Umulig å møte noen når man er midten av 30-årene eller

[AnonymBruker]

Er det helt umulig å møte noen når man er midten/slutten av 30-årene og eldre?

Er det lettere når man er i 20-årene og rundt 30? Eller er dét å entre 30-årene som singel synonymt som evig singel?

[*Sinnataggen*]

Det er et int spørsmål. Svaret er nei.

Du må ha litt annet å vise til nå enn i tyveårne da bare hjertet bestemte. Nå må du også vise til tdannelse jobb økonomi eget hjem. Og andré ting som viser at du har kommet noen vei i livet til nå. Ikke at alt står på det, men folk er blitt voksen og tenker framtid på en annen måte.

[Reaper]

Javel, så man skal TENKE seg frem til en forelskelse senere. Oh dear...

[fullmånebrud]

Svaret mitt er: NEI!

Dette basert på egne og min bekjentskapskrets.

Men scenen forandrer seg så absolutt. Som singel 35-årig mann er sjansen for å treffe en barnløs kvinne liten. Som singel 35-årig kvinne å treffe en barnløs mann litt bedre.

Mange i denne aldersgruppen har lengre forhold bak seg, og den bagasjen det gir. Enten det er barn eller samlivslivsbrudd.

Men å treffe noen å dele livet med er absolutt ikke noen umulighet.

Selv har jeg mange venner av begge kjønn som har vært gjennom samlivsbrudd og barn, og alle bortsett fra en er nå i et forhold.

Selv gikk jeg ikke singel inn i 30-årene, men ble singel som 31-åring. Var alene etter eget valg i 6 år, før jeg følte meg klar til å date igjen. Men det har aldri manglet forespørsler om dating eller noen som har vært interessert i de 6 årene.

Når jeg etter 6 år fant ut at tiden var moden traff jeg heldigvis jack-pot på første forsøk Andre venner har datet litt før de har truffet sin "ene".

Skal være ærlig å si at jeg i starten var skeptisk til min tilkommende mann. For han var 37 og hadde aldri hatt et seriøst forhold. Hva var galt med ham?? Men for hans del var det bare det at han ventet på den ene han ville ha. Han har aldri vært ens om kunne tenke seg noe kortvarig, for seriøs for den biten.

Men tankene var der fra min side.

Å treffe kjærligheten når du nærmer deg 40 er forresten en nådegave. Du vet hva du er ute etter, og sløser ikke vekk tiden på tullete forhold slik du gjorde når du var 23 Du vet hva du er ute etter, og gidder ikke slå deg til ro med den nest beste.

[Havbris]

Vi var 33 og 34 da vi traff hverandre. Vi hadde begge et samboerskap bak oss og ingen barn. Alt klaffet fort og vi tok sats og hoppet. Er nå gift på 21 året!

[Facepainter]

Det kommer veldig mye an på hvor man bor i landet. Her i Oslo er det nesten overflod av single i 30-årene, men hadde jeg bodd i min lille hjemby så hadde nok markedet bare vært noen få prosenter av dette.

[AnonymBruker]

Jeg bor i Oslo og er 30 år. Jeg har ingen forhold bak meg, og heller ingen barn. Eller, når jeg var i begynnelsen av 20-årene hadde jeg et lite, useriøst forhold, men det ble raskt slutt. Etter det har jeg vært for meg selv, for jeg vil ikke være sammen med noen bare for å ha noen.

Jeg har rett og slett ikke møtt noen enda...

Er det vanskelig for en 30 år gammel dame å møte noen i Oslo, da?

Jeg ser veldig ung ut og holder meg veldig bra. Tenker det er derfor de i 20-årene ser meg, mens de som er i 30-årene ikke ser meg

Må vise leg når jeg kjøper alkohol...

[*Sinnataggen*]

Javel, så man skal TENKE seg frem til en forelskelse senere. Oh dear...

ikke helt slik.

hvis man begynner å falle for en partner vil man jo vite at partneren har ting på stell før man lar seg falle. iallefall viser det seg å være viktig når en kvinne skal falle for en mann.

dette er jo annerledes enn i tyveårne. iallefall i begynnelsen.

[Cata]

Kommer helt an på. Begge forholdene jeg har hatt ble innledet etter fylte 30. Det var den positive delen av det , den negative er at ingen av dem varte. Jeg ble dumpet begge gangene.

[Reaper]

hvis man begynner å falle for en partner vil man jo vite at partneren har ting på stell før man lar seg falle. iallefall viser det seg å være viktig når en kvinne skal falle for en mann.

Jepp, dette må være noe som bare gjelder for kvinnfolk, for hjernene deres fungerer helt merkelig... Menn faller mer for kvinnen selv, ikke alt rundt henne.

[AnonymBruker]

Nei og ja.

Absolutt ikke umulig å møte noen fordi om man har passert 30 år, eller sågar nærmer seg de 40. Men at det er vanskeligere enn for de i 20-årene er jeg sikker på. Naturlig nok siden mange har funnet hverandre og er opptatt, samt at mange har "bagasje/historie" som gjør en mindre attraktiv som partner. Tenker spesielt da på barn, brutt ekteskap, o.l.

[AnonymBruker]

Generelt sett bør det ikke være vanskeligere, men jo eldre vi blir, jo mer blir vi vant til egen livsstil og kan ha høyere krav til partneren.

[makkapakka]

Har møtt flere interesserte menn og mer seriøst interesserte menn etter at jeg bikka 30. SÅ livet er ikke over og du blir sittende igjen som en gammel jomfru selv om du ikke har funnet den store kjærligheten før du blir 30

[Cata]

Generelt sett bør det ikke være vanskeligere, men jo eldre vi blir, jo mer blir vi vant til egen livsstil og kan ha høyere krav til partneren.

Dessuten blir det jo færre å velge blant siden mange allerede er opptatt.