer sammen med svigerfamilien min, men de er helt motsatt av min egen familie og meg. Derfor blir det ofte til at vi har totalt forskjellige meninger og sånt.

Det er jo gøy diskutere, men ikke når den man diskuterer med blir sur når h*n blir motsagt og ikke er åpen for andres meninger.

Forholdet er altså ikke det beste, men etter hvert som man lærer hverandre å kjenne, så unngår man visse temaer og jatter litt innimellom.

"Heldigvis" (huff, det hørtes ikke pent ut) er ikke båndene i den familien så sterke heller. Det er sjelden at de samler familien og sånt, så jeg slipper unna slike ting.

Skulle gjerne hatt et bedre forhold til sambos familie. Har absolutt gjort mitt for at det skal bli bedre, men noen er lite samarbeidsvillige.

Om de liker meg eller ikke er jeg usikker på. Har egentlig ikke fått noen signaler om dette.

Skrevet

Mine svigerforeldre er "verdens beste". De er avslappede og hyggelige mennesker som er oppriktig interessert uten å blande seg inn. De bor ikke langt fra oss og vi er der ofte.

I et tidligere forhold hadde jeg "svigermor fra helvete" så derfor setter jeg nok desto mer pris på de svigerforeldrene jeg har i dag!

Gjest Bjørnsdatter
Skrevet

Svigermor og svigermormor kom med direktefly fra helvete da jeg var 17 - men et sted mellom 19 og 20 gjorde svigermor helomvending og er nå et av de menneskene jeg stoler mest på, selv om hun har et temperament og en logikk som ikke ligner noe når hun er sint. Svigermormor har bare blitt verre og verre.

"XXX, jeg visste ikke at du hadde så feite lår!"

"Er du gravid eller, synes magen din er blitt så stor!"

"Jeg ville i hvert fall aldri vært sammen med ei jente som ikke kan danse!"

Need I go on... :roll:

Skrevet

Svigermor er vel helt ok, hverken mer eller mindre.

Hun snakker lite med meg, så selv om jeg har vært i familien i snart 10 år så kjenner vi vel egentlig ikke hverandre så veldig godt :o .

Prøver å få i gang praten når hun er her eller vi er hos henne, men du verden for en treg materie...

Vet ikke hvor mye hun liker meg, men jeg er nok ikke favoritt svigerdattera. Til det var jeg nok alt for selvstendig da jeg kom inn i familien. En annen ting som hun ikke liker er at jeg er fra feil landsdel, i tillegg har jeg heller ikke tatt tradisjonene der jeg kom (for å bruke hennes ord) i ett og alt.

Hun blander seg eg. ikke så mye, men jeg vet ikke hva som er værst av en som aldri sier noe når hun er på besøk eller en som stadig bryr seg??

--------------------------

På den andre side så vil jeg heller ha ei svigermor som den jeg har, enn å ha ei som min mor!!

Skrevet

:Nikke: Går det noen gang over?

:murvegg: Nope.

Jeg gidder ikke lenger vise mine beste sider til noen som allerede har dømt meg nedenom og hjem på forhånd.

Skrevet

:murvegg: Nope.

Jeg gidder ikke lenger vise mine beste sider til noen som allerede har dømt meg nedenom og hjem på forhånd.

Skjønner hva du mener! Jeg velger å tro at det ikke har så mye med meg som person å gjøre, men at enkelte mødre har vanskelig for å gi fra seg gutten sin til en annen kvinne...som du beskrev tidligere her. Uforståelig for meg å at mamma ikke kan glede seg på sønnens vegne, men alle er vi jo forskjellig. :roll:

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...