Ulikheter i et forhold. bra eller problemer.....

[Gjest Donna]

Er det viktig ha mye felles med den man er sammen med?

Hva om man har ulik smak når det gjelder farger og møbler - stil generelt, politikkens viktighet, ulik musikkstil, - ja masse slikt som man støter på i hverdagen.

Hvordan takler man dette?

man kan jo ikke så lett finne en middel vei om den ene liker lyse farver og den andre liker tunge mørke farger ........eller om man har ett tv og den ene vil se nyheter og den andre sport ........

Har du mye felles med din kjære? Har dere støtt på mange sånne skjær i sjøen? Hvor er det viktig å være noen lunne lik - og når er det greit med forsjeller?

[Gjest Nefertiti]

Jeg tror ikke det er så viktig å ha MYE felles med den man er sammen med, men litt skader hvertfall ikke.

Alt handler jo om å bli enige om hvordan en ønsker å ha det, og om å gi og ta. Hvis samboeren min har sagt han vil se noe på tv, så lar jeg han gjøre det, selvom jeg hadde tenkt å se noe annet. En må ofre og en trenger jo ikke be om bråk. Vil en krangle så er det ikke noe problem å få det til. Men en må jo prøve å la være

Politikk kan jo være litt ømt tema, spesielt hvis begge har sterke synspunkter. I så tilfellet må en bare inngå en avtale om å unngå politiske diskusjoner hjemme, hvis ikke tror jeg nok ikke det ville fungert så bra.

Hvis en ikke klarer å finne en middelvei på ting, så får rett og slett den ene vise seg voksen nok til å gi seg på sitt krav.

Min samboer og jeg er like på noen punkt, ulike på noen andre, men mest like. Heldigvis har ingen av oss noen VELDIG sterke overbevisninger om noe som helst, så det fungerer godt for oss å møtes på halvveien.

[la Flaca]

Er av den oppfatning at like barn leker best! Ting går mye mer på skinner dersom man har samme utgangspunkt, og det behøver ikke bli kjedelig. Jeg og mannfolket kommer fra samme sosiale sjikt i samme by. Vi har samme syn på barneoppdragelse, politikk (stort sett), pornografi, interiør, verdisyn i forhold til karriere/ familie, pengebruk, ekteskap/ utroskap/ flørting og alt mulig annet som har betydning for forholdet.

Noen ulikheter er det selvfølgelig. Derfor har vi TV på soverommet også. Sånn at jeg kan se så mye reality-TV jeg bare vil, og han kan se 24 og western og Sport´n´! :D

[CeNedra]

Syntes det ikke har noe å si om man er ulike på mange områder, men viktig at man har et noenlunde likt livssyn. For eksempel om man er veldig positiv, virker det vanskelig å leve med noen som er meget negativ. Det samme med energinivå, en total labsabb og en energibombe. Slike ting syntes jeg er viktigere å være like angående enn andre ting som hvilken farge en liker, tvprogram, hobbier og lignende.

[Gjest Donna]

Men - om man f.eks skal flytte sammen og begge to er HELT ulike i smak når det kommer til interiør og hvor man ønsker å bo- hvordan løser man da det?

Om den ene vil ha plastdesigner møbler eller ikea møbler, og den andre trives mer i trauste møbler. Den ene vil ha lyse nøytrale vegger, den andre liker de sterke fargene som var moderne for noen år tilbake. Eller den ene liker gamle store malerier og den andre mpderne kunst. Eller den ene vil ha masse svarte høytalere og tv/stereogreier i stuen- og den andre vil ha minst mulig sånn eller iallefall kamuflere det.

Da sier det seg jo selv at her blir det problemer. Man kan ikke trives i omgivelser som man misliker grenseløst.

Jeg kunne f.eks ikke hatt en lys sofa - det er såååå upraktisk - flekker viser og en hund oppi der er ikke bra. Svarte møbler og flater liker jeg ikke - for jeg vet at da må jeg tørke støv heletiden ...... Mørke stoffer er heller ikke lurt pga hundehår ......og lyse tepper er like dumt pga skitne hundelabber eller mat som faller på gulvet ......Hvite kjøkkenskaper og benkeplater er ikke praktisk for da synes her minste sprut.....jeg liker det praktisk og koselig ...jeg liker lit rot og masse grønne planter ...jeg liker bøker i boklhyller og famliebilder. Men - noe sier meg at min kjære slett ikke deler mine tanker rundt det fleste av dette. han har sansen for svart - masse svart - og masse tøffe ungdsoms farger og møbler *ler*..........Jeg er vant med å få viljen min - han vil også ha viljen sin .....*ler* .........jaja nå har jeg med vilje overdrevet litt her da - men det er for å få frem poenget mitt.

Er det ingen som har opplevd problemer som dette? ER det virkelig så lett å etablere seg med noen ......

[CeNedra]

Man lærer jo å kompromissere..... Det gjør man jo på andre felt også, på jobben i studier og andre steder. Hvis ingen av partene gir seg eller kan kompromissere er personen uansett for sta eller egen til å leve med uansett.

[Champagne]

Da jeg bodde sammen med ex'en min var han totalt likegyldig til hvordan det så ut i leiligheten vår. Jeg fikk gjøre akkurat det jeg ville. Han pleide å erte meg og si jeg var så pyntesyk fordi jeg ville ha bilder på veggene og duk på (det enormt stygge) bordet. Så jeg lurer på hvordan det ser ut der han bor nå...

[Gjest Anonymous]

Noen ulikheter er det selvfølgelig. Derfor har vi TV på soverommet også. Sånn at jeg kan se så mye reality-TV jeg bare vil, og han kan se 24 og western og Sport´n´! :D

Grei løsning! :D